Økonomi
Innsparingen, regnestykkene, inntektssiden, gjelden og tallgrunnlaget.
252 punkter. Innenfor hvert underpunkt står innspillene i datorekkefølge, og punktene fra hvert innspill i rekkefølgen kritikk, krav, spørsmål og argument.
- Innsparingen 94
- Inntektssiden 35
- Kunnskapsgrunnlaget 35
- Investeringer 16
- Barnehagen i Flekke 13
- Frivillighet 2
- Øvrig 57
Innsparingen
-
spørsmål Det spørres om det er reelt å spare over fem årsverk ved å flytte elevene til Dingemoen.
«Er dette reelt? Over 5 årsverk spart på å flytte elevane til Dingemoen skule?»
Viser til: Agenda Kaupang 6.3 Årlige utgifter
-
spørsmål Det spørres hvordan reduksjonen i byggdrift er beregnet når bygget må driftes så lenge barnehagen er der.
«Korleis er dette talet berekna? Bygget må driftast om det er barnehage i bygget»
Viser til: Agenda Kaupang 6.3 Årlige utgifter
-
argument Bemanningen i skolene er allerede redusert og blir redusert ytterligere fra høsten 2026.
«Den er allereie redusert, og vil frå hausten 2026 bli ytterlegare redusert»
Viser til: Agenda Kaupang 5.5, Alternative løsninger
-
argument Det gir lite innsparing å flytte ungdomstrinnet på Våge.
«Lite innsparing ved å flytte Våge ungdomsskule»
-
argument Et strukturgrep må gi en viss økonomisk innsparing.
«Eit strukturgrep må genere økonomisk innsparing av ein viss grad.»
-
krav Utredningen må vurdere alternative innsparinger uten skolenedleggelse.
«Alternative innsparingar som kan gjennomførast utan skulenedlegging.»
-
krav Bygg som ikke er i bruk, bør selges.
«Selje byggg som ikkje er i bruk»
-
krav Lærerne kan utnyttes bedre ved å dele spesialfag mellom skolene.
«Betre utnytting av lærarar, mtp spesialfag? Dele mellom skulane»
-
krav Investeringer som leasingavtaler, gravemaskin, lift og Samvirke må vurderes grundig.
«Grundig vurdering av investeringer: leasingavtaler, gravemaskin, lift, Samvirke»
-
spørsmål Spør hva den faktiske gevinsten ved nedleggelse er.
«Kva er faktisk gevinst med nedlegging?»
-
spørsmål Spør om det kan synliggjøres at alle andre kutt er mulige.
«Kan man synliggjøre at alle andre kutt er mulige?»
-
spørsmål Spør hva kommunen egentlig sparer på lang sikt, og ber om at kortsiktige og langsiktige konsekvenser vurderes.
«Ta omsyn til kortsiktige og langsiktige konsekvenser … Kva sparar ein eigentleg på dette på lang sikt?»
-
argument Elevene koster like mye om de flyttes til en annen skole.
«Borna /elevar vil koste like mykje om du flyttar dei til ein ny skule.»
-
argument Antall lærere blir det samme også når elever som trenger ITO regnes med.
«Tal lærarar er det same sjølv om ein tek med dei som treng ITO»
-
spørsmål Har administrasjonen vurdert hva etablering av en privat skole i Flekke vil bety for innsparingene?
«Har administrasjonen vurdert kva konsekvensar det vil få for dei økonomiske innsparingane dersom det blir etablert ein privat skule i Flekke?»
-
krav Kommunen bør vurdere hvor sikre de beregnede innsparingene er.
«bør kommunen også vurdere: … hvor sikre de beregnede innsparingene er»
-
kritikk Flere potensielle kostnader ved nedlegging av Flekke skule er ikke med eller lite vurdert i rapporten.
«Postane er potensielle kostnadar som ikkje er med eller i liten grad vurdert i AK-rapporten.»
Viser til: Agenda Kaupang-rapporten
-
kritikk Skysskostnadene i rapporten er for lave; skyss til førskoledager og svømming kommer i tillegg, anslagsvis 120 000 kr.
«Skyss generelt Skyss førskuledagar/overgang barnehage-skule Skyss til symjing Haugland « … » 120 « … » Summen i rapp. er låg.»
-
argument Innsparingen på bemanning reduseres med anslagsvis 1,8 mill. fordi Dingemoen kan trenge flere stillinger enn rapporten legger til grunn.
«Redusert innsparingspotensiale på bemanning ved Dingemoen skule « … » 1 800 « … » Bygger på vurdering av at det kan vere behov for fleire stillingar enn lagt til grunn i rapporten. Reknar 900k per lærarstilling.»
-
argument Ny klassedeling på Dingemoen med kontaktlærer og fagarbeider koster anslagsvis 1,5 mill. i året.
«Ny klassedeling Dingemoen « … » 1 500 « … » Ein kontaktlærar + fagarbeidar Her berre ein klasse. Store kull i Flekke framover»
-
argument Rektor ved Flekke skule går ikke ned i lønn ved overføring, noe som gir 200 000 kr mindre innsparing.
«Rektor Flekke skule « … » 200 « … » Ikkje ned i lønn ved overføring»
-
argument Kommunen kan måtte kjøpe elevplasser i andre kommuner, anslagsvis 520 000 kr for fire elever.
«Kjøp av elevplassar i annan kommune? « … » 520 « … » Fleire Guddalselevar til Sande, andre til Holmedal Montessorri? Ca 130 000 per elev. 4 stk ca 520 000 0-6 elevar»
-
argument Fremmedspråklige elever blir rimeligere fulgt opp i Flekke; flytting kan koste anslagsvis 450 000 kr.
«Framandspråklege elevar Historisk mellom 15 og 25% « … » 450 « … » I Flekke vert dei sett rett inn i klasse. Nokre få får timar første året. Billeg i Flekke.»
-
argument Med disse postene (6,07 mill.) gir nedlegging av Flekke skule et tap for kommunen på 170 000 kr, før miljø- og samfunnsaspektet.
«Tap for kommunen ved å legge ned Flekke skule og då er ikkje miljø- og samfunnsaspektet med « … » 170»
-
argument Ved kjøp av elevplass med ITO eller personlig assistanse i annen kommune må Fjaler betale alt.
«Ved kjøp av elevplass og ITO i annan kommune må vi betale alt. Vert ikkje sett i gruppe slik det vert gjort i Fjaler når vi styrer det sjølve.»
-
spørsmål Hvilken beregning ligger nå til grunn for den årlige innsparingen ved å flytte elevene fra Flekke til Dingemoen, og hvor er den dokumentert?
«Hvilken beregning ligger nå til grunn for den årlige innsparingen som er oppgitt ved å flytte elevene fra Flekke til Dingemoen, og hvor er denne beregningen dokumentert?»
-
spørsmål Hvis innsparingen på undervisning bygger på kostnad per elev ved Dingemoen, hvilket regnskapsår er brukt, og hvorfor?
«Dersom innsparingen på undervisning fortsatt bygger på kostnad per elev ved Dingemoen, hvilket regnskapsår er lagt til grunn, og hvorfor er det året valgt?»
-
spørsmål Er innsparingen på 4,9 mill. kr i undervisning justert for at rettighetsbaserte ressurser følger elevene til Dingemoen?
«Er innsparingen på 4,9 mill. kr i undervisning justert for at disse ressursene følger elevene til Dingemoen, eller forutsetter beregningen at de faller bort ved flytting?»
Viser til: Utredning bærekraftig skolestruktur 2026, tabell 21 og kap. 6.1.3; R1023076 s. 10
-
argument Kommuner sparer trolig mindre enn forventet på skolenedlegging.
«kommunane truleg sparer mindre enn forventa reint økonomisk»
Viser til: Storm mfl. (2026)
-
spørsmål Hvor mange lærerstillinger regner kommunen med å spare ved å legge ned Flekke skule og eventuelt Våge ungdomstrinn?
«Kor mange lærarstillingar legg ein til grunn at ein vil spare ved å legge ned Flekke skule, og eventuelt også Våge ungdomstrinn?»
-
kritikk Agenda Kaupangs innsparing bygger i stor grad på forutsetningen om at det må bygges ny skole i Flekke hvis den skal opprettholdes.
«Denne innsparinga er i stor grad basert på forutsetningen om at det må byggjast ny skule i Flekke dersom den skal oppretthaldast.»
Viser til: Agenda Kaupang-rapporten
-
kritikk Flere potensielle kostnader ved nedlegging av Flekke skule er ikke med eller lite vurdert i rapporten.
«Postane er potensielle kostnadar som ikkje er med eller i liten grad vurdert i AK-rapporten.»
Viser til: Agenda Kaupang-rapporten
-
kritikk Skysskostnadene i rapporten er for lave; skyss til førskoledager og svømming kommer i tillegg, anslagsvis 120 000 kr.
«Skyss generelt Skyss førskuledagar/overgang barnehage-skule Skyss til symjing Haugland « … » 120 « … » Summen i rapp. er låg.»
-
argument Beløpene illustrerer den økonomiske usikkerheten ved å legge ned en skole i et område i vekst.
«Beløpa i tabellen må ikkje sjåast på som sikre kostnadar, men som ein illustrasjon av den økonomiske usikkerheita det er å legge ned ein skule i eit område i kommunen som er i vekst.»
-
argument Innsparingen på bemanning reduseres med anslagsvis 900 000 kr fordi Dingemoen kan trenge flere stillinger enn rapporten legger til grunn.
«Redusert innsparingspotensiale på bemanning ved Dingemoen skule « … » 900 « … » Bygger på vurdering av at det kan vere behov for fleire stillingar enn lagt til grunn i rapporten. Reknar 900k per lærarstilling inkl sos. utg.»
-
argument Ny klassedeling på Dingemoen med kontaktlærer og fagarbeider koster anslagsvis 1,5 mill. i året.
«Ny klassedeling Dingemoen « … » 1 500 « … » Ein kontaktlærar + fagarbeidar Her berre ein klasse. Store kull i Flekke framover»
-
argument Rektor ved Flekke skule går ikke ned i lønn ved overføring, noe som gir 200 000 kr mindre innsparing.
