← Alle innspill · Lesevisning

Annet innspill · 3. august 2026

Punktvis kritikk av Agenda Kaupang-rapporten – ber om svar

Flekke grendalag

Punktvise kommentarer og spørsmål til Agenda Kaupangs rapport. Grendalaget mener rapporten har store mangler og ber om at spørsmålene blir svart ut før kommunestyret vedtar noe.

Tittel
Skulestruktur: Kommentarar frå Flekke grendalag til rapport frå Agenda Kaupang
Avsender
Lag og organisasjon
Tema
Journalpost
2025/1844-17
Dokumenter
Skulestruktur: Kommentarar frå Flekke grendalag til rapport frå Agenda Kaupang (pdf, 85KB) · hos kommunen
Brev skulestruktur (2) (pdf, 187KB) (vedlegg) · hos kommunen
Uttrekk: 91 punkter

Se oppsummeringen for hvordan uttrekket er laget.

Flekke grendelag

31.07.2026

Skulestruktur Fjaler kommune – rapport Agenda Kaupang

Flekke grendelag vil med dette kommentere rapporten og forventar at kommentarane og spørsmåla våre vert svart ut slik at kommunestyret har rette fakta å gjere eventuelle vedtak på. Vi meiner at det er store manglar i rapporten og vil vidare kommentere desse. I skrivet vårt klipper vi overskrifter frå rapporten og legg inn spørsmåla og kommentarane som punkt under. Vi beklager at det vert mange sider, men slik må det verte slik rapporten frå Agenda Kaupang var utforma.

1.2 Datagrunnlag

Befolkningsprognoser SSB

1.3 Kapasiteten i dagens grunnskoler er betydelig høyere enn behovet i planperioden og særlig arealet som er tilgjengelig.

1.4 Vi vurderer kostnader, kvalitet, skoleskyss, skolebygg og konsekvenser for lokalsamfunn.

Samtidig viser sammenligningen at enkelte kommuner med tilsvarende eller mindre skoler driver rimeligere enn Fjaler. Det betyr at kostnadsnivået ikke bare kan forklares med skolestrukturen.

Resultatene er svakere enn kommunegjennomsnittet på enkelte indikatorer, blant annet fravær på 10. trinn og nasjonale prøver på 5. trinn. Samlet viser Kommuneindeksen at kvaliteten er god, men kostnadsnivået trekker effektiviteten ned.

Det er særlig innen ordinær undervisning Fjaler bruker mer ressurser enn flere sammenlignbare kommuner

Skoleskyss: Fjaler har lavere andel elever med skoleskyss (30,9 %) enn gjennomsnittet i kommunegruppen (46,9 %).

Fjaler har tilstrekkelig kapasitet i dagens grunnskoler i alle deler av kommunen.

1.5 Alternativ 1 vurderes som det økonomisk sterkeste alternativet fordi kommunen oppnår størst reduksjon i drifts- og kapitalkostnader. Tiltaket gir også sterkere fagmiljø ved Dingemoen skule, men har samtidig størst negative konsekvenser for nærhet til skole, skoleskyss og lokalsamfunnet i Flekke

2.3 Pedagogisk kvalitet er i liten grad direkte knyttet til skolestørrelse

Bygningsmessige forhold har ikke direkte betydning for kvaliteten, men kan støtte eller begrense hvordan undervisningen gjennomføres.

Små fagmiljøer vil ofte være mer sårbare ved fravær og turnover, og gir mindre rom for faglig spesialisering og erfaringsdeling. I større miljøer er det bedre forutsetninger for å organisere undervisningen i team, utnytte kompetanse på tvers av trinn og fag og sikre mer stabile stillingsstørrelser

For de yngste elevene er særlig tilgang til utearealer og rom for lek og fysisk aktivitet viktig, mens eldre elever i større grad har behov for fagspesialiserte rom og tilrettelegging for variert undervisning

2.4 Skuleskyss

Det må være en akseptabel reisevei til skolen.

2.5 Skolen og lokalsamfunnet

Skolestruktur handler derfor ikke bare om skole. Valg av struktur påvirker lokalsamfunn, bosettingsmønster, transport, kommunale investeringer og hvordan kommunen ønsker å utvikle seg over tid. Skolebygg har lang levetid, og beslutninger om bygg og struktur får konsekvenser i flere tiår. Kommunen bør derfor vurdere skolestrukturen i lys av både dagens behov og forventet samfunnsutvikling.

