Vil behalde Flekke skule – meiner saksutgreiinga har vesentlege manglar
FAU FLEKKE SKULE
- Tittel
- Høyringsuttale - Utgreiing av skulestruktur - FAU Flekke skule
- Avsender
- Barnehage og skole
- Tema
- Journalpost
- 2025/1844-77
- Dokumenter
- Høyringsuttale - Utgreiing av skulestruktur - FAU Flekke skule (pdf, 144KB) · hos kommunen
Høyringsuttale - Utgreiing av skulestruktur (pdf, 67KB) (vedlegg) · hos kommunen
notat_om_saksutgreiing_-_fau_flekke_barnehage_og_s.pdf (pdf, 154KB) (vedlegg) · hos kommunen
Uttrekk: 67 punkter og standpunkt
Standpunkt: 0: for 1: imot 2: imot
-
Økonomi · argument Med Kunnskapsdepartementets forslag om mindre grupper på 1. og 2. trinn er det vanskelig å forstå at nedleggelse gir innsparing.
«Forslaget inneber å satse på mindre grupper, meir leik, rørsle og tettare oppfølging av dei yngste elevane. Med bakgrunn i dette vert det vanskeleg å forstå at Fjaler kommune vil få ei innsparing i å legge ned Flekke skule og samle borna våre på ein større skule.»
-
Økonomi · kritikk Den økonomiske vurderingen, som er hovedvurderingen i rapporten, er omstridt og bør være sikrere.
«Tydeleg at denne er omtvista i lys av andre innspel, folkemøte og mediaoppslag. Vi stiller oss kritisk til vurderinga, og presiserer at ein bør vere rimeleg trygg på vurdering her ettersom denne er antatt å vege tyngst for administrasjon.»
-
Økonomi · kritikk Administrasjonen har ikke utredet et reelt alternativ 0 som viser hva som kan spares ved å optimalisere dagens struktur, og kommunestyret mangler derfor et sammenligningsgrunnlag.
«Administrasjonen har unnlate å utgreie eit reelt «Alternativ 0». Før kommunestyret kan ta stilling til nedlegging, pliktar forvaltninga å vise kva innsparingar som kan hentast ut ved å optimalisere dagens skulestruktur.»
-
Økonomi · krav Den økonomiske vurderingen bør også ta med skoleskyss og SFO, privatbilisme, miljø, investeringer i barnehagebygget, boattraktivitet, rekruttering og tilflytting.
«Andre relevante hensyn under økonomi kan vere forhold som skuleskyss og SFO, auka privatbilisme, miljøbelastning, framtidige investeringar i barnehagebygget, attraktiviteten til Flekke som bustadområde, rekruttering til lokale arbeidsplassar og kva konsekvensar nedlegging kan få for vidare tilflytting.»
-
Økonomi · argument Ifølge Telemarksforsking er innsparingene ved skolenedleggelse svært usikre og vanskelige å påvise, og kommunene evaluerer dem ikke i etterkant.
«Dei teoretiske innsparingane er svært usikre: Nasjonal forsking viser at det er vanskeleg å påvise kortsiktige innsparingar ved skulenedlegging, og at ingen kommunar gjennomfører systematiske evalueringar i etterkant»
-
Økonomi · argument Omstillingskostnader, skyss, investeringer på mottaksskolen og drift av et tomt skolebygg spiser ofte opp de beregnede innsparingene.
«Uforutsette omstillingskostnader, auka utgifter til skuleskyss, investeringsbehov på mottaksskulen og framtidige utgifter til sikring og drift av eit tomt skulebygg et ofte opp dei berekna innsparingane.»
-
Økonomi · argument Nedleggelse kan over tid gi tapt skatteinngang og lavere statlige rammetilskudd som overstiger de kortsiktige innsparingene.
«Nedlegging svekkar lokal stedsattraktivitet og tilflytting for barnefamiliar, noko som over tid kan påføre kommunen tapt skatteinngang og reduserte statlege rammetilskot som overgår dei kortsiktige kuttinnsatsane.»
-
Prosess · kritikk Saksgrunnlaget fra administrasjonen har vesentlige mangler på det juridiske, faglige og økonomiske området.
«FAU meiner saksgrunnlaget frå kommuneadministrasjonen har vesentlege manglar innanfor både juridiske, faglege og økonomiske tilhøve.»
-
Prosess · kritikk Det er kritikkverdig å fatte et irreversibelt nedleggingsvedtak uten at de økonomiske og samfunnsmessige konsekvensene for Flekke er tilstrekkelig utredet.
«Det å fatte eit irreversibelt nedleggingsvedtak utan at dei reelle økonomiske og samfunnsmessige konsekvensane for born, familiar, lokalmiljø og næringsliv i Flekke er tilstrekkeleg utgreidde, er svært kritikkverdig.»
-
Prosess · krav Kommunen må se barnehagen, skolen, arbeidsplassene og lokalsamfunnet som en helhet og vurdere de langsiktige konsekvensene, særlig når det er tvil om innsparingen.
«ber vi derfor kommunen om å sjå barnehagen, skulen, arbeidsplassane og lokalsamfunnet som ein heilskap, og vurdere dei langsiktige konsekvensane av ei skulenedlegging – særleg når det er stilt spørsmål ved om nedlegginga faktisk vil føre til økonomiske innsparingar.»
-
Prosess · kritikk Til tross for gjentatte spørsmål har de ikke fått informasjon om hvordan overføringen av elever fra Flekke til Dingemoen skal planlegges og gjennomføres.
«Til tross for gjentekne spørsmål kring korleis prosessen for å overføre elevar frå Flekke til Dingemoen skal vere, har vi ingen informasjon om korleis dette skal planleggast eller gjennomførast.»
-
Prosess · argument Når kommunalsjefen for oppvekst snart går av med pensjon, er det vanskelig å se at overføringen kan gjennomføres på en måte som ivaretar elever og ansatte.
«Når vi i tillegg kjenner til at kommunalsjef oppvekst skal gå av med pensjon om kort tid, er det vanskeleg å sjå føre seg at dette kan gjennomførast på ein måte som ivaretek elevar og tilsette.»
-
Prosess · kritikk Saksutredningen er ikke tilstrekkelig til at saken er forsvarlig opplyst, og det er derfor ikke grunnlag for å stemme for en endring av skolestrukturen.
«Vår vurdering er at saksutgreiing ikkje er tilstrekkeleg til at saka er «forsvarlig opplyst», og at det dermed ikkje ligg føre grunnlag for å stemme for ei eventuell endring av skulestruktur.»
-
Prosess · argument Det er ingen grunn til å skynde seg for å rekke et vedtak etter en bestemt tidsplan, siden endringen er irreversibel.
«Eventuell endring av skulestruktur vil vere eit irreversibelt inngrep, dette skjerpar krav til saksutgreiing ytterlegare. Det er ingen grunn til å skunde seg for å «rekke» vedtak etter bestemt tidsplan.»
-
Prosess · kritikk Kommunedirektøren har bekreftet at det ikke er gjennomført en lokalsamfunnsanalyse, noe som er et avvik fra mandatet.
«Kommunedirektøren har i skriftleg svarbrev til styringsgruppa (datert 20.08.2026) stadfesta at det ikkje er gjennomført ei lokalsamfunnsanalyse i denne saksbehandlinga.»
-
Prosess · kritikk Agenda Kaupang viser bare til en generell rapport fra Telemarksforsking, og det oppfyller ikke mandatets krav om en konkret konsekvensanalyse for Flekke.