«Rektor Flekke skule « … » 200 « … » Ikkje ned i lønn ved overføring. Inkl. sos. utg.»
-
argument Det er høy sannsynlighet for at kommunen må kjøpe elevplasser i andre kommuner, anslagsvis 520 000 kr for fire elever.
«Kjøp av elevplassar i annan kommune? Høg sannsynlegheit « … » 520 « … » Fleire Guddalselevar til Sande, andre til Holmedal Montessorri? Ca 130 000 per elev. 4 stk ca 520 000 0-6 elevar»
-
argument Fremmedspråklige elever blir rimeligere fulgt opp i Flekke; flytting kan koste anslagsvis 450 000 kr.
«Framandspråklege elevar Historisk mellom 15 og 25% av elevane i Flekke « … » 450 « … » I Flekke vert dei sett rett inn i klasse. Nokre få får timar første året. Billeg i Flekke.»
-
argument Med disse postene (5,92 mill.) gir nedlegging av Flekke skule et tap for kommunen på 20 000 kr, før miljø- og samfunnsaspektet.
«Tap for kommunen ved å legge ned Flekke skule, og då er ikkje miljø- og samfunnsaspektet med « … » 20 « … » I tillegg kjem alt som er vanskeleg å måle i kroner, som MILJØASPEKTET»
-
argument Ved kjøp av elevplass med ITO eller personlig assistanse i annen kommune må Fjaler betale alt.
«Ved kjøp av elevplass og ITO i annan kommune må vi betale alt. Vert ikkje sett i gruppe slik det vert gjort i Fjaler når vi styrer det sjølve.»
-
krav Før skolestrukturen bygges ned bør kommunen fase investeringer, bruke areal bedre, effektivisere organisering og administrasjon, redusere konsulent-, overtids- og vikarbruk og samarbeide bedre på tvers.
«Før skulestrukturen blir bygd ned, bør kommunen fase investeringar som kan vente, bruke eksisterande areal betre, effektivisere organisering, administrasjon og sakshandsaming, vurdere dokumenterbare innsparingar i konsulent-, overtid- og vikarbruk utan å svekkje tenestene og vurdere betre samarbeid på tvers.»
-
krav Kommunen bør lage en tidfestet plan for alternativ 4 med konkrete tiltak, beregnet årlig nettoinnsparing, ansvar og faste evalueringstidspunkt.
«Slike tiltak må talfestast med same grundigheit som nedleggingsalternativa. Kommunen bør lage ein tidfesta plan for alternativ 4 med konkrete tiltak, berekna årleg nettoinnsparing, ansvar for gjennomføring og faste tidspunkt for evaluering.»
-
argument Rapporten drøfter tiltak innenfor dagens struktur, noe som taler for å prøve reversible tiltak før irreversible nedleggelser.
«Rapporten drøftar også tiltak innanfor dagens struktur, mellom anna organisering, tilrettelagd opplæring, assistentbruk og samarbeid mellom skulane (s. 65-71). Dette talar for å prøve reversible tiltak før irreversible nedleggingar.»
Viser til: Agenda Kaupang s. 65-71
-
kritikk Innsparingene ser ut til å være langt mindre enn det administrasjonen har lagt fram.
«innsparingane som er presenterte, verkar å vere langt mindre en det som administrasjonen har lagt fram.»
-
argument De langsiktige kostnadene for Fjaler er langt større enn det man sparer ved en nedleggelse.
«at dei langsiktige kostnadane for Fjaler, er langt større en det ein sparar på ei eventuell nedlegging.»
-
kritikk Det er stor usikkerhet om den faktiske innsparingen, og rapporten sier selv at den har regnet på flest mulig alternativer på enklest mulig måte.
«I AK-rapprten verkar det også vere ei stor usikkerheit knytta til den faktiske innsparinga som vil følgje av ei nedlegging av Flekke skule. Dei skriv sjølv i rapporten (s. 47) at dei har flest mogleg alternativ på enklast mogleg måte»
Viser til: Agenda Kaupang-rapporten s. 47
-
kritikk Man kan ikke regne med en faktisk innsparing på 10,9 millioner, fordi omtrent halvparten er unngåtte framtidige kapitalkostnader for lån til ny skole i Flekke.
«verkar det ikkje som ein kan rekne med ei faktisk innsparing på 10.9 millionar. Omkring halvparten av dette ser ut til vere knytta til at ein ved ei eventuell neglegging fordi ein unngår framtidige kapitalkostnadar for eit lån som er nødvendig for å bygge ny skule i Flekke.»
Viser til: Agenda Kaupang-rapporten
-
argument Forskjellen i sparte driftskostnader mellom å legge ned Flekke skule og å flytte ungdomstrinnet på Våge er ikke så stor, og alternativ 3 vurderes å ha mindre konsekvenser for folkehelse, skyss og samfunnsutvikling.
«om ein sammenliknar det ein sparar i driftskostnadar ved ei nedlegging av Flekke skule med det ein sparar ved flytting av ungdomstrinnet ved Våge til Dingemoen er ikkje forskjellane like store. Denne flyttinga (alternativ 3 i AK-rapporten), blir også vurdert som eit alternativ som har mindre konsekvensar for folkehelse/skuleskyss og samfunnsutvikling enn nedlegging av Flekke skule.»
Viser til: Agenda Kaupang-rapporten
-
krav En eventuell innsparing må vurderes opp mot konsekvensene for barn og unge og for det frivillige arbeidet.
«Ei eventuell økonomisk innsparing må også vurderast opp mot konsekvensane for barn og unge, og for det frivillige arbeidet som skaper aktivitet og fellesskap i bygda.»
-
argument En nedleggelse kan gi innsparing på kort sikt, men kan koste på lang sikt.
«Ei skulenedlegging kan kanskje gje ei innsparing på kort sikt. Men kva vil det koste på lang sikt?»
-
krav Når innsparingen bygger på å fjerne årsverk samtidig som de ansatte skal få annet arbeid i kommunen, må det avklares hvor stor del av innsparingen som faktisk kan realiseres og når.
«Dersom ein på den eine sida reknar inn ei stor innsparing ved å fjerne årsverk på Flekke, og på den andre sida seier at dei tilsette skal få anna relevant arbeid i kommunen, må vi få vite kor stor del av denne innsparinga som faktisk kan realiserast – og når.»
-
spørsmål Hva skjer med den beregnede innsparingen dersom det må tilføres flere ressurser?
«Og dersom ein må tilføre fleire ressursar – kva gjer det med den berekna innsparinga?»
-
kritikk Det eneste argumentet for å legge ned Flekke skule er å spare penger.
«Det einaste argumentet som vert brukt for å legge ned Flekke skule er nettopp for å spare pengar.»
-
kritikk Tallet om 10 millioner kroner i innsparing er svært misvisende, noe som er lagt fram for kommunedirektøren.
«Jo, det viser seg, og dette er lagt fram til kommunedirektøren, at tala er svært misvisande. Det dreiar seg ikkje om 10 millionar overhode.»
Viser til: Agenda kaupang sin rapport
-
krav Kommunen må være sikker på at tiltakene faktisk gir innsparing.
«Då må ein og vere sikre på at ein gjer tiltak som fører nettopp til innsparing og ikkje verte for ivrige etter å vise til tiltak gjennomført.»
-
spørsmål Vil kommunen faktisk spare noe vesentlig på å legge ned Flekke skule?
«Vil vi egentlig spare noko vesentleg i kroner på å legge ned Flekke skule?»
-
argument En skole skal ikke legges ned bare for å spare penger.
«Ein skule skal ikkje leggast ned KUN for å spare pengar.»
-
argument Når tallene ikke viser innsparing, er en nedleggelse likevel sentralisering og ikke sparing.
«Dersom saka dreiar seg om kommunoøkonomi og tala no er so svake, og kanskje rett og slett feil, så kan de ikkje velje å legge ned skulen for å spare pengar. … Då vil eg tørre å påstå å sei det er sentralisering.»
-
argument Med Agenda Kaupangs egen modell er det vist at kommunen sparer penger på å beholde Flekke skule.
«Arne Skaar Fismen nytta Agenda Kaupang sin eigen, enkle modell, og synte korleis ein faktisk sparar pengar på å behalde Flekke skule, dersom ein fylgjer den same utrekningsmodellen.»
Viser til: Agenda Kaupang sin modell
-
argument Ifølge Telemarksforsking er innsparingene ved skolenedleggelse svært usikre og vanskelige å påvise, og kommunene evaluerer dem ikke i etterkant.
«Dei teoretiske innsparingane er svært usikre: Nasjonal forsking viser at det er vanskeleg å påvise kortsiktige innsparingar ved skulenedlegging, og at ingen kommunar gjennomfører systematiske evalueringar i etterkant»
Viser til: Telemarksforsking rapport 931
-
argument Omstillingskostnader, skyss, investeringer på mottaksskolen og drift av et tomt skolebygg spiser ofte opp de beregnede innsparingene.
«Uforutsette omstillingskostnader, auka utgifter til skuleskyss, investeringsbehov på mottaksskulen og framtidige utgifter til sikring og drift av eit tomt skulebygg et ofte opp dei berekna innsparingane.»
Viser til: Telemarksforsking rapport 931
-
argument Med Kunnskapsdepartementets forslag om mindre grupper på 1. og 2. trinn er det vanskelig å forstå at nedleggelse gir innsparing.
«Forslaget inneber å satse på mindre grupper, meir leik, rørsle og tettare oppfølging av dei yngste elevane. Med bakgrunn i dette vert det vanskeleg å forstå at Fjaler kommune vil få ei innsparing i å legge ned Flekke skule og samle borna våre på ein større skule.»
Viser til: forslag frå Kunnskapsdepartementet om organisering av undervisning for 1. og 2. klasse
-
argument Ifølge Telemarksforsking er innsparingene ved skolenedleggelse svært usikre og vanskelige å påvise, og kommunene evaluerer dem ikke i etterkant.
