Hva visste kommunen, og når?

Arne Skaar Fismen · 1. oktober 2026

Innbyggerne i Fjaler er bedt om å si sin mening om å legge ned Flekke skule. Grunnlaget er et tall: at kommunen kan spare rundt ti millioner i året. Denne tidslinjen viser hvordan tallet ble til, hva kommunen selv visste underveis, og hvorfor jeg mener prosessen ikke holder mål.

Jeg har skilt mellom hva som skjedde, med lenke til kilden, og min kommentar. Du kan sjekke det første selv. Det andre er min vurdering.

Kommunen Konsulenten (Agenda Kaupang) Innbyggere Presse
  1. 19. desember 2024Kommunestyret

    Kommunestyret setter av penger – og ber om at skolestrukturen opprettholdes

    Kommunestyret setter av inntil 1 million kroner til ekstern hjelp med innsparing og omstilling (sak 106/24). Samtidig vedtar kommunestyret:

    Det er særs viktig at valt konsulentselskap også har spisskompetanse innan oppvekstsektoren. Kommunestyret ønskjer at prosessen fokuserer på effektivisering av drift og at ein har som mål om å oppretthalde skulestrukturen.

    Punktet om skolestrukturen ble vedtatt mot 4 stemmer. Saken viser også til prinsippene for innsparing fra juni 2024 (sak 57/24). Ett av dem er at innsparing skal skje

    meir i dei tenestene som kan styrast gjennom planar og vedtak enn i tenester der lovverk og brukarar gir premissar.

    Kilde: Saksframlegg og vedtak, sak 106/24 «Status og plan for vidare arbeid med innsparing 2025».

    Min kommentar

    Utgangspunktet var klart: effektivisere driften, med mål om å beholde dagens skoler. Kommunestyret pekte også på at innsparing bør skje der kommunen selv styrer kostnadene, ikke der lov og brukernes rettigheter bestemmer. Spesialundervisning etter vedtak er nettopp en slik kostnad.

  2. Vinteren 2025Kommunen

    Kommunen bestiller en budsjettmodell for skolene

    Kommunalsjef for oppvekst gir Agenda Kaupang i oppdrag å lage en budsjettmodell: en fast regel for hvordan pengene skal fordeles mellom de tre skolene. Rapporten skal også se på hva det vil koste å endre skolestrukturen. Dataene samles inn i februar og mars 2025.

    Oppdraget betales av løyvingen fra desember. Rapporten kaller strukturberegningen Plan B i denne utredningen (kap. 7), men forklarer ikke hvorfor det er med. I september 2026 skriver kommunen:

    Estimatet for skulestruktur var eit anslag som kommunen bad om for å få eit bilete på strukturkostnadane.

    Kilde: Budsjettmodellen, forord (s. 2) og kap. 7 (s. 23); kommunens brev 28.09.2026 (ref. 26/1491-1).

    Min kommentar

    Kommunestyret hadde bedt om effektivisering med mål om å beholde dagens skoler. Budsjettmodellen er et verktøy for nettopp det. Likevel ba kommunen samtidig om å få regnet på nedleggelse av Flekke. Rapporten forklarer ikke hvorfor. Jeg undrer meg over hvem som ba om det, og hvorfor, når det politiske målet var det motsatte.

    Det er i denne rapporten det første innsparingstallet dukker opp.

  3. 8. mai 2025Konsulenten

    Budsjettmodellen leveres: «9,7 millioner» – og «2,5 millioner»

    Rapporten anslår at det er 9,7 mill. kr billigere i året å flytte elevene fra Flekke til Dingemoen enn å modernisere alle tre skolene. Men den skriver tre andre ting samtidig:

    Dette er ikke en full utredning av skolestruktur. (s. 5)
    Med ny budsjettmodell vil besparelsen innenfor undervisning bli omtrent 2,5 mill kroner. (s. 38)
    Bruken av individuelt tilrettelagt opplæring ser ut til å være uavhengig av skolestørrelse. (s. 10)

    Kilde: Budsjettmodell for grunnskolen, R1023076.

    Min kommentar

    Allerede i mai 2025 hadde kommunen et anslag fra sin egen konsulent: med modellen er undervisningsinnsparingen omtrent halvparten av det regnskapet viser. Konsulenten skrev også at spesialundervisning (ITO) ikke henger sammen med hvor stor skolen er, altså at den ikke blir billigere av å flytte elevene. Ingen av delene får betydning når innsparingen regnes ut i 2026: anslaget på 2,5 mill. er ikke nevnt, og spesialundervisningen er regnet med som om den kan spares.