2.5.1. Forskningen gir ikke grunnlag for å si at skolenedleggelser alene fører til fraflytting, men viser at tilgang til skole inngår som én av flere faktorer som påvirker hvor attraktivt et område oppleves som bosted. Arbeidsplasser, boligmarked, kommunikasjoner og øvrige tjenestetilbud har også stor betydning.

2.5.2 Konsekvenser for lokalsamfunn

2.6.3 Rom- og arealprogram for moderne skoleanlegg

En arealmodell som baserer seg på elevtall gir et forholdsvis presist og fremtidsrettet bilde av kapasitetsbehovet.

Læreplanverket legger stor vekt på varierte arbeidsformer, elevaktivitet og tverrfaglighet, og generelle læringsarealer må derfor utformes med høy grad av fleksibilitet.

I dette prosjektet har også Bygganalyse AS gjort en forenklet tilstandsvurdering av byggene

3 Utvikling av folketallet

Antall barn og unge (0-16) forventes å synke først i perioden, som følge av lavere fødselstall og demografiske trender.

3.2.1 Elevtall i et historisk perspektiv.

Når vi legger dette sammen med prognosene fra SSB ser vi at det er forventet omtrent det samme i den neste 15-års perioden og gjennomsnittet også for denne perioden er 334 elever.

3.3 Prognose og dimensjonering uten flytting og innvandring

Ved Dingemoen skule har vi lagt til grunn at alle elevene som avslutter på 7. trinn fra Flekke skule starter på Dingemoen skule. Figuren viser ikke tilflytting/fraflytting og heller ikke bosetting av framtidige flyktninger. Dette kan påvirke tallene i noe grad og når vi gjør beregninger for behov for kapasitet på skolene i et lengre perspektiv vil vi også ha denne dimensjonen med.

Figuren egner seg ikke til en langsiktig dimensjonering av skolene i Fjaler, men gir et svært godt frempek om situasjonen på kort og mellomlang sikt.

Fra 2028 vil elevtallet stabilisere seg rett i underkant av 220 elever på Dingemoen skule.

4. Dagens situasjon i grunnskolen

4.2 Levekårene

Det er bare 229 kommuner i landet med bedre levekår for barn og unge.

4.3 Kostnader i grunnskolen

Utgiftene til grunnskolen var 6 millioner kroner høyere enn gjennomsnittet i kommunegruppe 5. 202 Grunnskole (undervisningen) var 5 millioner kroner høyere enn gjennomsnittet i kommunegruppe 5 i 2023. 222 Skolelokaler var 2 millioner kroner dyrere. Utgiftsnivået var 1 million lavere enn nivået i kommunegruppen innenfor skoleskyss.

Det er også derfor forventet at utgiftene per elev vil gå ned i 2026.

4.3.4 KOSTRA-funksjon 223 – Skoleskyss

Fjaler har derimot høye utgifter per skysset elev (10.370 kroner mot 9.822 kroner i kommunegruppen

4.4.4 Kompetanse

Fjaler kommune har i hovedsak tilgang på kvalifisert personale i skolene, og flere av skolene beskrives som stabile fagmiljø med erfarne lærere og lavt fravær.

4.5 Skoleskyssen

For elever i Flekke-området vil endringer i skolestrukturen gi en økning i avstand til skole, men innenfor et begrenset geografisk område.

Endringer i struktur vil ikke bare påvirke kommunens kostnader til transport, men også elevenes hverdag og tilgjengeligheten til skoletilbudet i ulike deler av kommunen.

4.6 Skolen og lokalsamfunnene

Flekke skule representerer en annen type funksjon. Skolen er en liten enhet og en av få offentlige institusjoner i sitt område…… Mens Flekke i større grad er en liten skole med noe begrenset aktivitet utover kjernefunksjonen…

For elever i Flekke-området er avstanden til Dingemoen «relativt» kort, og en eventuell overføring vil innebære en håndterbar økning i reisetid.

I Flekke vil en nedleggelse innebære bortfall av en lokal institusjon, men med begrenset aktivitet utover skoledriften.

5. Framtidige skolekostander med dagens struktur (alternativ 0)

Den nåværende Flekke skole ble oppført i perioden 1977–1979 som et samlet anlegg for barneskole, skolefritidsordning (kom til senere) og barnehage.