«Dei teoretiske innsparingane er svært usikre: Nasjonal forsking viser at det er vanskeleg å påvise kortsiktige innsparingar ved skulenedlegging, og at ingen kommunar gjennomfører systematiske evalueringar i etterkant»
Viser til: Telemarksforsking rapport 931
-
argument Omstillingskostnader, skyss, investeringer på mottaksskolen og drift av et tomt skolebygg spiser ofte opp de beregnede innsparingene.
«Uforutsette omstillingskostnader, auka utgifter til skuleskyss, investeringsbehov på mottaksskulen og framtidige utgifter til sikring og drift av eit tomt skulebygg et ofte opp dei berekna innsparingane.»
Viser til: Telemarksforsking rapport 931
-
kritikk Det er uklart hvor mye kommunen faktisk vil spare, og om innsparingen forsvarer konsekvensene.
«stiller spørsmål ved om innsparingane ved ei nedlegging vil vere store nok til å forsvare konsekvensane. Slik vi oppfattar det, er det framleis uklart kor mykje kommunen faktisk vil spare.»
-
krav Hvis man ikke kan være sikker, bør ingenting endres før man er det.
«If you cannot be certain, then I make this humble plea: let us change nothing until we can be sure.»
-
spørsmål Kan beslutningstakerne være sikre på at endret skolestruktur sikrer økonomien på lang sikt uten å skape kostnader andre steder som undergraver innsparingen?
«Can you be certain that changing Fjaler's school structure will secure the municipality's finances in the long term, without creating costs elsewhere that undermine those savings?»
-
kritikk Det er fortsatt uklart hvor mye kommunen faktisk vil spare på en nedleggelse.
«spesielt når det framleis verkar uklart kor mykje kommunen faktisk vil spare på ei nedlegging»
-
argument Dingemoen har allerede hatt innsparinger, og det er usikkert hvor mye mer som kan spares der uten at kvaliteten svekkes.
«Dingemoen skule har allerede vært gjennom innsparinger de siste årene, og mange opplever at ressursene er strukket. Det er derfor usikkerhet knyttet til hvor mye mer som kan spares der uten at det går ut over kvaliteten på tilbudet til elevene.»
-
kritikk Det er uholdbart å legge ned skolen basert på innsparingsberegninger som i beste fall er usikre.
«meiner at det er uhaldbart om Fjaler kommune legg ned skulen basert innsparingsberekningar som i beste fall er usikre.»
Viser til: innvendingane og utrekningane frå Flekke grendelag/FAU ved Flekke skule
-
krav Kommunen må skille mellom brutto årsverk og ressurser som faktisk kan effektiviseres, med hensyn til lov- og avtalepliktige forhold.
«Det må skiljast mellom brutto årsverk og ressursar som faktisk kan effektiviserast, med omsyn til kontaktlærarfunksjonar, redusert undervisningsplikt og andre lov- og avtalepliktige forhold.»
-
krav Kommunen bør vise konkret hva et innsparingspotensial består av og hvor mye som kan tas ut uten at ressursene må følge elevene.
«Dersom kommunen meiner det finst eit reelt innsparingspotensial, bør det visast konkret kva det består av, og kor mykje som kan takast ut utan at ressursane må følgje elevane til ein annan skule.»
-
krav Kommunen bør legge fram et samlet nettoregnskap, siden ressurser delvis vil følge elevene til Dingemoen.
«Det er nettoeffekten som er relevant, ikkje berre kva som kan takast bort frå budsjettet til Flekke skule. … Ressursar vil delvis følgje elevane til Dingemoen. Kommunen bør leggje fram eit samla rekneskap som viser:»
-
argument Etter Agenda Kaupangs budsjettmodell ligger Flekke skole ikke langt unna i antall årsverk i reell drift.
«Kommunen har nytta budsjettmodellen frå Agenda Kaupang som grunnlag. Etter denne modellen ligg Flekke skule ikkje langt unna når det gjeld tal årsverk i reell drift.»
Viser til: budsjettmodellen frå Agenda Kaupang
-
argument En justering til bare barnehage og 1.–4. klasse vil trolig ikke gi nevneverdige innsparinger, bare flere ulemper.
«Ei justering til kun barnehage og 1-4.klasse vil truleg korkje gje monalege innsparingar - berre auka ulemper.»
-
argument Kostnaden ved nedleggelse er lett å regne ut, men det er umulig å regne ut hva det koster bygda, kommunen og framtida å miste skolen.
«Det er berre så synd at det er lett å rekne ut kostnaden av ei nedlegging i kroner og øre, men umogeleg å rekne ut kva det kostar å miste han.»
-
argument Det er usikkert om de reelle innsparingene svarer opp mot de sekundære kostnadene ved nedleggelse.
«Vi er usikre på om dei reelle sparingane vil svare opp mot dei sekundære kostnadane som vil oppstå ved eventuelle nedleggingar.»
-
spørsmål Hvor mye vil kommunen faktisk spare på å legge ned Flekke skule?
«Kor mykje vil kommunen faktisk spare på å legge ned Flekke skule?»
-
kritikk Det er usikkert hvor stor den reelle nettoinnsparingen blir og hvilke forutsetninger beregningene bygger på.
«Kor stor den reelle nettoinnsparinga vil vere, og kva føresetnader berekningane byggjer på.»
-
argument I 2016–2017 hadde Fjaler to flere skoler enn i dag, men færre årsverk per 100 elever, så antall skoler avgjør ikke alene kostnadsnivået.
«Kommunen har sjølv vist at talet på skular ikkje åleine avgjer kostnadsnivået. I 2016–2017 hadde Fjaler to fleire skular enn i dag, men færre årsverk per 100 elevar enn no»
Viser til: kommunedirektøren sin presentasjon på folkemøta
-
kritikk Tallet 10,9 mill. kr er ikke en innsparing i dagens budsjett.
«10,9 mill. kr har stått i høringsdokumentet, i Firda og i kommunedirektørens svar til MDG 15. oktober. Tallet er ikke en innsparing i dagens budsjett.»
-
kritikk Resten av de 10,9 mill. kan enten hentes uten nedleggelse eller er kostnaden ved et nybygg som verken foreldre eller lærere ber om.
«Resten av de 10,9 mill. kan enten hentes uten å legge ned skolen, eller er kostnaden ved et nybygg som verken foreldre eller lærere ber om.»
-
kritikk Kommunedirektøren sier tilpasningen til modellen ikke kan regnes både som tilpasning og som strukturinnsparing, men undervisningsposten står likevel uendret på 4,9 mill.
«Likevel står undervisningsposten uendret på 4,9 mill., og tilpasningen er ført opp som «x mill».»
Viser til: kommunedirektørens svar til MDG 15.10.2026
-
kritikk Det er ikke dokumentert hvor mye av den høye kostnaden per elev på Flekke som skyldes spesialundervisning, som følger eleven.
«Det er ikke dokumentert hvor mye av dette som skyldes spesialundervisning, som følger eleven. … Kommunens tidligere brev 28. september sier også at 4,9 mill. ikke er justert for spesialundervisning, som «følgjer eleven og ikkje skulen».»
Viser til: kommunens brev 28.09.2026
-
kritikk Konsulentens innsparing på 1,29 mill. på bygningsdrift gjelder drift av et nybygg som ikke finnes, siden barnehagen blir i dagens bygg.
«Barnehagen blir i dagens bygg, som driftes videre. Konsulentens innsparing på 1,29 mill. gjelder drift av et nybygg som ikke finnes.»
-
krav Kommunen bør slutte å bruke 10,9 mill. som innsparingstall og måle innsparingen mot alternativ 4, ikke mot et nybygg.
«slutte å bruke 10,9 mill. som innsparingstall og kreve at saken 19. november måler innsparingen mot alternativ 4, ikke mot et nybygg»
-
argument Med Agenda Kaupangs budsjettmodell sparer en nedleggelse av Flekke skule 1,3 mill. kr i året etter trekket i rammetilskuddet.
«Regnet med Agenda Kaupangs egen budsjettmodell sparer en nedleggelse av Flekke skule 1,3 mill. kr i året … etter trekket i rammetilskuddet.»
Viser til: Agenda Kaupang, budsjettmodell for grunnskolen (R1023076), s. 14–18
-
argument Å beholde dagens struktur og tilpasse Flekke til budsjettmodellen sparer om lag 2,5 mill. kr i året uten investering.
«Alternativ A sparer om lag 2,5 mill. kr i året mot dagens drift, uten investering.»
-
krav Kommunen må finne andre steder å kutte enn i skolen.
«Det må finnast andre stader å kutte enn i skulen og framtida.»
-
krav Kommunen bør se på alternative innsparinger og vurdere de langsiktige konsekvensene før avgjørelsen.
«Vi ber kommunen om å sjå på alternative innsparingar og vurdere dei langsiktige konsekvensane før ei endeleg avgjerd blir teken.»
-
kritikk Innsparingen tar ikke høyde for økt voksentetthet på Dingemoen hvis elevene fra Flekke flyttes.
«Det er ikkje lagt inn i økonomiinsparinga at ein skal ha meir vaksentettleik på Dingemoen når elevane frå Flekke skule evt. vert flytta.»
-
argument Innsparingen ved nedleggelse bør regnes som 2,5 eller 1,9 millioner, ikke 5,9 millioner, siden bygningsdriften ikke faller bort så lenge barnehagen blir i bygget.
«Dei to stipla, horisontale linjene syner dei innsparingstala me held oss til: 2,5 mill. kr (Agenda Kaupang, undervisningsdelen etter ny budsjettmodell; Innsynskrav 05, s. 3578) og 1,9 mill. kr (2,5 minus om lag 0,6 mill. kr i rammetilskot per skule). 5,9 mill. kr er eit brutto overslag som føreset at bygningsdrifta fell bort; det gjer ho ikkje så lenge barnehagen blir verande i bygget, og 5,9 er difor halde utanfor.»