  4. Skoleåret 2025/26Kommunen

    Budsjettmodellen tas i bruk – men treffer ikke Flekke

    Kommunen bruker modellen i budsjettet fra skoleåret 2025/26. Modellen hadde regnet ut at Flekke skulle koste 7,6 mill. i 2025. Regnskapet for 2025 endte på 9,8 mill., men første halvår ble budsjettert på den gamle måten.

    I 2026, det første hele året med modellen, har Flekke så langt et merforbruk på om lag 2 mill. kroner utover budsjett, ifølge kommunen.

    Kilde: kommunens brev 28.09.2026 (ref. 26/1491-1); budsjettmodellen tabell 14; utredningen 2026 tabell 19.

    Min kommentar

    Et avvik på rundt 2 millioner på én liten skole, to år på rad, bør forklares: hva gikk pengene til? Hvis det skyldes vedtak om spesialundervisning og assistent for enkeltelever, følger kostnaden med elevene uansett hvilken skole de går på. Kommunen har ikke forklart avviket offentlig. Tallene for 2026 kommer i rapporten for 2. tertial 15. oktober.

  5. 6. november 2025Formannskapet

    Formannskapet gir muntlig oppdrag om å utrede skolestrukturen

    Etter et kveldsmøte om budsjettet 5. november gir formannskapet kommunedirektøren i oppdrag å utrede dagens og alternativ skolestruktur. Oppdraget blir gitt muntlig i møtet.

    I løpet av november sender administrasjonen ut informasjon til foreldre, FAU og elevråd, og en forespørsel om konsulenttjenester. Det holdes folkemøter i Flekke 30. november og på Våge 8. desember. Alt dette skjer før kommunestyret har vedtatt noe mandat.

    Kilde: Saksframlegg sak 074/25, «Mandat for arbeidet med utgreiing av skulestruktur» (02.12.2025); høringsdokumentet, kap. 2.3.

    Min kommentar

    Knapt ett år etter at kommunestyret vedtok at målet var å beholde skolestrukturen, snus retningen med et muntlig oppdrag i formannskapet. Konsulenter forespørres og foreldre informeres før kommunestyret har tatt stilling.

  6. 24. november 2025Innbygger

    Jeg ber om innsyn i kostnadene til spesialundervisning per skole

    Jeg ber om innsyn i kommunens regnskap og ressursbruk knyttet til individuelt tilrettelagt opplæring (ITO), fordelt på hver skole, for de tre siste årene.

    Kilde: kommunens svar 08.12.2025 (ref. 25/1834-2), som viser til brevet mitt 24.11.2025.

    Min kommentar

    Jeg spurte fordi jeg mistenkte at mye av det som får Flekke til å se dyr ut, er hjelp til enkeltelever. Den hjelpen forsvinner ikke om skolen legges ned.

  7. 2. desember 2025Kommunedirektøren

    Saksframlegget: «resterande meirutgifter skuldast ein kostnadskrevjande struktur»

    Kommunedirektøren legger fram mandatet for kommunestyret. Saksframlegget skriver:

    Administrasjonen har fram til no forhaldt seg til kommunestyre sitt vedtak frå den 19.12.24 […] mål om å oppretthalde skulestrukturen.
    Innan oppvekst er kostnadsnivået redusert frå om lag kr 14 mill. til kr 5 mill., mellom anna gjennom ny budsjettmodell […]. Resterande meirutgifter skuldast ein kostnadskrevjande struktur.

    Kilde: Saksframlegg sak 074/25.

    Min kommentar

    Kommunen skriver selv at merutgiftene i oppvekst er redusert fra 14 til 5 millioner, nesten to tredjedeler, innenfor dagens skolestruktur, blant annet med budsjettmodellen. Det viser at store innsparinger var mulig uten å legge ned skoler.

    Når hele den gjenværende merutgiften er 5 millioner, er det påfallende at nedleggelse av én skole med 38 elever skal gi 4,9 millioner bare i undervisning. Det er nesten hele beløpet.