«I staden har Agenda Kaupang berre víst til ein generell rapport frå Telemarksforskning (kap. 2.5). « … » Ei generell skildring oppfyller ikkje mandatet sitt krav om ein konkret konsekvensanalyse for Flekke.»
-
Prosess · krav Saksprosessen må inneholde en helhetlig vurdering av konsekvensene for lokalsamfunnet og planer for overgangstiltak og avbøtende tiltak.
«Heilskapleg vurdering av konsekvens for lokalsamfunn må vere ein del av saksprosess, samt planlegging av overgangstiltak og avbøtande tiltak for å «hjelpe» loksalsamfunn dersom ein utfører endring.»
-
Prosess · kritikk Utredningen av konsekvensene for lokalsamfunnet er ikke i samsvar med mandatet og dermed heller ikke med utredningskravet i kommuneloven §13-1.
«Noverande saksutgreiing av konsekvens for lokalsamfunn er ikkje i samsvar med mandat i sak, og dermed ikkje i samsvar med krav til saksutgreiing i kommunelova §13-1 dersom ein stemmer for nedlegging av skulen.»
-
Prosess · argument Mangelfulle barnets beste-vurderinger og formfeil er den vanligste grunnen til at Statsforvalteren opphever nedleggingsvedtak.
«Stor juridisk risiko for at vedtaket vert oppheva: Rapporten avdekkar at mangelfulle og overfladiske «barnets beste»-vurderingar og formfeil i saksbehandlinga er den hyppigaste årsaka til at Statsforvalteren opphevar kommunale nedleggingsvedtak som ugyldige i sin lovlegheitskontroll.»
-
Prosess · argument Skolestruktur bør ikke behandles som et isolert sparetiltak i et årsbudsjett, men forankres i langsiktige kommuneplaner.
«Forskninga advarer sterkt mot å behandle skulestruktur som eit reaktivt, isolert sparetiltak i eit enkelt årsbudsjett. Skulestruktur bør i staden forankrast i heilskaplege, langsiktige kommuneplanar som ser skule i samanheng med bustadbygging, næring, barnehage og samferdsel.»
-
Prosess · argument Et vedtak om nedleggelse uten videre utredning kan bli ugyldig etter forvaltningsloven §41.
«Vedtak om nedlegging av skule utan ytterlegare utgreiing vil dermed kunne føre til ugyldig vedtak jf. fvl.§41.»
-
Prosess · krav Saksgrunnlaget skal sendes tilbake til administrasjonen for videre utredning.
«Saksgrunnlaget i sak 074/25 vert sendt i retur til administrasjonen for ytterlegare saksutgreiing for å sikre eit forsvarleg avgjerdsgrunnlag i saka.»
-
Samfunnshensyn · argument Skolenedleggelse gjør at bygder mister mye av identiteten sin, og det vil også skje i Flekke.
«Skulenedlegging fører til at bygder mister ein stor del av identiteten sin og vi trur dette også vil skje i Flekke.»
-
Samfunnshensyn · argument Nedleggelse vil fjerne det som har gjort at mange har flyttet til Flekke og bygdene rundt.
«Då vil vi miste det unike ved bygda som gjer at så mange har flytta hit og etablert seg her eller i dei kringliggande bygdene.»
-
Samfunnshensyn · argument Mange har bosatt seg i Flekke skolekrets nettopp fordi skolen ligger nær.
«Grunnen til mange har busett seg i Flekke skulekrins er nettopp nærleiken til skulen»
-
Samfunnshensyn · argument Mer krevende hverdagslogistikk vil gi foreldrene mindre kapasitet til frivillig arbeid som trenere og lagledere.
«me stiller gjerne opp som trenarar, lagleiarar, men kapasiteten vår vert meir avgrensa om me skal ha ein kvardagslogistikk til og frå skule som krev meir av oss.»
-
Samfunnshensyn · argument Forsvinner skolen, kan det få konsekvenser for idrettslaget Svint IL og for barna og bygda.
«Forsvinn skulen, forsvinn borna frå Flekke, er me uroa for konsekvensane det får for idrettslaget, og vidare konsekvensar for borna og bygda.»
-
Samfunnshensyn · argument Flekke skule har bred erfaring med å ta imot barn med ulik kulturell og språklig bakgrunn, og den kunnskapen kan gå tapt ved nedleggelse.
«skulen har etter kvart bygd opp ei svært brei erfaring i å ta imot born og familiar med ulik kulturell og språkleg bakgrunn. Denne unike kunnskapen vil ein risikere å miste dersom ein legg ned skulen.»
-
Samfunnshensyn · argument Skolen er en viktig lokal møteplass for UWC-familier og andre tilflyttere.
«Flekke skule vert òg trekt fram som ein viktig lokal møteplass og arena for familiane knytt til UWC, der ein lett kjem i kontakt og vert kjend med andre foreldre.»
-
Samfunnshensyn · argument Barn av UWC-ansatte vil få mindre mulighet til å bli en del av lokalsamfunnet og delta i skole- og fritidsaktiviteter.
«I praksis vil dette seie at elevar av foreldre som jobbar på UWC får mindre moglegheiter til å verte ein del av lokalsamfunnet og delta i aktivitetar knytt til skule og fritid.»
-
Samfunnshensyn · argument Elevprognosene viser stabilt elevtall i Flekke de neste 15 årene, noe som taler for å beholde dagens struktur.
«Rapport indikerer stabilt nivå i Flekke dei neste 15 åra, og dermed ingen venta fall i elevtal. Vi meiner dette taler for å oppretthalde struktur slik den er i dag.»
-
Samfunnshensyn · argument Både Agenda Kaupang og kommunedirektøren slår fast at nedleggelse av Flekke skule er tiltaket med størst negativ konsekvens for lokalsamfunnet.
«Samstundes slår rapporten frå Agenda Kaupang og tilrådinga frå kommunedirektøren fast at nedlegging av Flekke skule er det tiltaket som vil ha størst negativ konsekvens for lokalsamfunnet.»
-
Samfunnshensyn · argument Nedleggelse vil svekke tilflyttingen til Flekke, som er et viktig boligalternativ til Dale, og gi tapt skatteinngang.
«Svekka tilflytting og tapt skatteinngang: Flekke utgjer eit viktig bustadalternativ til Dale. Ei svekking av attraktiviteten til bygda vil føre til at barnefamiliar vel andre kommunar.»
-
Samfunnshensyn · argument Skolen er avgjørende for rekrutteringen til UWC og Røde Kors Haugland Rehabiliteringssenter.
«Svekka rekruttering til nøkkelarbeidsplassar: Skulen er avgjerande for rekrutteringa til det internasjonale miljøet ved UWC og Røde Kors Haugland Rehabiliteringssenter.»
-
Samfunnshensyn · argument Nedleggelse vil gi negative konsekvenser for hverdagslogistikk, SFO-tilbud og miljø gjennom økt privatbilisme.
«Negativ konsekvens for kvardagslogistikk, SFO-tilbod og miljø (auka privatbilisme)»
-
Samfunnshensyn · argument Forskning viser at skolenedleggelser i små lokalsamfunn forsterker befolkningsnedgang hvis det ikke settes inn forebyggende tiltak.
«Pkt. 15.1.3 slår fast at systematisk forsking viser at nedlegging av skular i små lokalsamfunn forsterkar befolkingsnedgang dersom ein ikkje gjer konkrete førebyggande tiltak.»
