Flekke grendelag
31.07.2026
Skulestruktur Fjaler kommune – rapport Agenda Kaupang
Flekke grendelag vil med dette kommentere rapporten og forventar at kommentarane og spørsmåla våre vert svart ut slik at kommunestyret har rette fakta å gjere eventuelle vedtak på. Vi meiner at det er store manglar i rapporten og vil vidare kommentere desse. I skrivet vårt klipper vi overskrifter frå rapporten og legg inn spørsmåla og kommentarane som punkt under. Vi beklager at det vert mange sider, men slik må det verte slik rapporten frå Agenda Kaupang var utforma.
1.2 Datagrunnlag
Befolkningsprognoser SSB
- Er det teke nok omsyn til UWC?
- Lokal historikk er ikkje brukt i prognoser.
1.3 Kapasiteten i dagens grunnskoler er betydelig høyere enn behovet i planperioden og særlig arealet som er tilgjengelig.
- Rapporten seier at det er plass til eit stort tal elevar, mykje større enn i dag, ved Flekke og Dingemoen skular. Vi stiller store spørsmål på kva som er teke med i tilgjengeleg areal og korleis dei har kome fram til desse tala.
1.4 Vi vurderer kostnader, kvalitet, skoleskyss, skolebygg og konsekvenser for lokalsamfunn.
- Vi meiner det er store manglar, særleg i konsekvensar for lokalsamfunn. Det er ikkje teke med lokalt næringsliv og bulyst i nærområdet til Flekke.
Vidare er det ikkje sagt noko om eventuell levetid for bygget i Flekke slik det står i dag.
Samtidig viser sammenligningen at enkelte kommuner med tilsvarende eller mindre skoler driver rimeligere enn Fjaler. Det betyr at kostnadsnivået ikke bare kan forklares med skolestrukturen.
- Mange driv og dyrare
Resultatene er svakere enn kommunegjennomsnittet på enkelte indikatorer, blant annet fravær på 10. trinn og nasjonale prøver på 5. trinn. Samlet viser Kommuneindeksen at kvaliteten er god, men kostnadsnivået trekker effektiviteten ned.
- Her er det ikkje sett på over mange nok år. Det er ikkje nok å sjå på to-tre år, då det kan vere mange tilfeldigheiter.
Det er særlig innen ordinær undervisning Fjaler bruker mer ressurser enn flere sammenlignbare kommuner
- Og mindre enn andre.
Skoleskyss: Fjaler har lavere andel elever med skoleskyss (30,9 %) enn gjennomsnittet i kommunegruppen (46,9 %).
- Dette må vel vi som kommune sjå på som positivt.
Fjaler har tilstrekkelig kapasitet i dagens grunnskoler i alle deler av kommunen.
- Er vel berre på Våge p.t. Sjå kommentar 1.3
1.5 Alternativ 1 vurderes som det økonomisk sterkeste alternativet fordi kommunen oppnår størst reduksjon i drifts- og kapitalkostnader. Tiltaket gir også sterkere fagmiljø ved Dingemoen skule, men har samtidig størst negative konsekvenser for nærhet til skole, skoleskyss og lokalsamfunnet i Flekke
- Påstand understreka av oss. Kva blir betre? Agenda Kaupang seier stor innsparing på lærarar. Vert det betre fagmiljø på Dingemoen ved å få 40-50 elevar og 2-3 lærarar ekstra? Det vil vi gjerne ha dokumentert.
2.3 Pedagogisk kvalitet er i liten grad direkte knyttet til skolestørrelse
- Korleis har det vore i praksis rundt Flekke skule og overgangen til ungdomsskule? Det seier rapporten ikkje noko om. Altså ikkje undersøkt.
Bygningsmessige forhold har ikke direkte betydning for kvaliteten, men kan støtte eller begrense hvordan undervisningen gjennomføres.
- Viktig punkt, understreka. Dette er ikkje teke omsyn til i tilrådinga til å rive bygget og investere 100 mill.
Små fagmiljøer vil ofte være mer sårbare ved fravær og turnover, og gir mindre rom for faglig spesialisering og erfaringsdeling. I større miljøer er det bedre forutsetninger for å organisere undervisningen i team, utnytte kompetanse på tvers av trinn og fag og sikre mer stabile stillingsstørrelser
- Dette vert og gjort på små skular, som Flekke. Påstand som ikkje står seg opp mot korleis det vert gjort på Flekke skule. Her har AK ikkje gått i djupna og undersøkt spesifikt metodikk på Flekke skule.
For de yngste elevene er særlig tilgang til utearealer og rom for lek og fysisk aktivitet viktig, mens eldre elever i større grad har behov for fagspesialiserte rom og tilrettelegging for variert undervisning
- Flekke, som det står i rapporten, har gode uteområde for leik og aktivitet.
- Eldre elevar med fagspesialiserte rom gjeld i vesentleg grad ungdomsskule. På ein fådelt barneskule og med rett barnetrinnmetodikk treng ein oftast ikkje fagspesialiserte rom. Har Agenda Kaupang god nok kunnskap om her?
2.4 Skuleskyss
Det må være en akseptabel reisevei til skolen.
- Det er normtid på dette. Dette vil ramme nokre elevar på Flekke skule. Reisetida og vegen frå Guddal til Flekke er alt no lang i tid og km, og så vil tida bli utvida med 10-15 minutt kvar veg. Heller ikkje dette er skrive noko om i rapporten.