    Påstanden om at resten skyldes strukturen, står uten noen analyse bak. Konsulentens egen rapport fra mai 2026 sier noe annet: kostnadsnivået ikke bare kan forklares med skolestrukturen, fordi flere kommuner med like små eller mindre skoler driver billigere. Og administrasjonen visste at spesialundervisning og assistenter styres av enkeltvedtak og ikke kan skilles ut av regnskapet. Det skrev de til meg seks dager senere.

  8. 8. desember 2025Kommunen

    Kommunen svarer: vi kan ikke skille ut disse kostnadene

    Kommunen skriver fire ting i svaret:

    Vedkomande lønsressursar for pedagogar knytt til ITO … så har vi ikkje i budsjettet trekt ut spesifikt dette. Difor kan vi ikkje gje deg rekneskapstal for dette.
    Ressursane har vore tildelt utfrå uttalt behov i sakkunnige uttaler frå PPT og rektor sine vedtak.
    … alle desse [assistent]stillingane er oppretta til elevar med særskilte behov.
    Modellen seier ikkje noko om innsparing.

    Tall per skole gis ikke, med henvisning til taushetsplikt: noen skoler har under fem elever med vedtak, og da kan elevene kjennes igjen. Jeg får bare tall for hele kommunen.

    Kilde: kommunens brev 08.12.2025 (ref. 25/1834-2) med vedlegg: GSI-tall 2022–2025 og lønn til assistenter 2023–2025.

    Min kommentar

    Her står det svart på hvitt: pengene til spesialundervisning og assistenter følger elevenes behov, og kommunen kan ikke skille dem ut av regnskapet. Mitt anslag ut fra kommunens egne tall er at dette utgjør nær halvparten av undervisningsbudsjettet: ca. 14 mill. til lærertimer for spesialundervisning og språkstøtte, og ca. 14 mill. til assistenter, av ca. 59 mill. totalt. Likevel er det nettopp regnskapet som senere blir brukt til å regne ut innsparingen.

    Tall per skole ble holdt tilbake på grunn av taushetsplikt. Men konsulentens rapport fra mai 2026 publiserer spesialundervisning per skole (figur 17).

  9. 11. desember 2025Kommunestyret

    Kommunestyret vedtar mandatet – med fire tillegg

    Kommunestyret vedtar mandatet (sak 074/25). Tre alternativer skal utredes: hele Flekke til Dingemoen, Flekke 5.–7. trinn til Dingemoen, og Våge 8.–10. trinn til Dingemoen. AP, SV, V og MDG får vedtatt fire tillegg:

    Før utgreiingsarbeidet vert sett i bestilling skal kommunedirektøren legge fram orientering til styringsgruppa om kor vidt endring i skulestruktur vil utløyse klassedeling.
    Styringsgruppa skal legge fram bestilling om teknisk tilstandsrapport av bygningsmassen.
    Konsekvensar for barnehage i Flekke om skulen vert lagt ned skal vere ein del av rapport.
    Mandatet for utgreiing skal også innehalde utgreiing av kostnadsreduksjoner på Dingemoen. (vedtatt samrøystes)

    Kilde: Møteprotokoll kommunestyret 11.12.2025.

    Min kommentar

    Det siste punktet ble vedtatt av et samlet kommunestyre. Konsulentens utredning fra mai 2026 har likevel ingen analyse av kostnadsreduksjoner på Dingemoen. Kommunedirektøren svarer i høringsdokumentet med en halv side uten tall: Dingemoen har alt hatt størst reduksjon, flere kutt vil gå ut over kvaliteten, og einskildskular ikkje må handsamast særskilt. I samme avsnitt trekkes det fram at en elev på Flekke koster dobbelt så mye som en elev på Dingemoen.

    Orienteringen om klassedeling ble gitt muntlig i styringsgruppa og er ikke protokollført. Det ble ikke laget noen skriftlig orientering til styringsgruppa om en flytting vil utløse nye klasser, altså om det trengs flere lærere på Dingemoen. Styringsgruppa kalte det selv klassedeling og bemanningskonsekvensar.

    Svaret fantes allerede. Budsjettmodellen fra 2025 skriver at flyttingen vil utløse ekstra klasse på enkelte trinn ved Dingemoen, på opptil fire trinn. Hver ekstra klasse koster lærertimer og spiser av innsparingen. Utredningen fra 2026 nevner det ikke.