Viser til: Agenda Kaupang; Innsynskrav 05, s. 3578; Grønt hefte 2026
-
spørsmål Kan Flekke og Våge slås sammen til én skole?
«Kan Flekke og Våge bli slått saman til éin skule?»
Inntektssiden
-
krav Kommunen må gjøre rede for de økonomiske konsekvensene av at 4–5 barnefamilier flytter, medregnet skatteinntekter og statlige overføringer.
«kva økonomiske konsekvensar fråflytting frå til dømes 4–5 barnefamiliar vil ha for kommunen … korleis dette vil påverke skatteinntekter og statlege overføringar»
-
spørsmål Hvilke inntekter og hvilken verdiskaping gir det at familier bor i Øvre Guddal?
«Kva med iinntekter ved at det bur nokon i Øvre Guddal? Kva verdiskapning som skjer i området ved at det bur familiar her?»
-
argument Våge skolekrets bidrar med store inntekter til kommunen.
«Våge Skule krinsområde bidre med store inntekter til kommunen»
-
argument Kommunen bør beholde inntekter som havbruksfondet, og det krever at folk bor i ytre Fjaler.
«Beholde inntekter frå td havbruksfonde. Må ha folk som bur i ytre Fjaler.»
-
krav Kommunen bør jobbe for økte inntekter og legge til rette for næringsliv.
«Jobbe for uka inntekter/ legge til rette for næringsliv»
-
krav Kommunen bør jobbe aktivt oppover i det politiske systemet.
«Jobbe aktivt oppover i det politiske systemet»
-
argument Færre arbeidsplasser gir anslagsvis 150 000 kr mindre i skatteinntekter.
«Færre arbeidsplassar i kommunen « … » 150 « … » 4-5 på Dingemoen/Flekke må seiast opp/slutte (ansiennitet) Mindre skatteinntekter til Fjaler kommune. Lågt rekna»
-
argument Tap av innbyggertilskudd hvis familier flytter ut eller ikke flytter inn, anslagsvis 320 000 kr.
«Innbyggartilskot « … » 320 « … » Tenkt tilfelle: Ein familie på 4 flyttar frå Guddal/Straumsnes/Flekke, og ein familie på 4 flyttar ikkje til kommunen. Innbyggartilskot varierer,men har rekna kr 40 000 pr person»
-
krav Tilskuddet for nærskole skal være lagt inn i regnestykket.
«Legg også til grunn at tilskotet for nærskule er lagt inn i reknestykket.»
-
kritikk Konsulenten har ifølge Firda erkjent at endringer i rammetilskuddet ved nedleggelse ikke er tatt med.
«vedgår konsulentfirmaet at dei ikkje har teke omsyn til endringar i rammetilskot (K.dir. sitt tal kr 700 000,-) om skulen i Flekke blir lagt ned.»
Viser til: Firda
-
kritikk Agenda Kaupang har innrømmet å ha glemt grunnskoletilskuddet i regnestykket sitt.
«I etterkant har Agenda Kaupang innrømt å ha utegløymt grunnskuletilskot i sitt reknestykke.»
Viser til: Agenda Kaupang-rapporten
-
argument Kommunen mister grunnskoletilskudd for én skole, anslagsvis 580 000 kr.
«Grunnskulestilskot « … » 580 « … » Kommunen får tilskot per skule. Mister då for ein skule»
-
argument Færre arbeidsplasser gir anslagsvis 200 000 kr mindre i skatteinntekter.
«Færre arbeidsplassar i kommunen « … » 200 « … » 4-5 på Dingemoen/Flekke må seiast opp/slutte (ansiennitet) Mindre skatteinntekter til Fjaler kommune. Lågt rekna»
-
argument Tap av innbyggertilskudd hvis to familier på fire ikke flytter til kommunen, anslagsvis 400 000 kr.
«Innbyggartilskot « … » 400 « … » Tenkt tilfelle: To familiar på 4 flyttar ikkje til kommunen. Innbyggartilskot varierer, men har rekna kr 50 000 pr person»
-
krav Kommunen bør beregne hva noen flere eller færre familier i Våge, Flekke og Dale betyr for skatt, rammetilskudd, utgiftsutjevning og marginalkostnader.
«Kommunen bør derfor rekne på kva fem, ti eller tjue familiar meir eller mindre i Våge, Flekke og Dale betyr for skatt, rammetilskot, utgiftsutjamning og faktiske marginalkostnader.»
-
argument Kommunen risikerer å tape kompetanse, arbeidsplasser og framtidige skatteinntekter dersom den sparer på skolen.
«Då risikerer vi at kompetanse, arbeidsplassar og framtidige skatteinntekter går tapt for Flekke og Fjaler. Det vil vere eit paradoks dersom kommunen sparer pengar på skulen, men samstundes svekkjer grunnlaget for vekst og framtidige inntekter.»
-
argument Nybyggerne i Flekke har tilført kommunen betydelige midler, og en stor del av kommunens økonomi har grunnlag i Flekke.
«Nybyggarane i Flekke har tilført betydelege midlar til Fjaler kommune. … Ein svært stor del av Fjaler kommune si økonomi har grunnlag i Flekke.»
-
argument Nedleggelse kan over tid gi tapt skatteinngang og lavere statlige rammetilskudd som overstiger de kortsiktige innsparingene.
«Nedlegging svekkar lokal stedsattraktivitet og tilflytting for barnefamiliar, noko som over tid kan påføre kommunen tapt skatteinngang og reduserte statlege rammetilskot som overgår dei kortsiktige kuttinnsatsane.»
Viser til: Telemarksforsking rapport 931
-
argument Nedleggelse kan over tid gi tapt skatteinngang og lavere statlige rammetilskudd som overstiger de kortsiktige innsparingene.
«Nedlegging svekkar lokal stedsattraktivitet og tilflytting for barnefamiliar, noko som over tid kan påføre kommunen tapt skatteinngang og reduserte statlege rammetilskot som overgår dei kortsiktige kuttinnsatsane.»
Viser til: Telemarksforsking rapport 931
-
spørsmål Kan kommunen risikere lavere fremtidige inntekter, og bør man heller se på økte inntekter fra tilflyttere enn på kostnader?
«kan Fjaler kommune verkeleg ta sjansen på å legge ned Flekke skule og risikere lågare framtidige inntekter og bør ein heller sjå på mogelege auke i inntekter frå tilflyttarar enn på kostnadar?»
-
argument En representativ tilflyttet familie med to barn gir kommunen et samlet årlig bidrag på om lag 485 000 kr.
«vil det samla årlege økonomiske bidraget til Fjaler kommune vere like i underkant av 500 000 kr. Her er det medrekna inntektsskatt, kommunale avgifter, eigenandel til SFO og barnehage og statlege rammetilskot.»
-
argument Hvis fem av familiene hadde bosatt seg i en annen kommune, ville kommunen fått om lag 2,5 mill. kr lavere inntekter.
«Om t.d. 5 av familiane hadde busett seg i ein anna kommune, ville dette ha gitt om lag 2,5 mill. kr i lågare inntekter til kommunen.»
-
krav Politikere og administrasjon bør arbeide for at kommunens inntekter står i stil med samfunnsoppdraget og for bedre rammevilkår fra staten og andre kilder.
«Vi oppmodar kommunepolitikarar og administrasjon til å arbeide for at kommunens inntekter står i stil med samfunnsoppdraget sitt, og arbeide for betre rammevilkår for kommunen frå statleg hald og andre finansieringskjelder.»
-
krav Fjaler bør ta initiativ til samarbeid med andre distriktskommuner om endringer i kommuneøkonomien.
«eg meiner Fjaler kommune bør ta initiativ til eit breiare samarbeid med andre distriktskommunar om endringar i kommuneøkonomien.»
-
krav Kommunene bør kreve at staten undersøker hvordan inntektssystemet kan støtte langsiktig bosetting og finansiere vedlikehold av kommunal infrastruktur.
«Kommunane bør krevje at staten undersøker korleis inntektssystemet kan støtte langsiktig busetnad og utvikling, og korleis nødvendig vedlikehald av kommunal infrastruktur kan finansierast utan at kommunane må avvikle viktige lokale tenester.»
-
krav Det bør vurderes om kommuner med særlige strukturelle utfordringer trenger mer forutsigbare finansieringsordninger.
«Det bør også vurderast om kommunar som har særlege strukturelle utfordringar, treng meir føreseielege finansieringsordningar som gir rom for langsiktig omstilling og utvikling.»
-
krav Fjaler bør kreve at staten tar en større del av ansvaret for økonomisk bærekraft i distriktskommunene.
«Eg meiner Fjaler kommune bør synleggjere denne samanhengen og krevje at staten tek ein større del av ansvaret for å sikre økonomisk berekraft i distriktskommunane.»
-
argument Distriktskommunene og utkantskolene bør ikke ta regningen for pengebruk i andre sektorer.
«det er ikkje tid no for godta at komunenokreg og utkantskulane tek rekningar for pengebruk i andre sektorar i samfunnet.»
-
kritikk Utredningen legger stor vekt på hva kommunen kan spare, men lite på hva kommunen risikerer å tape.
«Utgreiinga legg stor vekt på kva kommunen kan spare ved å redusere talet på skular, men i langt mindre grad på kva kommunen risikerer å tape.»
-
kritikk Trekket i rammetilskuddet ved færre skoler var ikke med i beregningen.
«Trekk i rammetilskuddet, som ikke var med»
Viser til: Grønt hefte 2026, s. 188 og tabell C-k
-
argument Det er ukjent om gjesteelevinntekten på 0,5 mill. på Flekke følger med til Dingemoen.
«Modellen fører 0,5 mill. i gjesteelevinntekt på Flekke. Det er ukjent om den følger med til Dingemoen.»
-
argument Med fortsatt vekst øker folketallet med de om lag 100 personene som ifølge folkemøtet trengs for å utligne budsjettunderskuddet, i løpet av tre år.