-
Barns beste · argument Elevøkning, stabile ansatte og godt foreldresamarbeid har gitt en god skole i Flekke.
«Elevauke som følgje av tilflytting og heimflytting, stabilitet hjå dei tilsette ved skulen og godt samarbeid mellom foreldra i bygdene som høyrer til skulekrinsen har ført til ein god skule.»
-
Barns beste · argument Aldersblandede grupper gir tilpasset opplæring uten stigmatisering.
«Ved å ha aldersblanda grupper legg skulen til rette for tilpassa opplæring utan stigmatisering.»
-
Barns beste · argument Aldersblandede grupper reduserer sammenligningen og prestasjonspresset som ofte oppstår i rene årskull.
«Ein viktig fordel frå dette er at ein kan unngå den samanlikninga som ofte skjer i reine årskull, sidan aldersblanda grupper fører til ein naturleg aksept for eit breiare spekter av meistringsnivå.»
-
Barns beste · argument Samhandling på tvers av alder på en fådelt skole gir eldre elever ansvarsfølelse og yngre elever trygghet og mestring.
«Dei eldre elevane får utvikle ansvarskjensle, omsorg og evne til å vere gode rollemodellar, medan dei yngre elevane får oppleve tryggleik, meistring og tilhøyrsle i samspelet med dei eldre elevane.»
-
Barns beste · argument Flekke skule oppdager tidlig elever som holder på å falle utenfor, og det er lettere på en mindre skole.
«FAU opplever at Flekke skule tidleg oppdagar teikn på elevar som er i ferd med å verte “usynlege” eller held på falle utanfor, slik at ein kan ivareta desse og unngå utanforskap. Vi trur dette er lettare ved ein mindre skule.»
-
Barns beste · argument Barnehage og skole i samme bygg gjør overgangen fra barnehage til skole mye mindre for barna.
«Ved å ha barnehage og skule i eit bygg, har ein i Flekke fått eit kontinuerleg samarbeid som fører til at den store overgangen vert betydeleg mindre.»
-
Barns beste · krav Barnets beste må legges til grunn i vurderingen av en eventuell skolenedleggelse.
«FAU ber kommuneadministarsjonen og politikarane leggje prinsippet om barnets beste til grunn i vurderinga av ei eventuell skulenedlegging.»
-
Barns beste · argument Flere skoler i kommunen gjør at elever som trenger det kan bytte skole, og det gjør kommunen mindre sårbar.
«Erfaring viser at det er viktig for Fjaler kommune å ha fleire skular å spele på når elevar av ulike årsaker har behov for å gå på ein annan skule enn sin nærskule. « … » Det å ha fleire skular i kommunen gjer det mindre sårbart og vil vere særs positivt sett opp mot omsynet til barnets beste.»
-
Barns beste · kritikk Rapporten gir flytting av elever fra Flekke til Dingemoen «+» på kvalitet, noe innspillet stiller spørsmål ved.
«I tabell på s.93 konkluderer rapport med ein «+» på flytting av elevar frå Flekke skule til Dingemoen skule. Vi stiller spørsmål til dette.»
-
Barns beste · krav Siden administrasjonen på folkemøtet sa at økt kvalitet ikke kan garanteres, bør saksframlegget presisere at økt kvalitet ikke skal legges til grunn for alternativ 1.
«Noterer at leiing i administrasjon under folkemøtet i Flekke stadfesta at ein ikkje kan garantere at kvalitet vil auke som følgje av endring i struktur « … » Dette tilseier i seg sjølv at ein ikkje bør legge til grunn auka kvalitet som følge av alternativ 1 i rapport. Saksframlegg bør presisere dette.»
-
Barns beste · kritikk De pedagogiske og sosiale kvalitetene ved en fådelt skole er utelatt fra administrasjonens vurdering.
«Saksutgreiinga manglar ei konkret og fagmessig analyse av kva kvalitetane ved dagens oppvekstsenter faktisk utgjer. « … » Dei pedagogiske og sosiale kvalitetane ved ein fådelt skule – herunder aldersblanda læring, tilpassa opplæring og tidleg oppdaging av utanforskap – er heilt utelatne frå administrasjonen si vurdering.»
-
Barns beste · argument Skoletilbudet i Flekke har høy faglig stabilitet, lavt sykefravær (1,46 %) og en integrert overgang fra barnehage til skole.
«Dagens skuletilbod i Flekke er kjenneteikna av høg fagleg stabilitet, eit unikt lågt sjukefråvær (1,46 % i snitt) og ein integrert overgang frå barnehage til skule.»
-
Barns beste · kritikk Det finnes ingen dokumenterte individuelle vurderinger av reisetid, trygghet på skoleveien, tapt hverdagstid og SFO, noe som bryter med Sivilombudets føringer.
«Det føreligg ingen dokumenterte, individuelle vurderingar av elevane si auka reisetid, tryggleik på skulevegen, tapt kvardagstid og SFO-tilbod. Dette bryt med Sivilombudet sine føringar for skuleplassering»
-
Barns beste · krav Det er ikke nok å vise til at barnets beste blir håndtert senere i prosessen, og det må gjøres flere vurderinger nå.
«Slik vi ser det er det ikkje tilstrekkeleg å vise til at det vert handtert seinare i prosess, ettersom det er eit tungtvegande argument i spørsmålet om ein skal gjer endring i struktur eller ikkje. Her må det etter vårt syn gjerast ytterlegare vurderingar.»
-
Skyss og reisetid · argument Ved nedleggelse kan barn fra 1. klasse få rundt én time reisetid hver vei.
«FAU er uroa for konsekvensane av at born frå 1. klasse får kring 1 time reisetid kvar veg.»
-
Skyss og reisetid · argument Store deler av Guddal vil havne utenfor den anbefalte reiseveien på 30 km og 45 minutter for 1.–4. klasse.
«Agenda Kaupang viser til at tilrådd reiseveg for 1.4. klasse er 30 km og ikkje lenger enn 45 min i reisetid. « … » Dersom skulestrukturen vert endra og Flekke skule vert nedlagt, vil store delar av Guddal verte utanfor den aksepterte reisevegen.»
-
Skyss og reisetid · kritikk Saksutredningen har ikke vurdert hvor lang den faktiske reisetiden blir for elevene.
«Det er ikkje vurdert i saksutgreiinga korleis den faktiske reisetida vil bli for elevane, noko som er særs uheldig.»
-
Skyss og reisetid · argument Skoleskyss med flere stopp kan doble reisetiden, slik det er for elevene fra Straumsnes til Dale.
«Normal reisetid frå Straumsnes til Dale er om lag 25 minutt, men på grunn av ekstra stopp langs ruta er den faktiske reisetida om lag 50 minutt.»
-
Skyss og reisetid · spørsmål Hvordan skal skyssen fungere når nær 50 flere elever skal til Dingemoen, når det allerede er utfordrende i dag?
«FAU kjenner til at det i dag er utfordrande å få det praktiske kring skuleskyssen til å gå opp. Korleis skal det då gå når nær 50 fleire elevar skal ha skyss til Dingemoen?»
-
Skyss og reisetid · kritikk Saksutredningen har bare sett på merkostnadene ved skyss, ikke på om man kan sikre god skyss og akseptable reisetider.
«Her har saksutgreiinga kun sett på mogelege ekstra kostnadar, og ikkje om ein faktisk kan sikre god og effektiv skuleskyss og på faktiske reisetider.»