  10. 8. januar 2026Styringsgruppa

    Konsulent velges og bestillingen skjerpes – med løfter om åpenhet

    Styringsgruppa velger Agenda Kaupang og justerer bestillingen slik at den eksplisitt omfattar blant annet:

    Ei tidleg orientering til styringsgruppa om klassedeling og bemanningskonsekvensar av dei tre alternativa og dagens struktur, før detaljert utgreiing vert sett i gong.
    Eige delkapittel som konkretiserer moglege kostnadsreduksjonar på Dingemoen skule, innanfor både drift, bemanning og arealbruk, uavhengig av kva strukturalternativ som vert valt.

    Samtidig vedtas prosjektplanen. Den peker selv på risikoen for manglande tillit i prosessen og lover blant annet å:

    Sikre openheit om metode, kriterium og datagrunnlag som vert brukt i utgreiinga.
    Sikre at medverknad skjer tidleg nok til å påverke, ikkje berre kommentere ferdige forslag.
    Tydeleg skilje mellom fagleg utgreiing og politisk beslutning.

    Planen legger opp til at en foreløpig rapport skal sendes på høring i mars, med om lag to måneders frist.

    Kilde: styringsgruppas vedtak 004/26, gjengitt på kommunens side om utredningen; Prosjektplan for utgreiing av skulestrukturen, kap. 3, 4 og 6.

    Min kommentar

    Kravene fra kommunestyret ble skrevet uttrykkelig inn i bestillingen til konsulenten. Likevel ble klassedeling og bemanning bare orientert om muntlig, og kapitlet om kostnadsreduksjoner på Dingemoen finnes ikke i konsulentens rapport.

    Prosjektplanens løfter om åpenhet og tidlig medvirkning er målestokken kommunen selv satte. Jeg mener prosessen bør vurderes opp mot nettopp dem.

  11. 18. mars 2026Styringsgruppa

    Foreløpig rapport legges fram – og gjøres offentlig, uten høring

    Agenda Kaupang legger fram en analyse av dagens skolestruktur og en foreløpig rapport. Analysen blir samrøystes godteke uten merknader. Om rapporten står det i protokollen:

    Rapporten er å rekne som førebels og inneheld difor både små feil, mangler og er ikkje språkvaska. Den førebelse rapporten vert no gjort offentleg.

    Styringsgruppa tar rapporten til orientering. Den sendes ikke på høring.

    Kilde: Møteprotokoll styringsgruppa 18.03.2026, sak 012/26 og 013/26.

    Min kommentar

    Prosjektplanen la opp til at den foreløpige rapporten skulle på høring i mars med to måneders frist, nettopp for at innbyggerne skulle kunne påvirke før forslaget var ferdig. I stedet ble den bare lagt ut. Den første høringen kom i august, da forslaget allerede var ferdig.

  12. 4.–13. mai 2026Styringsgruppa

    To dager til å lese rapporten – og høring foreslått før den fantes

    4. mai skriver kommunedirektøren saksframlegget til styringsgruppa og foreslår at rapporten sendes på høring frå 20. juni til midten av august, altså gjennom sommerferien. Rapporten finnes ikke ennå.

    Fredag 8. mai kl. 17.44 sender konsulenten rapporten:

    Dere vil se at det er nye tall og beregninger i stort sett alle tabeller […]. Dette er et utkast og det kan fremdeles forekomme feil og mangler.

    13. mai behandler styringsgruppa rapporten. Protokollen sier:

    Rapporten vart motteke måndag den 11.05., og det vart i møtet påpeikt at det var altfor kort tidsfrist til å setje seg inn i eit så omfattande dokument.

    Det blir gjort rettinger i selve møtet. Styringsgruppa vedtar en frist for kommentarer til 21. mai, og at endeleg rapport [skal] bli ferdigstilt frå Agenda Kaupang.

    Kilde: saksframlegg sak 017/26 (04.05.2026); e-post fra Agenda Kaupang 08.05.2026; møteprotokoll styringsgruppa 13.05.2026.

    Min kommentar

    Politikerne i styringsgruppa fikk to dager på å sette seg inn i en rapport på nesten hundre sider, der nesten alle tallene var nye. Konsulenten skrev selv at den kunne inneholde feil.

    Styringsgruppa bestemte at en endelig rapport skulle ferdigstilles. Det har ikke skjedd. Dokumentet kommunen senere har lagt ut og viser til, har nøyaktig samme innhold som utkastet fra 8. mai. Bare filnavnet er endret, sannsynligvis ved en feil. Kommunen skriver at det ikke kom inn flere innspill innen fristen. Det er dette utkastet høringen bygger på, nå under navnet Endeleg rapport.