I 1997 ble skolebygget utvidet med et påbygg for å tilpasse lokalene bedre til nye behov innen skole- og barnehagedrift.

Elevtall og kapasitet

Flekke skule er en fådelt barneskole med 38 elever skoleåret 2025-26. I forhold til innbygger i målgruppen og metoden lagt til grunn for å fordele befolkningsframskrivingen ser det ut til å være relativt stabilt elevtall de neste 15 årene. Dersom en legger den historiske differansen mellom innbyggere i målgruppen og det historiske elevtallet til grunn er det grunn til å forvente omkring 35- 38 elever i snitt ved skolen for delt på de 7 alderstrinnene som skolen omfavner

Etter vår vurdering har skolen kapasitet til gitt klasserom som kan brukes til undervisning på maksimalt 82 elever. Skolen drives i dag med 3 klassegrupper med dagens 38 elever.

Skolens utforming med mange vinkler og spesiell takformasjon gjør også en del arealer litt krevende å møblere.

Figur 28 - Trang garderobeløsning

Spesialiserte undervisningsarealer

Skolen har hverken musikkrom, naturfagrom eller kunst og håndverksrom. Det er selvsagt ikke lovpålagt å ha slikt spesialisert areal, men det er å forvente og det ville gjort hverdagen til lærere og elever vesentlig enklere.

Skolens egen vurdering av funksjonell egnethet

Det er litt avstand i våre vurderinger sett i forhold til skolens vurderinger i form av at vi nok på en del punkt vurderer det som mer mangelfullt.

Tiltak for å oppnå moderne standard

Tilstandsrapporten peker på at det trolig vil være lite hensiktsmessig å bevare bygningsstrukturen slik den er i dag og krevende å få til et tilbygg til denne uten at dette er løsrevet fra det eksisterende bygget. Vi legger derfor til grunn at det mest nærliggende vil være å erstatte dagens bygningsmasse med et nytt bygg for å kunne drive skole med gode og funksjonelle lokaler. Ut ifra behovet vil vi legge til grunn at skolen vil forbli fådelt og da med en kapasitet på 3 fådelte grupper. Ved å legge et standard areal og romprogram til grunn er det da behov for 1276 kvadratmeter uten idrettsareal og for 1647 kvadratmeter inkludert idrett. Dette gire et behov for investering på ca. 98 millioner.

Flekke Barnehage

Samlokaliseringen med skolen gir nærhet mellom tjenester og bidrar til sammenheng i oppvekstløpet for barn og familier i området.

Barnehagen er i dag tett integrert med skolen både fysisk og organisatorisk

Dette gir begrensninger både for drift, fleksibilitet og muligheten til å tilpasse tilbudet til dagens krav og forventninger til moderne barnehagedrift

Det er derfor ikke grunnlag for å forvente vesentlig vekst i behovet for barnehageplasser i Flekkeområdet.

Basert på historiske barnetall og forventet utvikling vurderes det som hensiktsmessig å dimensjonere tilbudet for en barnehage med tre avdelinger noe som gir 54 plasser ut ifra måten å beregne plasser på som er referert ovenfor.

Med en forutsatt kvadratmeterpris på 60.000 kroner, gir dette en investeringskostnad på 37 mill. kroner for en ny barnehage tilpasset dagens krav.

5.3 Dingemoen skole

Skolebygget ble oppført i perioden 2019–2021 og er dimensjonert for rundt 350 elever og omkring 60 ansatte.

1.-4. Dette gir en maksimal kapasitet på 160 elever på 1-4 klasse. Dette gir at det er kapasitet til ca. 40 elever på trinnet.

Mellomtrinn. 125 elever med 40 + 40 + 45 elever fordelt på disse tre trinne og med de arealene de har til rådighet.

U.trinn. Ved tradisjonell beregning av kapasitet gir dette en maksimal kapasitet på 130 elever.

Undervisningsarealer

Skolen uttaler at garderobene er små noe som er et faktum. Dette bør utbedres

Det er også en utfordring at klasserommene er delt inn med foldevegger som et langt unna i forhold til forventet lydisolering mellom rom. Dette er et element som gir uro og forstyrrelser i undervisningen når begge rom er i bruk.

Tiltak for å oppnå moderne standard

Må utvides med areal til garderober for til sammen 200 kvadratmeter. Dette gir at det er behov for utbedring for 12 millioner ved Dingemoen skule.