-
Skyss og reisetid · argument Med SFO på Dingemoen må foreldrene selv kjøre to ganger om dagen, omtrent 28 km eller 40 minutter ekstra, siden skyssen bare går til og fra skolen.
«Om skulebarna vert flytta til Dingemoen stiller det krav om at foreldre skal bringe og hente då skuleskyssen kun er til og frå skulen. « … » Skal ein legge inn køyring til og frå Dingemoen to gongar i løpet av ein dag, altså 28 km eller 40 minutt ekstra, tar det tid og krefter.»
-
Skyss og reisetid · argument Tilflyttere uten gyldig førerkort vil få store problemer med transport til Dingemoen, særlig til SFO, som ikke har skyss, og til foreldremøter.
«For tilflyttarar frå land utanfor EU er det utfordrande å få førarkort som gjeld i Norge. Dette gjer det svært utfordrande med transport til og frå Dingemoen, spesielt i samband med SFO sidan det ikkje vert tilbydd skyss til SFO. Likeeins vert det utfordrande å stille på foreldremøter og utviklingssamtaler.»
-
Kapasitet på Dingemoen · krav Før en nedleggelse må det være grundig utredet om Dingemoen kan gi et godt skoletilbud til alle elevene.
«Før ein gjennomfører ei eventuell skulenedlegging må det vere grundig utgreia om det i realiteten er mogleg å gje eit godt skuletilbod for alle elevane, ved Dingemoen skule.»
-
Kapasitet på Dingemoen · kritikk Det finnes ingen konkret vurdering av hvordan undervisningen skal organiseres på Dingemoen, for eksempel i år med 39 elever i 1. klasse og 35 i 3. klasse.
«Ei konkret vurdering av korleis ein skal organisere og gjennomføre undervisinga på skulen føreligg derimot ikkje. Vi undrar oss særskilt over korleis det skal gjerast i åra der det t.d. vert 39 elevar i 1. klasse samtidig som det er 35 elevar i 3. klasse.»
-
Kapasitet på Dingemoen · argument Det er usikkert om SFO, undervisning, friminutt, garderober og tilpasset opplæring kan organiseres godt på de tilgjengelige arealene.
«FAU er uroa for om det er mogleg å få til god organisering av SFO, undervising, friminutt, garderobesituasjonar, tilpassa opplæring og anna - på dei disponible areala.»
-
Kapasitet på Dingemoen · argument Det er usikkert hvordan undervisningen kan organiseres godt når antall ansatte skal ned og det blir mindre fleksibilitet i bruken av klasserom og grupperom.
«FAU er uroa for korleis ein skal sikre ei god organisering av undervisinga for elevane og dei tilsette når ein då samtidig skal redusere tal tilsette i oppvekstsektoren og får mindre fleksibilitet i høve bruk av klasserom og grupperom.»
-
Bygg og barnehagen · kritikk Kommunestyret ba om en teknisk tilstandsrapport, men det er bare hentet inn en forenklet tilstandsvurdering som ikke følger NS og ikke fastsetter tilstandsgrad.
«Det er henta inn rapport om forenkla tilstandsvurdering. Denne er av overordna karakter og ikkje i samsvar med NS for tilstandsanalyse av byggverk. « … » Rapport fastset ikkje tilstandsgrad.»
-
Bygg og barnehagen · krav Det bør gjøres en grundigere teknisk tilstandsvurdering av bygget.
«Mandat viser til at det skal gjerast ei teknisk vurdering av bygg, ikkje ei forenkla tilstandsvurdering. « … » Dette indikerer at det bør gjerast ei grundigare tilstandsvurdering av bygget.»
-
Bygg og barnehagen · kritikk Konsekvensene for barnehagen i Flekke er ikke tilstrekkelig vurdert, selv om mandatet krever det.
«Vi kan ikkje sjå at desse konsekvensane er tilstrekkeleg vurdert.»
-
Bygg og barnehagen · spørsmål Er kostnaden ved en ny barnehage som rapporten nevner, en reell plan?
«Omtalar kostnad ved nybygg barnehage. Er dette framtidig tanke? Er det ein reell plan her?»
-
Bygg og barnehagen · krav Det må foreligge en plan for barnehagestrukturen, inkludert tiltak og investeringer, før det tas en avgjørelse om skolestrukturen.
«Bør verkeleg ha ein plan for kva som skal skje med barnehagestruktur før ein tar eit valg i saka. « … » Eventuelle tiltak og investeringar her må bli vurdert i samband med sak om skulestruktur, ettersom desse to forholda heng så tett saman!»
Se oppsummeringen for hvordan uttrekket er laget.
Høyringsinnspel sak 25/1844 Skulestruktur – FAU Flekke skule
FAU ved Flekke skule har over fleire år gleda seg over den positive utviklinga som har vore i bygda og på skulen. Elevauke som følgje av tilflytting og heimflytting, stabilitet hjå dei tilsette ved skulen og godt samarbeid mellom foreldra i bygdene som høyrer til skulekrinsen har ført til ein god skule.
No ser vi med stor uro på framlegget om å legge ned skulen og kva det vil føre til for borna våre og familiane våre. Skulenedlegging fører til at bygder mister ein stor del av identiteten sin og vi trur dette også vil skje i Flekke. Då vil vi miste det unike ved bygda som gjer at så mange har flytta hit og etablert seg her eller i dei kringliggande bygdene.
FAU har forståing for at kommunen er i ein økonomisk vanskeleg situasjon. Samtidig er det stor usikkerheit knytt til saksutgreiinga og det økonomiske grunnlaget for å gjere endringar i skulestrukturen i Fjaler og legge ned Flekke skule.
FAU meiner saksgrunnlaget frå kommuneadministrasjonen har vesentlege manglar innanfor både juridiske, faglege og økonomiske tilhøve.
Det å fatte eit irreversibelt nedleggingsvedtak utan at dei reelle økonomiske og samfunnsmessige konsekvensane for born, familiar, lokalmiljø og næringsliv i Flekke er tilstrekkeleg utgreidde, er svært kritikkverdig. Det vil utgjere ein stor risiko for kommunen over tid, særskilt med tanke på innbyggartal og økonomi. Dette har vi greia ut om i eige vedlegg (“Notat om sakutgreiing frå Flekke barnehage og skule”).
For oss som har elevar på skulen framstår det som nærast uforståeleg å legge ned Flekke skule på grunnlaget som er lagt fram no. Før ei endeleg avgjerd blir teken, ber vi derfor kommunen om å sjå barnehagen, skulen, arbeidsplassane og lokalsamfunnet som ein heilskap, og vurdere dei langsiktige konsekvensane av ei skulenedlegging – særleg når det er stilt spørsmål ved om nedlegginga faktisk vil føre til økonomiske innsparingar.
Det unike oppvekstmiljøet i Flekke er lett å miste og svært vanskeleg å erstatte. Derfor ber vi dykk om å bevare Flekke Skule.
Kva taper ein ved å legge ned Flekke skule?
Forskning trekk fram fordelar ved fådelte skular som vi foreldre kjenner att frå borna våre sin skulekvardag i Flekke og som over år har vore kvalitetar vi har sett høgt ved Flekke skule. Vi ser at Flekke skule lykkast i å utnytte fordelane ved å vere ein fådelt skule og såleis gjer borna våre erfaringar og kompetanse som ein ikkje kan få på ein større skule.