  13. Mai 2026Konsulenten

    Hva utredningen inneholder

    Rapporten konkluderer med at nedleggelse av Flekke gir 10,9 mill. kr lavere utgifter i året. Omtrent halvparten er bygg kommunen slipper å bygge. 4,9 mill. er undervisning, regnet slik: Flekkes kostnad i 2025 minus elevene ganget med gjennomsnittskostnaden på Dingemoen. Rapporten kaller seg selv

    en foreløpig sluttrapport til kvalitetssikring og tilbakemelding, og er derfor et arbeidsdokument.

    Det er første gang alternativene er regnet ut. I den foreløpige rapporten fra mars besto kapitlene om de tre alternativene bare av overskrifter.

    Elevtallene er framskrevet uten flytting og innvandring.

    Kilde: Utredning bærekraftig skolestruktur, forord, kap. 3.3 og tabell 21; foreløpig rapport, mars 2026, kap. 6.

    Min kommentar

    Innsparingstallene dukket opp ferdige. Det fantes ingen utkast innbyggerne kunne kommentere. Undervisningstallet bygger på regnskapet, som kommunen fem måneder tidligere sa ikke kan skille ut spesialundervisning. Anslaget på 2,5 mill. fra samme konsulent året før er ikke nevnt.

    Elevtallene er også for lave. Tall fra Fjaler helsestasjon for barn født 2021–2025, med innflyttede og utflyttede, gir 21–24 % flere førsteklassinger enn rapporten på både Flekke og Dingemoen. Kommunen skriver selv i høringsdokumentet i august at faktiske tala viser at vi har høgre tal for Flekke og Dingemoen skule, på grunn av innflytting.

  14. 29. mai 2026Presse

    Firda: «Kan spare ti millionar i året på skulenedlegging»

    Ingressen, som alle kan lese: Nedlegging av Flekke skule kan løyse heile pengefloken. Kommunen mangler 9 millioner til neste års budsjett.

    Firda skriver at nedleggelse av Flekke gir den desidert største innsparinga, med om lag 10,9 millionar kroner årleg, og at kommunen unngår en investering på 98,8 millioner. Ordføreren, som også leder styringsgruppa, sier:

    Dette gir oss eit grunnlag å lage saksutgreiing ut ifrå. Vi har visst om status på dei ulike områda, så rapporten har ikkje gitt oss store overraskingar.
    Rapporten viser at nedlegging av Flekke skule vil gi god innsparing, i tillegg til at ein slepp nødvendige investeringar på utbetring av skulen.

    Kilde: Firda, 29.05.2026.

    Min kommentar

    To uker etter at styringsgruppa ba om at rapporten måtte ferdigstilles, blir utkastet presentert som grunnlag for saken. Artikkelen nevner ikke at rapporten er et utkast som konsulenten selv sa kunne inneholde feil, at spesialundervisning er regnet med som om den kan spares, eller at samme konsulent tidligere hadde anslått undervisningsinnsparingen til 2,5 millioner.

    Fra nå av er «ti millioner» tallet alle snakker om.

  15. 20. august 2026Kommunestyret

    Høring med nedleggelse av Flekke som anbefalt alternativ

    Kommunestyret sender saken på høring fra 21. august til 20. oktober. Kommunedirektøren tilrår nedleggelse av Flekke som administrasjonen sitt føretrekte alternativ. Høringsdokumentet forklarer innsparingen slik:

    Om vi flyttar elevane frå Flekke til Dingemoen, vil kommunen med ein gong bruke mindre pengar på drift: færre lærarar å lønne […] det er ei reell, konkret innsparing som synest i budsjettet frå dag éin.

    Samme dokument skriver om konsulentrapporten:

    Det vil alltid kunne vere enkelte svakheiter, som feil i faktagrunnlaget […] samt mykje informasjon og lite tid til grundig gjennomgang. […] vi meiner at rapporten er eit godt basisdokument til bruk i høyringsfasen.

    I saksframlegget oppgir kommunen selv at skolens kostnadsavvik mot sammenlignbare kommuner er 2,2 mill. kroner.

    Kommunestyret vedtar også, med 22 mot 5 stemmer, et alternativ 4: dagens struktur uten store investeringer, der det står: Alternativet blir vurdert på lik linje med dei andre alternativa. Før møtet ba politikere om oppdaterte tall for 2026/27. Svaret var at det ikkje er mogeleg.