«Det vart sagt på folkemøtet at ein trong ei auke på om lag 100 personar for å utlikne den negative balansen i budsjettet. Dersom folkeveksten held fram i same takt som sidan 2019 (om lag 34 i året), vil folketalet auke med om lag 100 dei neste tre åra.»
Viser til: folkemøtet
-
argument Kommunen trenger alle skolene for å romme veksten som skal til for å få balanse i kommuneøkonomien.
«Og uansett, så treng ein alle skulane om ein skal romme den nødvendige veksten som skal til for å auke inntektene nok til at ein får balanse i kommuneøkonomien.»
-
argument Med dagens tilvekst i Flekke vil økte inntekter dekke inn en innsparing på om lag 1,9 millioner etter om lag to år.
«Så dersom me antar at ei nedlegging faktisk sparar omlag 1.9 mill, så vil me med den tilveksten me har per i dag dekke inn den innsparinga etter omlag 2 år. Dvs. 9 nye sambygdingar i Flekke kvart av dei neste to åra.»
-
argument Kommunen trenger Flekke og skolen der for å holde folkeveksten ved like slik at budsjettet kan komme i balanse på lengre sikt.
«Det er ikkje nok med berre Dale og skulen der for å kome i balanse. Me treng Flekke, og dermed skulen her også, for å halde folkeveksten ved like, slik at inntektene aukar og budsjettet kan kome i balanse over eit lengre tidsperspektiv.»
Kunnskapsgrunnlaget
-
krav Tallene må vurderes kritisk, og det må stilles gode spørsmål til rapporten.
«Vere kritisk til tala vi mottar. Stille gode spørsmål til rapporten»
Viser til: rapporten
-
argument Agenda Kaupangs utredning viste at sammenlignbare skoler hadde lavere driftskostnader med tilsvarende skoletetthet.
«Agenda Kaupanger si utgreiing viste at samanliknbare skular hadde lågare driftskostnader sjølv med tilsvarande skuletettleik som i Fjaler.»
Viser til: Agenda Kaupanger si utgreiing
-
spørsmål Kommunen bes legge fram oppdatert tabell 21 og figur 17 med tall for 2026/2027.
«Ber om at det leggast fram oppdatert "Tabell 21 - Samlede kostnader alternativ 1: Flekke til Dingemoen" og "Figur 17 - Årsverk per 100 elev skoleåret 2025-26 fordelt mellom skolene I Fjaler kommune'' med 2026/2027- tal»
Viser til: Rapport skolestruktur i Fjaler kommune - utkast til endelig rapport 08.05.2026, tabell 21 og figur 17
-
spørsmål Kommunen bes beskrive hva som ligger under fellesutgifter i tabell 21.
«Ber om at det vert beskrive kva som ligg under fellesutgifter i Tabell 21.»
Viser til: tabell 21
-
kritikk Det er flere usikkerhetsmomenter i de økonomiske beregningene i beslutningsgrunnlaget.
«Slik vi leser beslutningsgrunnlaget, er det flere usikkerhetsmomenter knyttet til de økonomiske beregningene.»
Viser til: beslutningsgrunnlaget
-
kritikk Føresetnadene for innsparingen på 5,9 mill. i Agenda Kaupang-rapporten er usikre.
«Vil understreke at i AK sin rapport er føresetnadane usikre.»
Viser til: Agenda Kaupang-rapporten
-
spørsmål Går kommunen bort fra Agenda Kaupangs arbeid som helhet eller bare fra deler av det?
«Går kommunen bort fra Agenda Kaupangs arbeid som helhet, eller bare fra deler av det?»
Viser til: folkemøtet 22. september
-
spørsmål Hvilke deler av Agenda Kaupangs arbeid legger kommunen fortsatt vekt på, og hvilke bygger den ikke lenger på?
«Dersom deler fortsatt brukes som grunnlag for innstillingen, ber jeg om at det presiseres hvilke deler kommunen legger vekt på, og hvilke den ikke lenger bygger på.»
-
spørsmål Gjelder det budsjettmodellen, beregningen av økonomiske konsekvenser ved å flytte Flekke til Dingemoen, eller begge?
«Særlig ønsker jeg å vite om det gjelder budsjettmodellen for fordeling av ressurser mellom skolene … beregningen av økonomiske konsekvenser ved å flytte Flekke skule til Dingemoen … eller begge.»
Viser til: Agenda Kaupang R1023076 (08.05.2025), kap. 5 s. 14–20 og kap. 7.2.1 s. 36–38
-
spørsmål Den nye budsjettmodellen og de nye tallene bes presentert, sammen med hvilke konsekvenser endringen i høringsfasen har for prosessen.
«Ber om at desse vert presentert i møtet, og kva konsekvensar ei slik endring i høyringsfasen har for vidare prosess.»
-
spørsmål Når blir de nye KOSTRA-tallene publisert?
«Kortid vert dei nye kostra-tala publisert?»
-
spørsmål Hvilke forutsetninger, skriftlige og muntlige, har Fjaler kommune og Agenda Kaupang blitt enige om i prosjektet?
«Kva føresetnader er det Fjaler kommune og Agenda Kaupang har blitt samde om i dette prosjektet? … føresetnader gitt både skriftleg og i munnleg form.»
-
kritikk Kommunen legger vekt på den kortsiktige innsparingen uten å vise de langsiktige konsekvensene for næringsliv, bosetting, folketall og framtidige kommuneinntekter.
«Eg reagerer på at Fjaler kommune ser ut til å leggje stor vekt på den kortsiktige innsparinga ved å leggje ned Flekke skule, utan å synleggjere dei langsiktige konsekvensane for næringsliv, busetjing, folketalsutvikling og framtidige kommuneinntekter.»
-
kritikk Å regne på hva kommunen sparer uten å vurdere hva den risikerer å tape, gir et mangelfullt beslutningsgrunnlag.
«Å rekne nøyaktig på kva kommunen kan spare, utan å vurdere kva kommunen risikerer å tape, gir eit mangelfullt avgjerdsgrunnlag.»
-
kritikk Administrasjonens beregninger ble trukket i tvil fra flere hold på folkemøtet i Flekke 22.09.
«Administrasjonen sine utrekningar vart trekte i tvil frå fleire hald under folkemøtet i Flekke 22.09.»
Viser til: folkemøtet i Flekke 22.09
-
kritikk Administrasjonen har ikke utredet et reelt alternativ 0 som viser hva som kan spares ved å optimalisere dagens struktur, og kommunestyret mangler derfor et sammenligningsgrunnlag.
«Administrasjonen har unnlate å utgreie eit reelt «Alternativ 0». Før kommunestyret kan ta stilling til nedlegging, pliktar forvaltninga å vise kva innsparingar som kan hentast ut ved å optimalisere dagens skulestruktur.»
-
krav Den økonomiske vurderingen bør også ta med skoleskyss og SFO, privatbilisme, miljø, investeringer i barnehagebygget, boattraktivitet, rekruttering og tilflytting.
«Andre relevante hensyn under økonomi kan vere forhold som skuleskyss og SFO, auka privatbilisme, miljøbelastning, framtidige investeringar i barnehagebygget, attraktiviteten til Flekke som bustadområde, rekruttering til lokale arbeidsplassar og kva konsekvensar nedlegging kan få for vidare tilflytting.»
-
kritikk Administrasjonen har ikke utredet et reelt alternativ 0 som viser hva som kan spares ved å optimalisere dagens struktur, og kommunestyret mangler derfor et sammenligningsgrunnlag.
«Administrasjonen har unnlate å utgreie eit reelt «Alternativ 0». Før kommunestyret kan ta stilling til nedlegging, pliktar forvaltninga å vise kva innsparingar som kan hentast ut ved å optimalisere dagens skulestruktur.»
-
krav Den økonomiske vurderingen bør også ta med skoleskyss og SFO, privatbilisme, miljø, investeringer i barnehagebygget, boattraktivitet, rekruttering og tilflytting.
«Andre relevante hensyn under økonomi kan vere forhold som skuleskyss og SFO, auka privatbilisme, miljøbelastning, framtidige investeringar i barnehagebygget, attraktiviteten til Flekke som bustadområde, rekruttering til lokale arbeidsplassar og kva konsekvensar nedlegging kan få for vidare tilflytting.»
-
kritikk At Fjaler driver dyrere per elev enn enkelte andre kommuner, er ikke i seg selv et argument for å spare.
«Agenda Kaupang meiner å syne at Fjaler driv dyrare per elev enn enkelte andre kommunar. At dette skal vere eit argument for å spare er ikkje naturgive.»
Viser til: Agenda Kaupang
-
kritikk Agenda Kaupangs metode og kommuneindeks er kritisert gjentatte ganger.
«Agenda Kaupangs metode og kommuneindeks er også kritisert gjentekne gongar, blant anna i Morgenbladet»
Viser til: Morgenbladet 19.12.2025, «Konsulentselskapet Agenda Kaupang må ut av den lokale kulturpolitikken»
-
kritikk Agenda Kaupang legger til grunn om lag 38 elever, mens Flekke skole nå har 46, så prognosen bør oppdateres.
«Agenda Kaupang-rapporten legg til grunn om lag 38 elevar i skuleåret 2025–2026 og eit framtidig gjennomsnitt på 35–38 elevar. Flekke skule har no 46 elevar. Eitt skuleår kan ikkje åleine dokumentere varig vekst, men avviket er tydeleg nok til at prognosen bør oppdaterast»
Viser til: Agenda Kaupang-rapporten
-
krav Kommunen bør dokumentere de økonomiske og demografiske forutsetningene for en eventuell endring.
«Vi ber kommunen dokumentere dei økonomiske og demografiske føresetnadene for ei eventuell endring.»
-
krav Elevgrunnlaget bør vurderes for hele skolekretsen, og historiske tall, kjente årskull og tilflytting bør skilles fra selve prognosen.
«Elevgrunnlaget bør vurderast for heile skulekrinsen (Flekke, Guddal, Straumsnes og omkringliggjande bygder), og historiske tal, dagens tal, kjende årskull, tilflytting og bustadopplysningar bør skiljast frå sjølve prognosen.»