Naturleg tilpassing og redusert prestasjonspress:
Elevar har ulik utviklingstakt. Ved å ha aldersblanda grupper legg skulen til rette for tilpassa opplæring utan stigmatisering. Det vert ei sømlaus og naturleg tilpassing der elevar som treng støtte kan jobbe med oppgåver frå lågare trinn, medan elevar som treng faglege utfordringar kan få dette saman med høgare trinn. Ein viktig fordel frå dette er at ein kan unngå den samanlikninga som ofte skjer i reine årskull, sidan aldersblanda grupper fører til ein naturleg aksept for eit breiare spekter av meistringsnivå.
Gjensidig modell-læring og auka sosial kompetanse:
Ein fådelt skule gjer elevar på ulike alderstrinn høve til å samhandle og lære av kvarandre i skulekvardagen. Når yngre og eldre elevar deler læringsmiljø kan det leggje til rette for utvikling av sosial kompetanse gjennom samarbeid, leik og felles aktivitetar. Denne moglegheita ser vi at dei tilsette ved Flekke skule har god kompetanse i å nytte. Dei eldre elevane får utvikle ansvarskjensle, omsorg og evne til å vere gode rollemodellar, medan dei yngre elevane får oppleve tryggleik, meistring og tilhøyrsle i samspelet med dei eldre elevane. FAU ser dagleg gevinsten av denne måten å organisere skulekvardagen til borna våre. Dei utviklar empati, respekt, samarbeidsevne og forståing for andre sine behov. Vidare ser vi at samhandling på tvers av alder kan bidra til eit inkluderande skulemiljø der elevane lærer å ta omsyn til kvarandre og verdsetje ulike styrker og føresetnadar.
Tidleg oppdaging og betre inkludering:
FAU opplever at Flekke skule tidleg oppdagar teikn på elevar som er i ferd med å verte “usynlege” eller held på falle utanfor, slik at ein kan ivareta desse og unngå utanforskap. Vi trur dette er lettare ved ein mindre skule. Vi ser òg fordelen ved fådelt skule i denne samanhengen, då vennskap og relasjonar på tvers av alderstrinna gjer borna større sosial fleksibilitet og auka relasjonell kompetanse.
Overgangen frå barnehage til skule:
Ein av dei største overgangane i borna våre sitt liv, er når dei går frå barnehagen til å begynne på skulen. Ved å ha barnehage og skule i eit bygg, har ein i Flekke fått eit kontinuerleg samarbeid som fører til at den store overgangen vert betydeleg mindre. Borna kjenner lokala, skuleplassen, dei eldre borna og dei tilsette på skulen. Vi i FAU ser at dette gjer borna våre stor grad av føreseielegheit og tryggleik som reduserer vanskane i overgangen frå barnehage til skule.
Vurdering av barnets beste
Omsynet til barnets beste må vere eit sentralt tema når ein skal vurdere nedlegging av skular. Etter vår vurdering er vurderinga av barnets beste gjort på eit overordna nivå og framstår som generell. Vi kan ikkje sjå at det er gjort konkrete individuelle vurderingar knytt til auka reisetid, tryggleik på skuleveg, tapt kvardagstid og SFO.
FAU ber kommuneadministarsjonen og politikarane leggje prinsippet om barnets beste til grunn i vurderinga av ei eventuell skulenedlegging. Ei slik avgjerd handlar ikkje berre om skulestruktur og økonomi, men får direkte konsekvensar for borna sin kvardag, tryggleik, utvikling og tilhøyre til lokalsamfunnet.
Erfaring viser at det er viktig for Fjaler kommune å ha fleire skular å spele på når elevar av ulike årsaker har behov for å gå på ein annan skule enn sin nærskule. Flekke skule ligg mellom dei to andre skulane i kommune, noko som gjer at alle skulane kan dra nytte av kvarandre på ein gunstig måte. Det å ha fleire skular i kommunen gjer det mindre sårbart og vil vere særs positivt sett opp mot omsynet til barnets beste.
Skuleskyss
Flekke skulekrins omfattar fleire bygder og pr idag nyttar nær halvparten av borna taxi og/eller skulebuss for å kome til skulen. Dersom Flekke skule vert nedlagt fører det til lengre skuleveg for elevane og FAU er uroa for konsekvensane av at born frå 1. klasse får kring 1 time reisetid kvar veg. Agenda Kaupang viser til at tilrådd reiseveg for 1.4. klasse er 30 km og ikkje lenger enn 45 min i reisetid.
Pr i dag er det få elevar som ligg utanfor denne reisevegen. Dersom skulestrukturen vert endra og Flekke skule vert nedlagt, vil store delar av Guddal verte utanfor den aksepterte reisevegen. Det er ikkje vurdert i saksutgreiinga korleis den faktiske reisetida vil bli for elevane, noko som er særs uheldig. Skuleruta skal gjerne innom fleire grender slik at den faktiske reisetida kan vere ein god del lenger enn kva sjølve avstanden frå heim til skule tilseier. Eit konkret døme på dette er dei elevane frå Straumsnes som i dag går på ungdomsskulen i Dale. Normal reisetid frå Straumsnes til Dale er om lag 25 minutt, men på grunn av ekstra stopp langs ruta er den faktiske reisetida om lag 50 minutt. Det tek altså dobbelt så lang tid med skuleskyssen som det tek å køyre sjølv. I tillegg kjem tid etter skuletid der ein må vente på bussen. Totalt vert det då over 1 time frå skuleslutt før ein har komt seg heim, for ein reiseveg som tek 25 min å køyre. FAU kjenner til at det i dag er utfordrande å få det praktiske kring skuleskyssen til å gå opp. Korleis skal det då gå når nær 50 fleire elevar skal ha skyss til Dingemoen? Her har saksutgreiinga kun sett på mogelege ekstra kostnadar, og ikkje om ein faktisk kan sikre god og effektiv skuleskyss og på faktiske reisetider.
Komplisert kvardag – spesielt for dei som ikkje jobbar i Dale
Grunnen til mange har busett seg i Flekke skulekrins er nettopp nærleiken til skulen, og skulen er inkludert i planlegginga for at kvardagslogistikken med jobb, små born og fritidsaktivitetar mm skal gå opp. Mange foreldre jobbar utanfor Dale og er i fulltidsjobb. Slik det er no er det ein stor fordel å hente born på skule og barnehage i same bygd og bygg.
For mange er det naudsynt å ha borna på SFO. Om skulebarna vert flytta til Dingemoen stiller det krav om at foreldre skal bringe og hente då skuleskyssen kun er til og frå skulen. Det er ein krevjande del av livet å vera foreldre til små born og skulebarn. Skal ein legge inn køyring til og frå Dingemoen to gongar i løpet av ein dag, altså 28 km eller 40 minutt ekstra, tar det tid og krefter. Til dømes skal ein på morgonen levere eit born i Flekke barnehage, eit born på SFO på Dingemoen, så returnere forbi Flekke for å komme seg til jobb. Når ein er ferdig på jobb skal ein ta same rute for å hente borna. Fjaler kommune har moglegheit til å opprettholde ein enklare kvardag for mange av innbyggarane i Fjaler.