    Kilde: saksframlegg og vedtak sak 064/26; høringsdokumentet «Framtidig skulestruktur i Fjaler kommune», rev. 20.8.26, kap. 3 og 5.1; svar fra kommunedirektøren på spørsmål til møtet.

    Min kommentar

    Kommunens eget tall er at skolen koster 2,2 millioner mer enn i sammenlignbare kommuner. Likevel skal nedleggelse av én skole spare 5,9 millioner fra første dag, blant annet med færre lærarar å lønne. Kommunen visste at tallet ikke var justert for spesialundervisning. Det bekreftet den til meg en måned senere.

    Jeg finner ikke alternativ 4 i høringsdokumentene. Vedtaket sier at alternativet er utredet som en del av alternativ 0, men høringsdokumentet viser bare alternativ 0 med investeringer. Innbyggerne får altså ikke vurdere det alternativet et flertall i kommunestyret ba om.

  16. 22. september 2026Innbygger

    Jeg publiserer «Lettvint matematikk»

    Jeg viser regnestykket bak tallet steg for steg, og at innsparingen er mye mindre hvis man regner med andre år enn 2024–2025.

    Kilde: skole.fismen.no.

    Min kommentar

    Jeg brukte bevisst rapportens egen metode. Poenget var ikke å finne det riktige tallet, men å vise hvor lite som skal til før tallet endrer seg.

    Tallene for 2026–2030 er budsjettmodellens egne tall. Når spesialundervisning fordeles likt etter modellen, forsvinner nesten hele forskjellen mellom skolene. Det sier noe om hvor mye av «innsparingen» som egentlig er elevenes behov.

  17. 22.–24. september 2026Presse

    Folkemøte i Flekke – konsulenten innrømmer en mangel

    På folkemøtet i Flekke 22. september kommer det kraftig kritikk av tallene. Firda skriver om det 24. september. Tidligere kommunalsjef for oppvekst og rektor ved Flekke skule, Ingvard Flekke, mener kommunen i verste fall taper penger på nedleggelsen. Hans eget regnestykke ender på 170 000 kroner i minus.

    Agenda Kaupang svarer Firda:

    Det er korrekt at dersom ein skule blir lagd ned, får kommunen eit trekk i rammetilskotet for ein skule, og dette er ikkje omtalt i rapporten.

    Ordføreren og kommunedirektøren svarer sammen. Ordføreren skriver:

    Vurderinga vår er at ei endring i skulestrukturen vil gi reduserte kostnader.

    Han sier også at det er bra at tallene blir utfordret, og at kommunen skal kvalitetssikre forutsetningen gjennom høringen.

    Kilde: Firda, «– Kommunen vil tape pengar på å stenge Flekke skule», 24.09.2026.

    Min kommentar

    Konsulenten bekrefter at rapporten mangler en kostnad som kommer med en nedleggelse. Det er ikke oppgitt hvor stor den er. Kommunen sier den skal kvalitetssikre tallene gjennom høringen, altså etter at innbyggerne har fått dem til uttalelse, ikke før.

    Hvem er «vi» i vurderinga vår? Kommunedirektøren har anbefalt nedleggelse. Ordføreren leder kommunestyret, som ennå ikke har tatt stilling. Prosjektplanen lovet et tydeleg skilje mellom fagleg utgreiing og politisk beslutning. Når ordføreren og administrasjonen svarer med én stemme midt i høringen, er det skillet vanskelig å se.

  18. 28. september 2026Kommunen

    Kommunen innrømmer: tallet er ikke justert

    Jeg sender kommunen fire spørsmål 24. september. Fire dager senere svarer kommunen:

    Nei, talet på 4,9 mill. kr er ikkje justert for dette.
    Vi er samde i at desse ressursane følgjer eleven og ikkje skulen.

    Kommunen skriver også at budsjettmodellen nå skal brukes til å regne ut innsparingen, at nye tall først kommer i saken 19. november, og at Flekke så langt i 2026 har et merforbruk på om lag 2 mill. kr. Den vil dessuten ta med variablar som ikkje var med i AK sin modell som mellom anna grunnskuletilskotet.

    Kilde: kommunens brev 28.09.2026 (ref. 26/1491-1).