-
kritikk Mange ulike tall har versert, og rapporten har tall som administrasjonen ikke tydelig forklarer, noe som har skapt rykter.
«I prosessen har mange ulike tal versert, og rapporten presenterer også ulike tal som ikkje tydeleg blir forklart av administrasjonen (Døme: 6 stillingar kan kuttast for å dekke naudsynte innsparingar). Dette har ført til at rykter har oppstått»
-
spørsmål Hvor finnes et oppdatert og fullstendig regnestykke for at Flekke består uten investeringer på noen av skolene?
«Kvar kan vi finne eit oppdatert og fullstendig reknestykke som syner resultat om Flekke består, og ein ikkje gjer investeringar på nokon av skulane?»
-
kritikk Når økonomi er hovedargumentet, må de økonomiske konsekvensene være grundig utredet, dokumentert og etterprøvbare, og det kravet er ikke oppfylt.
«Når økonomiske innsparingar er hovudargumentet for ei så omfattande endring, må det vere eit absolutt krav at dei økonomiske konsekvensane er grundig utgreidde, dokumenterte og etterprøvbare. … Etter vårt syn er ikkje dette kravet oppfylt.»
-
kritikk Det er ikke nok å vise til et beregnet innsparingspotensial uten å vise hvor sikre tallene er og hvordan ulike scenarioer påvirker resultatet.
«Det er ikkje tilstrekkeleg å vise til eit berekna innsparingspotensial utan å synleggjere kor sikre tala er, og korleis ulike scenario vil påverke resultatet.»
-
kritikk Tallene har endret seg underveis og gir ikke et tydelig svar på om kommunen sparer driftsutgifter.
«Tala har endra seg undervegs, og dei gir ikkje eit tydeleg svar på om kommunen sparar driftsutgifter ved å flytte elevar mellom skulane.»
-
kritikk Gjennomsnittsmetoden forutsetter feilaktig at hver elev som flyttes koster like mye som en gjennomsnittlig Dingemoen-elev.
«Men gjennomsnittsmetoden regner som om hver elev som flyttes, koster like mye som en Dingemoen-elev i snitt, inkludert Dingemoens egen grunnressurs og ledelse. Det gjør de ikke.»
-
argument Når alle skolene skal drives etter budsjettmodellen uansett struktur, er det modellen og ikke ett års regnskap som viser hva en nedleggelse sparer.
«Kommunedirektøren skriver at alle skolene skal drives etter modellen uansett struktur. Da er det modellen, ikke regnskapet for ett år, som viser hva en nedleggelse sparer.»
-
krav Tallgrunnlaget for økonomi, areal og elevtall må stemme, og kommunen må legge fram sikre tall for planlagt klassedeling og kutt i lærerstillinger.
«Ein må syte føre at talgrunnlaget stemmer; både økonomi, areal og elevtal. Vi må få sikre tal på planlagt klassedeling og kutt i lærarstillingar.»
-
kritikk Påstandene om at Flekke skule har for mange ansatte og for mye ITO må bygge på konkrete og etterprøvbare beregninger.
«Vi reagerer på at det gjentekne gonger blir hevda at Flekke skule har for mange tilsette og eit for høgt omfang av individuelt tilrettelagd opplæring (ITO). Slike påstandar må byggje på konkrete og etterprøvbare berekningar.»
-
krav Ressurser til ordinær undervisning, ITO og undervisningsreduksjoner for seniortiltak, kontaktlærer, IKT og andre oppgaver må holdes atskilt.
«Det må skiljast mellom ressursar til ordinær undervisning, ITO og undervisningsreduksjonar knytte til seniortiltak, kontaktlærarfunksjonar, IKT-oppgåver og andre oppgåver.»
-
krav Kommunen bør legge fram en samlet oversikt over ressursene skolen får gjennom budsjettmodellen, hva som trengs for å oppfylle elevenes rettigheter, og hvordan undervisningsreduksjoner gir behov for flere lærerårsverk.
«Vi etterlyser ei samla oversikt over kva ressursar skulen får gjennom budsjettmodellen, kva ressursar som er naudsynte for å oppfylle elevane sine rettar og korleis det blir teke høgd for at undervisningsreduksjonar blant lærarane medfører behov for fleire lærarårsverk»
Investeringer
-
kritikk Dimensjonering for 54 barnehageplasser strider mot at det ikke ventes vekst, og gir høyere investering enn 42 eller 48 plasser.
«Samsvarer ikkje med det som er skrive ovanfor med ikkje forventa vekst. I tala for kostnad vert talet 54 brukt vidare. Det krev ein større investering enn om ein brukar talet 42 eller 48.»
Viser til: Agenda Kaupang kap. 5, Flekke Barnehage
-
kritikk Investeringsbehovet i alternativ 0 er et skremmetall basert på nybygg med høy standard.
«Skremmetal som er lagt inn som nybygg med høg standard»
Viser til: Agenda Kaupang 5.5
-
kritikk Rapporten vurderer ikke en trinnvis løsning, for eksempel en tiårsplan, eller andre løsninger.
«Ikkje teke omsyn til at det kan lagast ein 10årsplan td, eller å sjå andre løysingar»
Viser til: Agenda Kaupang 5.5
-
kritikk Rapporten sier at alternativ 2 ikke krever investeringer, men 12 millioner til garderober er også en investering.
«Ingen investeringer? 12 mill. er vel òg ei investering»
Viser til: Agenda Kaupang 6.4
-
spørsmål Det spørres om det er riktig å bruke samme kvadratmeterpris for ny skole og ny barnehage.
«Her er rekna lik kvadratmeterpris på nybygg skule- og barnehage. Er det slik?»
Viser til: Agenda Kaupang kap. 5, Flekke Barnehage
-
spørsmål Det stilles spørsmål ved at kapitalkostnadene reduseres.
«Reduserast?»
Viser til: Agenda Kaupang 6.3 Årlige utgifter
-
kritikk Anslagene over kostnader til byggene er usikre, og vurderingen bør ikke begrenses til driftsinnsparing og disse anslagene.
«Vi mener at vurderingen av Flekke skule ikke bør begrenses til spørsmålet om hvor mye kommunen kan spare på driften av skolen og usikre anslag om kostnader til byggene.»
-
argument Nye garderober på Dingemoen til 12 mill. gir en årlig kapitalkostnad på anslagsvis 650 000 kr.
«Investering nye garderobar Dingemoen 12 000 000,- . Rente 4% « … » 650 « … » Årleg kapitalkostnad»
-
argument Nye garderober på Dingemoen til 12 mill. gir en årlig kapitalkostnad på anslagsvis 650 000 kr.
«Investering nye garderobar Dingemoen 12 000 000,- . Rente 4% « … » 650 « … » Årleg kapitalkostnad»
-
krav Alternativ 0 inneholder om lag 141 millioner i investeringer, så alternativ 4 må vurderes like grundig som strukturendringene.
«Alternativ 0 er heller ikkje berre dagens drift. Det legg inn om lag 141 millionar kroner i modernisering og investeringar, med om lag 7,1 millionar kroner i årlege kapitalkostnader (s. 7 og 64). Difor må alternativ 4 - dagens struktur utan større investeringar dei komande åra - vurderast på same grundige måte som strukturendringane.»
Viser til: Agenda Kaupang s. 7 og 64
-
krav Kommunale investeringer og innsparinger bør vurderes i et langsiktig samfunnsøkonomisk perspektiv på tvers av bygdene.
«vurdere kommunale investeringar og innsparingar i eit langsiktig samfunnsøkonomisk perspektiv, på tvers av bygdene»
-
spørsmål Er kommunens investeringer i Dale vurdert etter de samme prinsippene, med like grundige analyser av ringvirkninger, samfunnsnytte og framtidige inntekter?
«Fjaler kommune har investert i fleire viktige tiltak, mellom anna Nytta, Samvirke, beredskapshus, helsehus, skytebane og fotballbaner. Fleire av desse investeringane ligg i Dale. … Men er investeringane i Dale vurderte etter dei same prinsippa, med tilsvarande grundige analysar av ringverknader, samfunnsnytte og framtidige inntekter?»
-
kritikk Administrasjonen har ikke sagt hva en utbygging av Dingemoen vil koste.
«Kva kostnad ei slik utbygging vil ha, sa administrasjonen ingenting om.»
-
argument En utbygging av Dingemoen vil gi store kostnader, og nedleggelse vil sannsynligvis gi økt gjeld for kommunen.
«Det er liten tvil om at ei utbygging av Dingemoen vil medføre store kostnader for kommunen. Det er difor stor sannsyn for at nedlegging av Flekke skule vil føre til auka gjeld for Fjaler kommune.»
-
argument En nedleggelse gir betydelig økte kostnader ved Dingemoen og eventuelt et nytt byggeprosjekt med kostnadsoverskridelser.
«Men ei slik løysing vil gje andre kostnader - betydeleg auka kostnader ved Dingemoen skule og evnt ny byggeprosjekt - med kostnadsoverskridelser.»
-
argument En ny skole på Flekke koster om lag 5,4 mill. kr i året mer enn å beholde dagens struktur.
«En ny skole koster om lag 5,4 mill. kr i året mer enn alternativ A.»
Viser til: utredning 2026, tabell 13 og 19
Barnehagen i Flekke
-
spørsmål Hva er den reelle innsparingen ved å legge ned Flekke skule hvis det må bygges ny barnehage?
«Kva er den reelle innsparinga ved å legge ned skulen i Flekke, dersom ein må bygge ny barnehage?»
-
spørsmål Hva er driftskostnaden for Flekke barnehage i dag, og hva blir den ved nedleggelse av Flekke skule?
«Kva er driftskostnaden for Flekke barnehage i dag, og kva vert den ved eventuell nedlegging av Flekke skule?»
Viser til: tabell 21, 222 Drift av bygg (FDV)
-
argument Må bygget rives og ny barnehage bygges, reduseres den årlige innsparingen med til sammen 2,6 mill. i kapitalkostnader.