Me bur i eit lite samfunn og er avhengig av at innbyggarane stiller opp med frivillig arbeid i lag og organisasjonar, inkludert aktivitetar for borna. Mange fritidsaktivitetar føregår i Dale og foreldre køyrer gjerne borna sine, me stiller gjerne opp som trenarar, lagleiarar, men kapasiteten vår vert meir avgrensa om me skal ha ein kvardagslogistikk til og frå skule som krev meir av oss. Me har eit aktivt idrettslag i Flekke. Gjennom Svint IL vert det arrangert alltrening og friidrett for borna, sirkeltrening og jympa for dei noko eldre. Forsvinn skulen, forsvinn borna frå Flekke, er me uroa for konsekvensane det får for idrettslaget, og vidare konsekvensar for borna og bygda.
Flekke skule er ein inngangsport til lokalsamfunnet for familiar knytt til UWC
Flekke skule spelar ei viktig rolle for familiar som har flytta til Haugland for å jobbe på UWC, og skulen har etter kvart bygd opp ei svært brei erfaring i å ta imot born og familiar med ulik kulturell og språkleg bakgrunn. Denne unike kunnskapen vil ein risikere å miste dersom ein legg ned skulen.
Flekke skule vert òg trekt fram som ein viktig lokal møteplass og arena for familiane knytt til UWC, der ein lett kjem i kontakt og vert kjend med andre foreldre. Denne type lokale møteplassar er særs viktige i små lokalsamfunn både for familiar knytt til UWC og andre familiar som har flytta til bygda.
At skulen ligg i gå- og sykkelavstand frå UWC har stor betydning for familiar knytt til UWC. For tilflyttarar frå land utanfor EU er det utfordrande å få førarkort som gjeld i Norge. Dette gjer det svært utfordrande med transport til og frå Dingemoen, spesielt i samband med SFO sidan det ikkje vert tilbydd skyss til SFO. Likeeins vert det utfordrande å stille på foreldremøter og utviklingssamtaler.
I praksis vil dette seie at elevar av foreldre som jobbar på UWC får mindre moglegheiter til å verte ein del av lokalsamfunnet og delta i aktivitetar knytt til skule og fritid. Dette er svært bekymringsfullt og fører mellom anna til at borna ikkje får like moglegheiter til ei trygg og god fritid.
Organisering av undervising
Flekke skule gjev tryggleik, tilhøyrsle og eit oversikteleg miljø som er særskilt viktig for dei yngste borna. Før ein gjennomfører ei eventuell skulenedlegging må det vere grundig utgreia om det i realiteten er mogleg å gje eit godt skuletilbod for alle elevane, ved Dingemoen skule.
På spørsmål til kommuneleiinga kring kapasiteten på Dingemoen, får vi tilbakemelding om at det er god kapasitet til å ta imot elevane frå Flekke, på Dingemoen. Ei konkret vurdering av korleis ein skal organisere og gjennomføre undervisinga på skulen føreligg derimot ikkje. Vi undrar oss særskilt over korleis det skal gjerast i åra der det t.d. vert 39 elevar i 1. klasse samtidig som det er 35 elevar i 3. klasse. FAU er uroa for korleis ein skal sikre ei god organisering av undervisinga for elevane og dei tilsette når ein då samtidig skal redusere tal tilsette i oppvekstsektoren og får mindre fleksibilitet i høve bruk av klasserom og grupperom.
FAU er uroa for om det er mogleg å få til god organisering av SFO, undervising, friminutt, garderobesituasjonar, tilpassa opplæring og anna - på dei disponible areala. Denne uroa auka etter at Kunnskapsdepartementet nyleg la fram forslag til endring i organisering av undervising for 1. og 2. klasse. Forslaget inneber å satse på mindre grupper, meir leik, rørsle og tettare oppfølging av dei yngste elevane. Med bakgrunn i dette vert det vanskeleg å forstå at Fjaler kommune vil få ei innsparing i å legge ned Flekke skule og samle borna våre på ein større skule.
Flytting av elevar – kven skal stå føre dette og korleis skal dette føregå?
Til tross for gjentekne spørsmål kring korleis prosessen for å overføre elevar frå Flekke til Dingemoen skal vere, har vi ingen informasjon om korleis dette skal planleggast eller gjennomførast. Dette er svært urovekkande då føreseielegheit og tryggleik for elevane er avgjerande for å lukkast med ei eventuell samanslåing av skular. Når vi i tillegg kjenner til at kommunalsjef oppvekst skal gå av med pensjon om kort tid, er det vanskeleg å sjå føre seg at dette kan gjennomførast på ein måte som ivaretek elevar og tilsette.
Oppsummering
FAU ved Flekke skule meiner kommuneadministrasjonen og politikarane ikkje kan gjere eit så dramatisk inngripande og irreversibelt vedtak om nedlegging av Flekke skule, basert på saksgrunnlaget ein har idag. Vi ber om at ein ser på barnehagen, skulen, arbeidsplassane og lokalsamfunnet som ein heilskap, og vurdere dei langsiktige konsekvensane av ei skulenedlegging – særleg når det er stilt spørsmål ved om nedlegginga faktisk vil føre til økonomiske innsparinger.
Helsing
FAU Flekke skule
Notat om saksutgreiing
Slik vi ser det er det manglar i saksutgreiing knytt til punkt for kvalitet, økonomi, bygningsmasse, lokalsamfunn, barnets beste og for barnehagen.
Både administrasjon og politikarar, bør vurdere om saksframlegg er forsvarleg opplyst. Eventuell endring av skulestruktur vil vere eit irreversibelt inngrep, dette skjerpar krav til saksutgreiing ytterlegare. Det er ingen grunn til å skunde seg for å «rekke» vedtak etter bestemt tidsplan. Det må vere langt viktigare å sikre at ein har eit riktig totalbilete i saka.
Politisk mandat og krav til saksutgreiing
Dersom kommunen ikkje legg fram sak som forskrift etter forvaltningslova er det i utgangspunktet kommunelova §13-1 tredje ledd som set krav til saksutgreiing ved at «Kommunedirektøren skal påse at saker som legges frem for folkevalgte organer, er forsvarlig utredet». Denne har klare fellestrekk med fvl.§§17 og 37. Kva som ligg i forsvarlig utgreiing må ein sjå mot relevante hensyn i opplæringsloven som til dømes barnets beste, som òg er lovfesta i grl.§104, samt politisk mandat som set krav til kva som skulle vurderast for å lage eit forsvarleg avgjerdsgrunnlag for politikarane i denne saka. At vedtaket er irreversibelt taler ytterlegare for eit strengt krav til at sak er forsvarleg utgreia.
Utgangspunkt for vurdering av skulestrukturen i Fjaler er politisk mandat som er gitt av kommunestyret 11.12.2025. Dette mandatet står sentralt for vidare saksarbeid, og bør vere oppfylt for at saksførebuing skal reknast som «forsvarlig» ut frå kommunelova §13-1.
Mandatet viser til at følgjande:
“Administrasjonen har fått i oppdrag frå formannskapet i møte den 6.11.25 å utgreie dagens og alternativ skulestruktur i kommunen, med vurdering knytt til kvalitet, økonomi, elevprognosar, bygningsmasse og lokalsamfunn. Utgreiing skal legge grunnlag for å politisk drøfting og eit forsvarleg avgjerdsgrunnlag.”
Grunnlag for saka om skulestruktur er altså at administrasjon skal utføre eit arbeid i lys av mandat som her er gjeve. Formannskapet likestiller her vurdering av kvalitet (1), økonomi (2), elevprognosar (3), bygningsmasse (4) og lokalsamfunn (5). Desse forholda skal vere gjort greie for på eit nivå som gjev grunnlag for politisk drøfting og «forsvarleg» avgjerdsgrunnlag. Dette kan sjåast mot krav i kommunelova §23 og fvl.§17 som allereie er gjort greie for.