    Min kommentar

    Jeg setter pris på at kommunen svarer åpent. Men svaret bekrefter at tallet i høringen inneholder kostnader som følger elevene, og som derfor ikke kan spares ved å flytte dem. I desember sa kommunen at budsjettmodellen seier ikkje noko om innsparing. Nå skal den brukes til nettopp det.

    I høringsdokumentet var innsparingen reell og frå dag éin. En måned senere, til meg, er det samme tallet et potensiale.

  19. 12.–15. oktober 2026Kommunen

    Spurt om tallene holder – svarer med de samme tallene

    Kommunestyrerepresentant Mark Taylor (MDG) sender et skriftlig spørsmål til kommunestyremøtet 22. oktober. Han viser til at administrasjonen selv mener merforbruket på 2,2 millioner kan hentes ut innenfor dagens skolestruktur, og at Flekke har 2,9 lærerårsverk mer enn budsjettmodellen gir. Han spør om den økonomiske begrunnelsen da har falt bort. Hvis ikke, ber han kommunedirektøren peke på innsparingene som bare en strukturendring gir, og dokumentere storleiken på desse.

    Kommunedirektøren svarer 15. oktober at begrunnelsen står ved lag, blant annet fordi kommunens gjeld gjør at Fjaler må drive billigere enn sammenlignbare kommuner. Svaret innrømmer også:

    Ein del av innsparinga på undervisning kan difor hentast ut innanfor dagens struktur. Den delen kan ikkje reknast med både som tilpassing til modellen og som innsparing ved strukturendring.

    I tabellen som skal dokumentere innsparingene, står tilpasningen til budsjettmodellen oppført som x mill. Raden under, Resten av innsparing på undervisning, er fortsatt 4,9 mill., og summen er fortsatt 10,9 mill. Svaret legger til at konsulentens tall indikerar eit potensiale, og at saken 19. november skal bruke budsjettmodellen. Til slutt viser svaret til at oppdraget fra kommunestyret dessutan ikkje berre handlet om økonomi, men også om kvaliteten på opplæringen, elevtallet, skolebyggene og hva skolene betyr for lokalsamfunnene.

    Kilde: kommunedirektørens svar på skriftlig spørsmål fra Mark Taylor (MDG) til kommunestyremøtet 22.10.2026, datert 15.10.2026.

    Min kommentar

    Gjeldsargumentet er reelt. Fjaler må drive billigere enn snittet, og det bestrider jeg ikke. Men det viser at kommunen må spare, ikke hvor mye akkurat dette tiltaket sparer.

    Svaret sier selv at samme innsparing ikke kan telles to ganger, og teller den likevel to ganger: resten er hele tallet. Linjen som skulle svare på spørsmålet, er en x. Grovt regnet er 2,9 årsverk 2,5–2,9 millioner. Trekker man det fra, blir «resten» rundt 2–2,4 millioner, omtrent det konsulenten selv anslo i 2025. Da er spesialundervisningen som følger eleven ennå ikke trukket fra.

    Kapitalkostnaden på 5 millioner er en kostnad som unngås ved ikke å bygge nytt. Det gjør heller ikke alternativ 4. Trekket i rammetilskuddet, som konsulenten bekreftet i september, er fortsatt ikke med.

    At svaret til slutt peker på kvalitet, elevtall og bygg, endrer ikke hvorfor saken ble satt i gang. I saksframlegget til mandatet i desember 2025 var begrunnelsen at resterande meirutgifter skuldast ein kostnadskrevjande struktur. Det var et økonomisk argument, og det er det argumentet tallene nå skal bære.

    Det rare er ikke at tallene er usikre. Det rare er at kommunen, tre uker etter at den skrev til meg at 4,9 millioner ikke er justert, svarer kommunestyret med det samme tallet uendret, fem dager før høringsfristen.

  20. 15. oktober 2026 (planlagt)Kommunen

    Rapporten for 2. tertial blir offentlig

    Rapporten skal vise status for 2026, blant annet merforbruket på Flekke. Den behandles politisk 20. oktober.

    Kilde: kommunens brev 28.09.2026.

    Min kommentar

    Tallene blir kjent fem dager før høringsfristen. Politikerne behandler dem samme dag som fristen går ut.

  21. 20. oktober 2026 (planlagt)Kommunen

    Høringsfristen går ut

    Min kommentar

    Når fristen går ut, har innbyggerne fortsatt ikke sett de tallene kommunen sier den faktisk skal bruke.