«Kan og nemne at dersom ein må rive bygget og bygge ny barnehage, så vert også innsparinga redusert med 2,1 millionar i rein kapitalkost frå ferdig rive bygg, klargjort tomt med VA? « … » Så totalt 2,6 mill mindre i årleg innsparing.»
-
argument Styreren i Flekke barnehage trenger mer tid som hovedansvarlig for bygget, anslagsvis 70 000 kr.
«Styrar Flekke barnehage « … » 70 « … » Vil trenge meir tid for å bli hovudadm for bygget og uteområdet. 10%? Må då erstattast i avdeling»
-
argument Barnehagen må alene dekke driftsutgifter for bygget som i dag deles, anslagsvis 200 000 kr.
«Driftsutgifter bygning « … » 200 « … » Har mange utgifter som no vert delte som barnehagen må ta; Renovasjon, kommunale avgifter, lisensar, mm. Tenkt sum»
-
argument Barnehagen må overta renhold av fellesareal som skolen betaler i dag, anslagsvis 70 000 kr.
«Reinhald « … » 70 « … » No vert fellesareal betalt av drift skule. Vil måtte utvide reinhaldsdel for barnehagen.»
-
argument Styreren i Flekke barnehage trenger mer tid som hovedansvarlig for bygget, anslagsvis 70 000 kr.
«Styrar Flekke barnehage « … » 70 « … » Vil trenge meir tid for å bli hovudadm for bygget og uteområdet. 10%? Må då erstattast i avdeling»
-
argument Barnehagen må alene dekke driftsutgifter for bygget som i dag deles, anslagsvis 200 000 kr.
«Driftsutgifter bygning « … » 200 « … » Har mange utgifter som no vert delte som barnehagen må ta; Renovasjon, kommunale avgifter, lisensar, mm. Tenkt sum»
-
argument Barnehagen må overta renhold av fellesareal som skolen betaler i dag, anslagsvis 70 000 kr.
«Reinhald « … » 70 « … » No vert fellesareal betalt av drift skule. Vil måtte utvide reinhaldsdel for barnehagen. Tenkt 10%»
-
kritikk Det er ikke regnet på de økonomiske konsekvensene for Flekke barnehage av å legge ned Flekke skule.
«Det er ikkje rekna på økonomiske konsekvensar for Flekke barnehage i høve ei nedlegging av Flekke skule, og det opplevast som at det ikkje er gitt særleg tanke heller.»
-
kritikk Kostnader til fremtidig drift, bygning, transport og investeringer i Flekke barnehage er i liten grad vurdert.
«Kostnader knytte til framtidig drift, bygning, transport og framtidige investeringar i Flekke barnehage er i liten grad vurderte.»
-
argument En like god overgang krever at barna skysses til Dale med ansatte, noe som gir økte utgifter.
«Det vil verte knytt større utgifter til å sikre ein god overgang barnehage-skule for barna i Flekke barnehage, då dei må skyssast i buss ilag med tilsette til Dale.»
-
argument Uten skolen må barnehagen alene bære utgifter til avgifter, strøm, lisenser og utstyr som i dag deles.
«Der vi i dag deler lokale og utstyr og har nokre fordelar av samlokalisering, må barnehagen då stå åleine om utgiftene, både til kommunale avgifter, straum, ulike lisensar, kopimaskin og liknande.»
Frivillighet
-
argument Dugnadsinnsats som gressklipping faller bort, anslagsvis 20 000 kr.
«Dugnadsinnsats « … » 20 « … » Td grasslått. I dag leige frå Vevang.»
-
argument Dugnadsinnsats og støtte til utstyr fra frivillige faller bort, anslagsvis 60 000 kr.
«Dugnadsinnsats Støtte til utstyr frå frivillige (private og lag og org) « … » 60 « … » Td grasslått. I dag leige frå Vevang. Dugnadsviljen er stor.»
Øvrig
-
krav Kommunen må regne ut kostnaden ved å kjøpe skoleplass i Sunnfjord for elever fra Øvre Guddal, sammenlignet med en endring av skolekretsen.
«Vi ber utvalet gjere ei konkret berekning av kostnader for kommunen ved dagens ordning der kommunen kjøper skuleplass i Sunnfjord for elevar frå Øvre Guddal, opp mot ei mogleg endring av skulekrinsen.»
-
krav Kommunen må utrede om samarbeid med nabokommuner kan gi bedre og mer kostnads- og tidseffektive løsninger for skoleplasser og skyss.
«Det bør også gjerast greie for om samarbeid med nabokommunar kan gi betre og meir kostnadseffektive og tidseffektive løysingar både for skuleplassar og skuleskyss.»
-
spørsmål Hvilket tilskudd får kommunen for skoleplassene, og hva er de reelle utgiftene i kommunebudsjettet?
«Kva tilskot får kommunen til å betale for skuleplassar og kva er kommunen sine reelle utgifter frå kommunebudsjettet?»
-
spørsmål Det spørres om renteutgifter er med i kostnadssammenligningen.
«Er renteutgifter med i dette reknestykket?»
Viser til: Agenda Kaupang 4.3
-
spørsmål Det spørres om forventet nedgang i utgifter per elev i 2026 er tatt med i regnestykket for årene framover.
«Er det teke med i reknestykket for åra framover?»
Viser til: Agenda Kaupang 4.3
-
argument Mange sammenlignbare kommuner driver dyrere enn Fjaler.
«Mange driv og dyrare»
Viser til: Agenda Kaupang 1.4
-
krav Kommunen bør arbeide for å holde sykefraværet lavt.
«Jobbe for å halde sjukefråværet lågt.»
-
krav Kommunen bør legge fram en kuttliste over lovpålagte og ikke lovpålagte tiltak, også støtteordninger som frivillighet, Fjalerhallen, kultur og Samvirket.
«Få opp kuttliste som viser også lovpålagde og ikkje lovpålagde, også tiltak som ulike støtteordningar td frivilligheitsinnsats, Fjalerhallen, kulturaktivitet, Samvirke»
-
krav Dagens assistenter kan videreutdannes, for eksempel i tilrettelagt undervisning, for å redusere kostnadene.
«Mulig å vidareutdanne dagens assistentar slik at dei får god nok kompetanse på område der vi har lite. Til dømes tilrettelagt undervisning -> for igjen å redusere kostnadane.»
-
spørsmål Er det økonomi i å legge ned Våge, og bygda?
«Er det økonomi i å legge ned Våge, og bygda?»
-
argument Det er lettere å dekke vikarbehov med barne- og ungdomsskole samlet.
«Lettare å fylle vikarbehov med barne- og ungdomsskule samla»
-
krav Utredningen må vurdere kostnadene til busstransport.
«Kostnader knytte til busstransport.»
-
spørsmål Spør om kommunens økonomiske prioriteringer er riktige.
«God økonomisk styring- er prioriteringane rett?»
-
spørsmål Spør hva nytten av Nytta er.
«Kva er nytta av Nytta?»
-
spørsmål Spør hvor mye kommunen har brukt på Agenda Kaupang.
«Hvor mye penger har kommunen brukt på Agenda Kaupang?»
-
argument Det er mulig å flytte bare 5.–7. klasse.
«Mulig å flytte kun 5-7 klasse»
-
krav Når en skole svekkes eller forsvinner, må kommunen regne med mer enn sparte driftskroner, også busetting, frivillighet, tilhørighet og rekruttering til næringslivet.
«Når ein skule blir svekka eller borte, må kommunen derfor rekne på meir enn sparte driftskroner. Busetjing, frivilligheit, tilhøyrsle og rekruttering til næringslivet må også med.»
-
krav Fjalers gjeldstall må sammenlignes med KS sin anbefaling om netto lånegjeld etter samme definisjon.
«KS tilrår generelt at netto lånegjeld, fråtrekt ubundne investeringsfond, ikkje overstig 85 prosent av driftsinntektene. … Fjaler sine tal må samanliknast etter same definisjon.»
Viser til: KS, «Nytt verktøy for stø økonomisk kurs», 12.06.2025
-
krav Kommunen bør legge fram en sammenlignbar økonomisk vurdering av alternativ 4 og strukturendringene, med investeringer og oversikt over hvilke kostnader som er medregnet i innsparingen.
«Ei samanliknbar økonomisk vurdering av alternativ 4 og strukturendringane, med nødvendige investeringar og ei oversikt over kva kostnader som allereie er medrekna i den berekna innsparinga.»
-
argument Kostnadsnivået kan ifølge Agenda Kaupang ikke forklares av skolestrukturen alene.
«Agenda Kaupang slår fast at kostnadsnivået ikkje kan forklarast av skulestrukturen åleine (s. 6).»
Viser til: Agenda Kaupang s. 6
-
argument En innsparing i skoledriften kan bedre budsjettbalansen, men også svekke forutsetningene for utviklingen kommunen ønsker.
«Ei innsparing i skuledrifta kan betre budsjettbalansen, men også svekkje føresetnadene for den utviklinga kommunen ønskjer.»
-
argument Lånegjelden var 497,9 millioner ved utgangen av 2024, og renter og avdrag utgjorde om lag 34,6 millioner.
«Årsrekneskapen for 2024 viser ei samla lånegjeld på 497,9 millionar kroner ved årsskiftet, der 487,8 millionar gjeld eigne investeringar og 10,1 millionar vidareutlån. Renteutgifter og ordinære avdrag i driftsrekneskapen utgjorde til saman om lag 34,6 millionar kroner.»
Viser til: Årsrekneskap 2024, økonomisk oversikt s. 2 og note 9 s. 17
-
argument Gjeldsnivået forklarer en del av det økonomiske presset, men avgjør ikke alene hvilke tjenester som bør kuttes.
«Gjeldsnivået forklarer ein del av det økonomiske presset, men avgjer ikkje åleine kva tenester som bør prioriterast for kutt.»
-
spørsmål Har Fjaler kommune råd til de langsiktige virkningene av en nedleggelse?
«Har Fjaler Kommune verkeleg råd til dette?»
-
krav Kommunen bør samarbeide med lag og frivillige organisasjoner for å redusere driftskostnader og styrke økonomien.