Kommunestyret satt utover dette følgjande vilkår for mandat:
- Orientere om behov for klassedeling som følge av endring i skulestruktur (før bestilling av AK-rapport)
- Bestilling om teknisk tilstandsrapport av bygningsmassen
- Konsekvensar for barnehage i Flekke om skulen vert lagt ned skal vere ein del av rapport.
- Utgreiing om kostnadsreduksjon på Dingemoen.
Mandatet gjev føringar for kva kommunen skal vurdere i saksutgreiing. «Bestillinga» bør vere tydeleg svart ut i saksframlegg på alle punkt. Vår vurdering er at saksutgreiing ikkje er tilstrekkeleg til at saka er «forsvarlig opplyst», og at det dermed ikkje ligg føre grunnlag for å stemme for ei eventuell endring av skulestruktur.
Kvalitet
Spørsmål om kvalitet er omtalt. Det er framheva positive sider ved større fagmiljø. I tabell på s.93 konkluderer rapport med ein «+» på flytting av elevar frå Flekke skule til Dingemoen skule. Vi stiller spørsmål til dette. Noterer at leiing i administrasjon under folkemøtet i Flekke stadfesta at ein ikkje kan garantere at kvalitet vil auke som følgje av endring i struktur, og dermed at det ikkje nødvendigvis var reelt med ein «+» i kvalitet ved at elevar vart flytta frå Flekke skule til Dingemoen skule. Dette tilseier i seg sjølv at ein ikkje bør legge til grunn auka kvalitet som følge av alternativ 1 i rapport. Saksframlegg bør presisere dette.
Saksutgreiinga manglar ei konkret og fagmessig analyse av kva kvalitetane ved dagens oppvekstsenter faktisk utgjer. Dagens skuletilbod i Flekke er kjenneteikna av høg fagleg stabilitet, eit unikt lågt sjukefråvær (1,46 % i snitt) og ein integrert overgang frå barnehage til skule. Dei pedagogiske og sosiale kvalitetane ved ein fådelt skule – herunder aldersblanda læring, tilpassa opplæring og tidleg oppdaging av utanforskap – er heilt utelatne frå administrasjonen si vurdering. For ei utdjupande pedagogisk og fagleg skildring av kvalitetane ved Flekke skule viser vi til innspel frå FAU Flekke skule.
Økonomi
Framstår som hovudvurdering i AK-rapport. Tydeleg at denne er omtvista i lys av andre innspel, folkemøte og mediaoppslag. Vi stiller oss kritisk til vurderinga, og presiserer at ein bør vere rimeleg trygg på vurdering her ettersom denne er antatt å vege tyngst for administrasjon.
Administrasjonen har unnlate å utgreie eit reelt «Alternativ 0». Før kommunestyret kan ta stilling til nedlegging, pliktar forvaltninga å vise kva innsparingar som kan hentast ut ved å optimalisere dagens skulestruktur. Utan at desse interne effektiviseringstiltaka er rekna ut som eit økonomisk nullpunkt, manglar kommunestyret eit faktisk samanlikningsgrunnlag for å vurdere om ei nedlegging i det heile tatt gir ein netto økonomisk gevinst for kommunen - på lang sikt.
For barnehagen sin del vert det presisert her at rapporten ikkje omtalar barnehagestrukturen. Barnehagen er integrert i dagens skulebygg. Rapport drøftar rehabilitering og oppføring av ny barnehage, men konkret plan for framtidig barnehagestruktur må vere ein del av økonomisk framstilling.
Andre relevante hensyn under økonomi kan vere forhold som skuleskyss og SFO, auka privatbilisme, miljøbelastning, framtidige investeringar i barnehagebygget, attraktiviteten til Flekke som bustadområde, rekruttering til lokale arbeidsplassar og kva konsekvensar nedlegging kan få for vidare tilflytting.
Elevprognosar
Rapport indikerer stabilt nivå i Flekke dei neste 15 åra, og dermed ingen venta fall i elevtal. Vi meiner dette taler for å oppretthalde struktur slik den er i dag. Nedlegging av skulen i ei bygd som er i vekst og har eit tydeleg positivt momentum vil vere negativt på dette punkt. Framtidige elevprognosar taler for å oppretthalde skulestruktur.
Bygningsmasse
Det var krav frå kommunestyre om at det skulle bestillast teknisk tilstandsrapport for bygningsmassen. Det er henta inn rapport om forenkla tilstandsvurdering. Denne er av overordna karakter og ikkje i samsvar med NS for tilstandsanalyse av byggverk. Vurdering er gjort med bakgrunn i visuell befaring, samtale med driftspersonell og tilgjengelege teikningar. Rapport fastset ikkje tilstandsgrad.
Mandat viser til at det skal gjerast ei teknisk vurdering av bygg, ikkje ei forenkla tilstandsvurdering. Vidare presiserer mandat at dokumentasjonen i saka skal legge grunnlag for forsvarleg avgjerd for politisk behandling. Dette indikerer at det bør gjerast ei grundigare tilstandsvurdering av bygget.
Lokalsamfunn
Vi vurderer at det er klare manglar sett mot mandatet som er blitt gitt på dette punktet.
Kommunedirektøren har i skriftleg svarbrev til styringsgruppa (datert 20.08.2026) stadfesta at det ikkje er gjennomført ei lokalsamfunnsanalyse i denne saksbehandlinga. I staden har Agenda Kaupang berre víst til ein generell rapport frå Telemarksforskning (kap. 2.5). Samstundes slår rapporten frå Agenda Kaupang og tilrådinga frå kommunedirektøren fast at nedlegging av Flekke skule er det tiltaket som vil ha størst negativ konsekvens for lokalsamfunnet.
Ei generell skildring oppfyller ikkje mandatet sitt krav om ein konkret konsekvensanalyse for Flekke. Flekke har hatt ein særleg positiv demografisk trend dei siste åra, med full barnehage, nybygging og eit aktivt næringsliv. Vår vurdering er at risikoen av å legge ned nærskulen i eit slikt lokalsamfunn vil medføre:
- Svekka tilflytting og tapt skatteinngang: Flekke utgjer eit viktig bustadalternativ til Dale. Ei svekking av attraktiviteten til bygda vil føre til at barnefamiliar vel andre kommunar.
- Svekka rekruttering til nøkkelarbeidsplassar: Skulen er avgjerande for rekrutteringa til det internasjonale miljøet ved UWC og Røde Kors Haugland Rehabiliteringssenter.
- Negativ konsekvens for kvardagslogistikk, SFO-tilbod og miljø (auka privatbilisme)
Desse negative konsekvensane vert underbygde av nasjonal forsking. NOU 2026:2 gjer greie for årsakane til låge fødselstal dei siste 15 åra. Pkt. 15.1.3 slår fast at systematisk forsking viser at nedlegging av skular i små lokalsamfunn forsterkar befolkingsnedgang dersom ein ikkje gjer konkrete førebyggande tiltak. For ei utdjupande skildring av dei konkrete konsekvensane for UWC-familiar, næringsliv og kvardagslogistikk viser vi til innspel frå FAU Flekke skule.
Manglande loksalsamfunnsanalyse
Kommunedirektøren har bekrefta ovanfor styringsgruppa - svarbrev datert 20.08.2026 at det ikkje er gjennomført ei lokalsamfunnsanalyse - og dermed eit klart mandatsavvik i denne prosessen.