5.4 Elever og kapasitet i Fjaler kommune

Samlet er det et areal på skolene på 7912 kvadratmeter. Slik skolene er utformet i dag er det en samlet maksimal kapasitet ved skolene på 640 elever noe som gir en overkapasitet på 302 plasser. (Makskapasitet minus antall elever) Plankapasiteten er på 560 elever.

5.5 Framtidige kostnader med dagens struktur (alternativ 0)

Kapitalkostnader. Gjennomgangen av skolene viser at det trengs 141 mill. kr for å gjøre dagens skoler om til moderne skoleanlegg. Kapitalkostnadene av disse investeringene (renter og avdrag) utgjør 7,1 mill. kr per år. Det er basert på 4 % rente og nedbetaling av et annuitetslån over 40 år.

Samlede årlige kostnader ved alternativ null oppsummeres til 83,3 mill. kr per år

Alternative løsninger – tiltak for å effektivisere grunnskolen

Ut ifra analysene og sammenligningene ovenfor mener vi i Agenda Kaupang at det er grunnlag for å redusere antall ansatte i skolene uten at det nødvendigvis vil gå ut over kvaliteten.

Dette forutsetter at det undervises i noe større grupper på de fådelte skolene og at en ser på undervisningen generelt.

Dette gjelder blant annet bruk av parallelle små grupper og noe hyppig deling av klasser der det ikke foreligger klare pedagogiske begrunnelser. En mer restriktiv praksis for gruppedeling, kombinert med økt bruk av sammenslåtte grupper på tvers av trinn i små skoler….

Konsekvenser

For de ansatte vil en reduksjon i bemanning av denne størrelsesordenen kunne ha merkbare arbeidsmiljømessige konsekvenser. Økt undervisningsplikt,…

6.1.3 Individuelt tilrettelagt opplæring

Dette innebærer at individrettede tiltak i enkelte tilfeller får relativt store utslag i bemanning og organisering ved den enkelte skole.

Dette kan bidra til at individuelt tilrettelagt opplæring i større grad gis som én-til-én-løsninger eller små grupper,

Dette innebærer at tiltak i større grad må vurderes med utgangspunkt i hvordan de bidrar til elevens deltakelse i ordinær undervisning,

Analysen tilsier at tiltak knyttet til individuelt tilrettelagt opplæring i Fjaler bør rettes mot tidligere innsats,

6.3 Alternativ 1 – Flekke skule til Dingemoen skule

Kapasitet

Dingemoen skule har en maksimal kapasitet på 415 elever og en plankapasitet på 365 elever

Kvalitet

Ansatte som går inn i disse fagmiljøene kan dermed få tilgang til mer spesialiserte faggrupper og bredere kollegial støtte enn det som var mulig på en mindre skole som Flekke. Dette kan styrke profesjonsutviklingen og kan bidra til økt kvalitet i undervisningen, forutsatt at overgangen håndteres planmessig og at det etableres gode rutiner for integrering

På den ene siden vil større fagmiljøer ved Dingemoen skule kunne legge til rette for mer systematisk fagutvikling og bedre utnyttelse av kompetanse. Større skoler kan gi bedre muligheter for å organisere undervisningen i team, for parallell-legging og faglig spesialisering, og for bruk av spesialrom og undervisningsverktøy som ikke alltid er tilgjengelige på mindre skoler.

Folkehelse/skyss

Maksimal reisetid avhenger av alderen til elevene. Vi mener grensen for førsteklassingene bør settes ved 45 minutter samlet reisetid. Det vil si maksimalt 35 minutter i bussen og 10 minutter til gangtid til bussen og ventetid før skolestart.

Samfunnsutvikling

Samtidig innebærer dette en tydelig prioritering av hvor i kommunen vekst og utvikling i størst grad skal skje, og kan over tid bidra til ytterligere sentralisering av både befolkning og aktivitet. For Fjaler som kommune kan dette være et positivt trekk for samfunnet

Mye tyder på at innbyggerne i Flekke allerede i dag til en viss grad benytter kommunesenteret for tjenester, handel og fritidsaktiviteter da dette er noe begrenset i nærområdet.