  22. 5. og 19. november 2026 (planlagt)Kommunen

    Innstilling og endelig vedtak – med nye tall

    Formannskapet gir innstilling 5. november. Kommunestyret gjør endelig vedtak 19. november. Først her legger kommunen fram innsparingen beregnet med budsjettmodellen.

    Kilde: kommunens side om utredningen; kommunens brev 28.09.2026.

    Min kommentar

    Innbyggerne fikk uttale seg om ett tall, men vedtaket skal bygge på et annet, som innbyggerne ikke har fått uttale seg om.

    Hvis budsjettmodellen gir noe i nærheten av det konsulenten selv anslo i 2025, rundt 2,5 millioner, er undervisningsinnsparingen halvert fra det innbyggerne ble presentert.

Hva er galt med prosessen?

Jeg mener ikke at noen har løyet. Men jeg mener kommunen har lagt fram et tall den selv visste var usikkert, og at innbyggerne ikke har fått et reelt grunnlag å uttale seg på. Målt mot kommunestyrets vedtak og kommunens egen prosjektplan:

  1. Retningen ble snudd på et tynt grunnlag. I desember 2024 var målet å beholde skolestrukturen. Knapt ett år senere ga formannskapet et muntlig oppdrag om å utrede nedleggelse, begrunnet med at resten av merutgiftene skyldes strukturen, uten noen analyse bak. Konsulenter ble forespurt og foreldre informert før kommunestyret hadde vedtatt noe.
  2. Kommunen kjente svakheten før høringen. Fra desember 2025 visste kommunen at spesialundervisning og assistenter følger elevenes behov og ikke kan skilles ut av regnskapet. Likevel bygger innsparingen på nettopp regnskapet, uten justering. Kommunen bekreftet det selv i september.
  3. Lavere anslag og manglende kostnader ble ikke tatt med. Samme konsulent anslo i 2025 undervisningsinnsparingen til rundt 2,5 millioner, ikke 4,9. Konsulenten har senere innrømmet at trekket i rammetilskuddet ved nedleggelse ikke er med.
  4. Kommunestyrets bestillinger ble ikke fulgt. Utredningen av kostnadsreduksjoner på Dingemoen, vedtatt samrøystes, finnes ikke i konsulentrapporten. Klassedeling og bemanning ble bare orientert om muntlig. Alternativ 4, vedtatt med 22 mot 5 stemmer, finner jeg ikke i høringsdokumentene, som bare viser dagens struktur med investeringer.
  5. Et utkast ble brukt som fasit. Styringsgruppa fikk to dager på rapporten og ba om at den skulle ferdigstilles. Det skjedde aldri. Utkastet ble lagt ut på høring under navnet «Endeleg rapport».
  6. Innbyggerne kommenterer tall som skal byttes ut. Den foreløpige rapporten ble aldri sendt på høring, og innsparingstallene dukket først opp ferdige. De nye tallene kommer etter høringsfristen. Prosjektplanen lovet medvirkning tidleg nok til å påverke, ikkje berre kommentere ferdige forslag.
  7. Budskapet endrer seg etter hvem som spør. Høringsdokumentet sier at 5,9 millioner er reell innsparing frå dag éin. Til meg er det et potensiale. Samtidig oppgir kommunen selv ulike tall for hvor mye dyrere skolen er enn i sammenlignbare kommuner: 2,2 millioner i saksframlegget, 5–6 millioner i konsulentrapporten.

Hva jeg ber om

  1. Legg fram de korrigerte tallene, og gi innbyggerne minst fire uker til å uttale seg om dem. Er det ikke mulig før 20. oktober, må fristen forlenges.
  2. Skill ut kostnader som følger eleven. Bruk kommunens egne GSI-tall per skole internt, og legg fram én samlet justering. Det kan gjøres uten å bryte taushetsplikten.
  3. Ta med alle kostnadene. Det gjelder trekket i rammetilskuddet og ekstra klasser på Dingemoen.
  4. Regn med elevtall som tar hensyn til flytting. Helsestasjonens tall viser at dette gir 21–24 % flere førsteklassinger.
  5. Følg kommunestyrets vedtak. Legg alternativ 4 fram i høringen, og lag utredningen av kostnadsreduksjoner på Dingemoen.
  6. Kall et utkast et utkast. Ferdigstill rapporten, eller merk den tydelig som utkast i høringsdokumentene.