Heilskapleg vurdering av konsekvens for lokalsamfunn må vere ein del av saksprosess, samt planlegging av overgangstiltak og avbøtande tiltak for å «hjelpe» loksalsamfunn dersom ein utfører endring.
Konsekvensar for lokalsamfunn skal i følge mandat greiast ut på eit nivå som gjev forsvarleg avgjerdsgrunnlag i saka. Dette inneber at avgjerdsgrunnlag må legge eit forsvarleg grunnlag for å vurdere dei konkrete konsekvensane for lokalsamfunnet ved eventuell nedlegging av Flekke skule. Dette føreset at vurdering av lokalsamfunn er gjort konkret, og ikkje på eit generelt nivå.
Noverande saksutgreiing av konsekvens for lokalsamfunn er ikkje i samsvar med mandat i sak, og dermed ikkje i samsvar med krav til saksutgreiing i kommunelova §13-1 dersom ein stemmer for nedlegging av skulen.
Telemarksforskning – rapport 931 - skolenedleggelser
Administrasjon viser til ein nasjonal forskningsrapport som Agenda Kaupang har lagt til grunn for lokalsamfunnskonsekvensar av ei skulenedlegging - Telemarksforskning - Rapport 931 Skolenedleggelser.
Vi ynskjer å belyse nokre punkt som nettopp denne rapporten viser til som talar mot skulenedleggelse:
- Dei teoretiske innsparingane er svært usikre: Nasjonal forsking viser at det er vanskeleg å påvise kortsiktige innsparingar ved skulenedlegging, og at ingen kommunar gjennomfører systematiske evalueringar i etterkant for å undersøkje om dei forventa gevinstane faktiske vart realiserte.
- Uforutsette omstillingskostnader, auka utgifter til skuleskyss, investeringsbehov på mottaksskulen og framtidige utgifter til sikring og drift av eit tomt skulebygg et ofte opp dei berekna innsparingane.
- Stor juridisk risiko for at vedtaket vert oppheva: Rapporten avdekkar at mangelfulle og overfladiske «barnets beste»-vurderingar og formfeil i saksbehandlinga er den hyppigaste årsaka til at Statsforvalteren opphevar kommunale nedleggingsvedtak som ugyldige i sin lovlegheitskontroll. Å fatte eit vedtak på eit saksgrunnlag der individuelle vurderingar av elevane si reisetid og kvardag manglar, påfører kommunen ein alvorleg prosessuell risiko.
- Advarsel mot hastverksbehandling i årsbudsjett: Forskninga advarer sterkt mot å behandle skulestruktur som eit reaktivt, isolert sparetiltak i eit enkelt årsbudsjett. Skulestruktur bør i staden forankrast i heilskaplege, langsiktige kommuneplanar som ser skule i samanheng med bustadbygging, næring, barnehage og samferdsel.
- Skulen som lokal vekstfaktor: Nærskulen si betydning for busetjingsmønster, stedsattraktivitet, bustadpriser og handel i lokalt næringsliv — og korleis nedlegging på sikt kan føre til tapt skatteinngang og reduserte statlege rammetilskot for barnefamiliar.
- Fare for langsiktig tapt skatteinngang: Nedlegging svekkar lokal stedsattraktivitet og tilflytting for barnefamiliar, noko som over tid kan påføre kommunen tapt skatteinngang og reduserte statlege rammetilskot som overgår dei kortsiktige kuttinnsatsane.
Barnets beste
Omsynet til barnets beste skal vere ei sentral vurdering i saka jf. opplæringslova §10-1 og grl.§104.
Det føreligg ingen dokumenterte, individuelle vurderingar av elevane si auka reisetid, tryggleik på skulevegen, tapt kvardagstid og SFO-tilbod. Dette bryt med Sivilombudet sine føringar for skuleplassering, som krev at barna sine rettar og deira beste skal dokumenterast før vedtak blir gjort. Dette grunnleggjande omsynet er ikkje juridisk oppfylt i denne saka.
Når det gjeld dei pedagogiske og sosiale fordelane ved ein fådelt skule, samt fordelen med å ha fleire skular å spele på, viser vi til den utdjupande greininga i innspelet frå FAU Flekke skule.
Omsynet til barnets beste er heilt i sentrum av vurdering i saka. Slik vi ser det er det ikkje tilstrekkeleg å vise til at det vert handtert seinare i prosess, ettersom det er eit tungtvegande argument i spørsmålet om ein skal gjer endring i struktur eller ikkje. Her må det etter vårt syn gjerast ytterlegare vurderingar.
Konsekvensar for barnehagen
Politisk mandat viser til:
«Konsekvensar for barnehage i Flekke om skulen vert lagt ned skal vere ein del av rapport.».
Vi kan ikkje sjå at desse konsekvensane er tilstrekkeleg vurdert. Rapport viser til:
- Direkte konsekvens for barnehagen sine rammebetingelsar, særleg knytt til lokaler, uteområda og organisering av drift
- Omtalar kostnad ved nybygg barnehage. Er dette framtidig tanke? Er det ein reell plan her?
AK-rapport viser sjølv til at «Ved vurdering av framtidige løsninger er det naturlig å se barnehage og skole i sammenheng.».
*Mandat føreset vurdering av konsekvensar for barnehagen – denne ligg ikkje føre! *
Bør verkeleg ha ein plan for kva som skal skje med barnehagestruktur før ein tar eit valg i saka. Einingane heng saman i samlokalisert drift. Det verkar uavklart kva ein skal gjer vidare med barnehagen her. Om den skal vere som den er, om den skal oppgraderast ved rehabilitering, eller om nybygg er eit tema (slik rapport nemner). Eventuelle tiltak og investeringar her må bli vurdert i samband med sak om skulestruktur, ettersom desse to forholda heng så tett saman! Manglande vurdering av barnehagestrukturen her svekkar inntrykket av at ein har reell oversikt over det økonomiske bilete, og er i strid med mandat.
Oppsummering
Vår oppfatning er her at det ligg føre mangelfull vurdering på fleire punkt som etter mandat og lovverk skulle vore vurdert. Slik vi ser det oppfyller ikkje noverande saksframlegg krav til forsvarleg saksutgreiing. Vår oppfatning er vidare at manglande vurdering på desse punkt vil ha verknad for endeleg avgjerd i sak, ettersom det gjeld manglar i kunnskapsgrunnlaget. Vedtak om nedlegging av skule utan ytterlegare utgreiing vil dermed kunne føre til ugyldig vedtak jf. fvl.§41.
Saka har stor betyding for mange, og er av ein permanent karakter. Ein bør verkeleg ikkje «forhaste» seg med å gjer ei avgjerd her. Vi ynskjer så klart at ein vedtar å behalde skulestruktur slik den er. Skulle ein likevel komme til at ein ser på løysing om å endre struktur må ein ta seg tid med saka slik at ein får vurdert alle forholda på ein god måte.
FRAMLEGG TIL VEDTAK
- Fjaler kommunestyre vedtek at Flekke skule vert opprettheldt i noverande struktur - “Alternativ 0”.
- Saksgrunnlaget i sak 074/25 vert sendt i retur til administrasjonen for ytterlegare saksutgreiing for å sikre eit forsvarleg avgjerdsgrunnlag i saka.
Teksten er renset og formatert etter PDF-en. PDF-en er originalen.