Det er likevel grunn til å forvente at tiltaket vil ha konkrete lokale konsekvenser. For barnefamilier kan redusert nærhet til skole påvirke opplevelsen av bokvalitet og tilknytning til stedet. Over tid kan dette påvirke rekruttering av nye innbyggere til områdene og bidra til en gradvis svekkelse av det lokale befolkningsgrunnlaget til den aktuelle skolekretsen. I tillegg vil bortfall av arbeidsplasser og daglig aktivitet knyttet til skolen kunne redusere den lokale verdiskapingen og bruken av fellesarenaer.

Vurdering av barnets beste

Dette er eit vesentleg punkt. AK skriv om barnets beste. Men det er ikkje snakka med barna

For barn på lavere trinn, og for elever med behov for særlig tilrettelegging, kan dette skape utrygghet og behov for tett oppfølging i en periode. I en overgangsperiode må det legges til grunn at dette kan påvirke trivsel, konsentrasjon og kanskje også læringsutbytte

For de aller fleste elever vil dette være håndterbart, mens det for andre kan være krevende og påvirke både trivsel og deltakelse i skolemiljøet.

Samtidig kan overføringen gi enkelte faglige og sosiale muligheter. En større skole gir tilgang til et bredere fagmiljø og flere ressurser. Dette kan gi bedre forutsetninger for tilpasset opplæring, særlig for elever med behov for spesialisert oppfølging

Konsekvensene vil være mest direkte for de elevene som i dag går på Flekke skule. For framtidige elevkull vil dette i mindre grad være en endring, da skoleløpet starter innenfor den nye strukturen

Årlige utgifter

Tiltaket gir en samlet reduksjon i årlige utgifter på 10,9 mill. kroner sammenlignet med alternativ 0. Reduksjonen kommer fra flere kostnadskomponenter, der særlig undervisning, kapitalkostnader og bygningsdrift bidrar vesentlig.

Undervisningsutgiftene reduseres med 4,9 mill. kroner

Driftsutgiftene til skolebygg reduseres med 1,3 mill. kroner.

Kapitalkostnadene reduseres med 5 mill. kroner per år.

6.4 Alternativ 2 – Flekke skole trinn 5–7 til Dingemoen skole

Investeringer

Det trengs ingen ekstra investeringer for å motta mellomtrinnselevene frå Flekke skule. Dingemoen skule har tilstrekkelig areal, men det må utbedres garderober på lik linje som i alternativ 0. … Dette gir altså et investeringsbehov på 12 millioner som er likt med alternativ 0 for Dingemoen skule

Folkehelse/skyss

Det er ingen elever ved 5-7 trinn som vil overstige denne reisetiden får vi opplyst

Barnehagen på Flekke representerer et særskilt forhold i vurderingen av alternativ 1 og 2. Uavhengig av framtidig skolestruktur er det behov for investeringer i barnehagen for å oppnå tilfredsstillende funksjonalitet og standard. Beregningene viser samtidig at kommunen fortsatt vil ha lavere samlede kostnader enn alternativ 0 selv dersom det etableres ny selvstendig barnehage i Flekke

Samfunnsutvikling

Forskning på skolenedleggelser viser at konsekvensene for lokalsamfunn varierer betydelig. Effekten avhenger blant annet av avstand til alternative tilbud, befolkningsutvikling, nærhet til kommunesenter og hvilke andre funksjoner som finnes i området. Konsekvensene er derfor vanskelig å tallfeste, men må inngå som en del av den samlede vurderingen.

Oppsummerende sammenligning av alternativene

Alternativ 1 vurderes som det økonomisk sterkeste alternativet fordi kommunen oppnår størst reduksjon i drifts- og kapitalkostnader. Tiltaket gir også sterkere fagmiljø ved Dingemoen skule,

Vi skriv ingen lang konklusjon, men tek opp att to hovudelement i rapporten;

Flekke grendelag forventar at det vi har kommentert vert teke på alvor av administrasjon og politikarar i arbeidet vidare.

Flekke grendelag stiller seg òg undrande til at Agenda Kaupang i sitt arbeid ikkje har snakka med tidlegare rektor på Flekke skule (ut 2025) og kommunalsjef for oppvekst fram til 2023. Dette har vi fått stadfesta. Vi vil tru at han sit på lokal barnehage- og skulekompetanse som få andre.

Flekke grendelag forventar at innspela våre vert tekne på alvor og ber om skriftleg tilbakemelding på kommentarane våre.

For Flekke grendelag
Øystein Haaland, leiar

Teksten er renset og formatert etter PDF-en. PDF-en er originalen.