«Samarbeide med lag og frivillige organisasjonar for evt. å redusere driftskostnader, styrkje økonomien og halde oppe lokalt engasjement.»
-
krav Kommunen må vise de reelle økonomiske konsekvensene av alternativene på kort og lang sikt.
«Samtidig må kommunen synleggjere dei reelle økonomiske konsekvensane av dei ulike alternativa, både på kort og lang sikt.»
-
krav De økonomiske vurderingene bør skille mellom engangskostnader, driftskostnader, innsparing i bemanning, skyss, investeringer ved mottakerskolene, SFO, framtidig bemanningsbehov og investeringsbehov.
«Dei økonomiske vurderingane bør skilje mellom: … eingongskostnader … årlege driftskostnader … venta innsparing i bemanning … kostnader til skuleskyss … investeringar og tilpassingar ved mottakarskulane … konsekvensar for SFO … framtidige behov for bemanning og kompetanse … investeringsbehov ved skulane som skal bestå.»
-
krav De økonomiske vurderingene bør vise utviklingen over tid og forutsetningene for beregningene.
«Dei økonomiske vurderingane bør også vise korleis tala utviklar seg over tid, og kva føresetnader som ligg til grunn for berekningane.»
-
argument En løsning som gir innsparing på kort sikt, er ikke nødvendigvis den mest bærekraftige på lengre sikt.
«Ei løysing som gir innsparing på kort sikt, treng ikkje nødvendigvis vere den mest berekraftige på lengre sikt.»
-
argument Det er vanskeligere å regne på hva en bygd kan tape enn på hva en nedleggelse kan spare.
«Det er kanskje lett å tru at ein kan spare ved å leggje ned ein skule. Det er langt vanskelegare å rekne på kva ei bygd kan tape.»
-
krav Når gjeld og rentekostnader gir behov for innsparing, bør kommunen vurdere helheten og ikke bare kutte i tilbudet i en bygd med vekstpotensial.
«Når høg gjeld og rentekostnader fører til behov for innsparing, bør kommunen vurdere heilskapen – ikkje berre kutte i tilbodet i ei bygd som har potensial for vidare vekst.»
-
kritikk Den økonomiske vurderingen, som er hovedvurderingen i rapporten, er omstridt og bør være sikrere.
«Tydeleg at denne er omtvista i lys av andre innspel, folkemøte og mediaoppslag. Vi stiller oss kritisk til vurderinga, og presiserer at ein bør vere rimeleg trygg på vurdering her ettersom denne er antatt å vege tyngst for administrasjon.»
Viser til: AK-rapport
-
krav Hele regnestykket må fram før en så irreversibel avgjørelse tas.
«Men når ein vurderer ei så omfattande og irreversibel avgjerd som å leggje ned ein skule, meiner vi at heile reknestykket må fram.»
-
kritikk Den økonomiske vurderingen, som er hovedvurderingen i rapporten, er omstridt og bør være sikrere.
«Tydeleg at denne er omtvista i lys av andre innspel, folkemøte og mediaoppslag. Vi stiller oss kritisk til vurderinga, og presiserer at ein bør vere rimeleg trygg på vurdering her ettersom denne er antatt å vege tyngst for administrasjon.»
Viser til: AK-rapport
-
argument Spørsmålet om Flekke skule handler om mer enn tall i et regneark, nemlig hva slags kommune man vil være.
«Difor handlar diskusjonen om Flekke skule om langt meir enn tal i eit kommunalt rekneark.»
-
argument Kommunen hadde råd til grendeskoler da økonomien var mye trangere enn i dag.
«Det er ikkje til til å forstå at Noreg/Fjaler kommune hadde råd til ha grendeskular i tider då økonomien var mykje trongare enn den er i dag»
-
argument Presset for gode nok økonomiske rammer må legges et annet sted enn på de yngste elevene.
«presset for gode nok økonomiske rammer må leggjast ein annan stad enn på dei yngste elevane våre.»
-
argument Rektor kan gå inn i undervisning og vikardekning slik at fravær ofte løses uten ekstern vikar, en verdi som ikke synes når rektorstillingen bare ses som administrativ kostnad.
«Rektor kan ved behov gå inn i undervisning og vikardekning, slik at fråvær ofte kan løysast utan ekstern vikar. Dette er ein driftsmessig verdi som ikkje er synleg når rektorstillinga berre blir sett på som administrativ kostnad.»
-
krav Kostnader som flyttes fra kommunebudsjettet til andre aktører, må synliggjøres.
«Kostnader som blir flytta frå kommunebudsjettet til andre aktørar, må synleggjerast.»
-
krav Det må samtidig arbeides med nøktern drift, vedlikehold og effektiv organisering av undervisningen.
«Det må samtidig arbeidast med nøktern drift, vedlikehald og effektiv organisering av undervisninga.»
-
argument Lavere undervisningsutgifter for kommunen kan gi lengre reisevei for barna, økte skysskostnader for fylkeskommunen og en mer krevende hverdag for familiene.
«Kommunen kan redusere utgiftene til undervisning, men barna kan få lengre reiseveg, fylkeskommunen kan få auka skysskostnader, og familiane kan få ein meir krevjande kvardag.»
-
argument Den samlede samfunnsøkonomiske gevinsten er lavere enn den samfunnsøkonomiske kostnaden.
«Den samla samfunnsøkonomiske gevinsten slik eg ser det vere lavere enn den samfunnsøkonomiske kostnaden.»
-
argument Faren for ROBEK kan ikke alene begrunne alle kortsiktige innsparingstiltak.
«Faren for ROBEK kan ikkje åleine vere eit argument for å gjennomføre alle kortsiktige innsparingstiltak.»
-
kritikk Det er usikkert hvilke økonomiske konsekvenser nedleggelse får for mottakerskolene når det gjelder kapasitet, bemanning, tilrettelegging og investeringer.
«Kva økonomiske konsekvensar nedlegging vil få for mottakarskulane, mellom anna knytt til kapasitet, bemanning, tilrettelegging og investeringar.»
-
kritikk Det er usikkert hvilke kostnader kommunen fortsatt vil ha til skolebyggene etter en nedleggelse.
«Kva kostnader kommunen framleis vil ha knytt til skulebygga etter ei nedlegging.»
-
kritikk Det er usikkert hvordan endringer i elevtall, bosetting og framtidige behov kan påvirke innsparingen.
«Korleis endringar i elevtal, busetjing og framtidige behov kan påverke innsparinga.»
-
kritikk Det er usikkert hvilken økonomisk risiko kommunen tar hvis forutsetningene ikke slår til.
«Kva økonomisk risiko kommunen tek dersom føresetnadene ikkje slår til.»
-
krav Kommunestyret må vite hvor stor og hvor sikker den reelle innsparingen er, og hva kommunen risikerer å tape på kort og lang sikt.
«Kommunestyret må vite kor stor den reelle innsparinga kan bli, kor sikker den er, og kva kommunen risikerer å tape på kort og lang sikt.»
-
krav Kommunen må vurdere de samlede samfunnsøkonomiske konsekvensene, ikke bare kortsiktige innsparinger i skolebudsjettet.
«Kommunen må vurdere dei samla samfunnsøkonomiske konsekvensane, ikkje berre kortsiktige innsparingar i skulebudsjettet.»
-
argument Høy trivsel, lav turnover og lavt sykefravær ved Flekke skule gir mindre behov for vikarer og nyrekruttering, og er en relevant økonomisk faktor.
«Høg trivsel, låg turnover og lågt sjukefråvær ved Flekke skule gir mindre behov for vikarar og nyrekruttering, og er ein relevant økonomisk faktor.»
-
argument Høy gjeld viser at kommunen må spare, men ikke hvor mye en nedleggelse sparer.
«Men gjeldsgraden sier at kommunen må spare, ikke hvor mye en nedleggelse sparer.»
-
kritikk Store investeringer i Dale sentrum har gitt høy lånegjeld og høye driftsutgifter, og nå er det utkantene som får regningen.
«Kommunen har over fleire år gjort store investeringar i Dale sentrum, beredskapshus, Millionsluket Samvirke og heilt ny 1-10 skule etter først å ha fiksa opp ungdomsskulen og lagt den ned, ikkje rart lånegjelda og driftsutgiftene er høge. … Men no er festen slutt og kven får rekninga, jau sjølvsagt utkantane, kven ellers?»
-
spørsmål Hvorfor er det ikke budsjettert med skoleskyss til Sande skule når Flekke skal legges ned og reisetiden til Dale er for lang?
«Kvifor er det ikkje budsjettert med utgifter til skuleskyss til Sande Skule, når ein vil at Flekke skule skal nedleggast og ein er av den oppfatning det vert for lang reisetid til Dale? Dette må takast med.»
-
kritikk Det er et misforhold mellom påstanden om at Flekke skule er overbemannet og at kommunen samtidig har tilført skolen flere personalressurser.
«Vi meiner det er eit tydeleg misforhold mellom kommunen sin påstand om at Flekke skule er overbemanna, og det faktum at kommunen samstundes har tilført skulen fleire personalressursar.»
-
krav Avvik mellom budsjettmodellen og faktisk bemanning må forklares av kommunen, som har ansvaret for bemanningen, og ikke framstilles som et problem de ansatte har skapt.
«Det er kommunen som har ansvaret for bemanning og ressursfordeling. Eventuelle avvik mellom budsjettmodellen og faktisk bemanning må difor forklarast av kommunen, ikkje framstillast som eit problem dei tilsette ved Flekke skule har skapt.»
-
krav Det savnes informasjon om hvordan budsjettet til Dingemoen skule blir påvirket av alternativene.
«Korleis budsjettet til Dingemoen skule vil bli påverka av dei ulike alternativa.»
-
spørsmål Hvor mye penger får Dingemoen hvis Flekke legges ned, og blir budsjettet større enn før?
«Kor mykje pengar får Dingemoen dersom Flekke blir lagt ned? … Får Dingemoen meir pengar, eller blir det like mykje som før?»