2.5 Skolen og lokalsamfunnet
Skolestruktur handler derfor ikke bare om skole. Valg av struktur påvirker lokalsamfunn, bosettingsmønster, transport, kommunale investeringer og hvordan kommunen ønsker å utvikle seg over tid. Skolebygg har lang levetid, og beslutninger om bygg og struktur får konsekvenser i flere tiår. Kommunen bør derfor vurdere skolestrukturen i lys av både dagens behov og forventet samfunnsutvikling.
- Rapporten tek i liten grad omsyn til lokalsamfunnet og den samfunnsutviklinga som har funne stad i Flekke dei siste åra. Utviklinga i bygda har vore svært positiv, med vekst og aktivitet på fleire område. Lokalt næringsliv har styrkt seg, mellom anna gjennom utviklinga på Ytsteneset og vidare drift av lokale tenester som Joker Flekke. Samstundes er Haugland ein særs viktig arbeidsplass med over 150 tilsette, noko som skaper verdiskaping, busetjing og grunnlag for vidare utvikling. Det har òg vore positiv utvikling når det gjeld bustadbygging og etterspurnad etter tomter. Dette er faktorar som har stor betydning for Fjaler kommune si framtid, men som i liten grad er drøfta i rapporten. Skal ein gi eit heilskapleg bilete av konsekvensane for kommunen, må ein òg stille spørsmålet: Kvifor har Flekke hatt ei så sterk og positiv utvikling dei siste åra, og kva rolle har Haugland og dei tilknytte aktivitetane spelt i denne utviklinga? Utan ei slik vurdering risikerer rapporten å undervurdere den samfunnsmessige verdien skulen har for lokalsamfunnet og kommunen som heilskap. Og ikkje minst for den framtidige utviklinga for Haugland
2.5.1. Forskningen gir ikke grunnlag for å si at skolenedleggelser alene fører til fraflytting, men viser at tilgang til skole inngår som én av flere faktorer som påvirker hvor attraktivt et område oppleves som bosted. Arbeidsplasser, boligmarked, kommunikasjoner og øvrige tjenestetilbud har også stor betydning.
- Viktig punkt som er skrive i rapporten
2.5.2 Konsekvenser for lokalsamfunn
- Effektene avhenger blant annet av avstand til alternative skoler, lokal næringsstruktur, boligmarked, demografisk utvikling og hvilke andre funksjoner som finnes i området
2.6.3 Rom- og arealprogram for moderne skoleanlegg
En arealmodell som baserer seg på elevtall gir et forholdsvis presist og fremtidsrettet bilde av kapasitetsbehovet.
Læreplanverket legger stor vekt på varierte arbeidsformer, elevaktivitet og tverrfaglighet, og generelle læringsarealer må derfor utformes med høy grad av fleksibilitet.
I dette prosjektet har også Bygganalyse AS gjort en forenklet tilstandsvurdering av byggene
- Då må det brukast rette elevtal og rette kapasitetstal for bygga. Stiller store spørsmål til kapasitetstala. Er det rekna ikkje gymsal, kjøkken, kott mm til undervisning?
- Varierte arbeidsformer og tverrfaglegheit. Slik er det på barnetrinn
- Forenkla, kva vil det sei? Kva kan enkelt gjerast? Og kva med barnehagedelen i Flekke? Den er enno ikkje 30 år.
3 Utvikling av folketallet
Antall barn og unge (0-16) forventes å synke først i perioden, som følge av lavere fødselstall og demografiske trender.
- Er fødselstala for 2025 og starten på 2026 sjekka? Vi trur ikkje dei er synkande.
3.2.1 Elevtall i et historisk perspektiv.
Når vi legger dette sammen med prognosene fra SSB ser vi at det er forventet omtrent det samme i den neste 15-års perioden og gjennomsnittet også for denne perioden er 334 elever.
- Med ca 30-40 elevar på Våge skule betyr dette ca 300 elevar på Dingemoen og Flekke skular. (sjå 3.3)
3.3 Prognose og dimensjonering uten flytting og innvandring
Ved Dingemoen skule har vi lagt til grunn at alle elevene som avslutter på 7. trinn fra Flekke skule starter på Dingemoen skule. Figuren viser ikke tilflytting/fraflytting og heller ikke bosetting av framtidige flyktninger. Dette kan påvirke tallene i noe grad og når vi gjør beregninger for behov for kapasitet på skolene i et lengre perspektiv vil vi også ha denne dimensjonen med.
Figuren egner seg ikke til en langsiktig dimensjonering av skolene i Fjaler, men gir et svært godt frempek om situasjonen på kort og mellomlang sikt.
Fra 2028 vil elevtallet stabilisere seg rett i underkant av 220 elever på Dingemoen skule.
- Dette samsvarer ikkje med tala som rapporten viser i 3.2.1. Er rapporten kvalitetssikra godt no?
- Vi veit og at dei reelle tala er høgare for Flekke skule enn det tabellen viser.
4. Dagens situasjon i grunnskolen
- Her er det ikkje nok å sjå over tre år.
4.2 Levekårene
Det er bare 229 kommuner i landet med bedre levekår for barn og unge.
- Har ein sett det opp mot Ungdataundersøkingane? Om ikkje må det gjerast. I ungdata er det barn og unge som er spurde.
4.3 Kostnader i grunnskolen
Utgiftene til grunnskolen var 6 millioner kroner høyere enn gjennomsnittet i kommunegruppe 5. 202 Grunnskole (undervisningen) var 5 millioner kroner høyere enn gjennomsnittet i kommunegruppe 5 i 2023. 222 Skolelokaler var 2 millioner kroner dyrere. Utgiftsnivået var 1 million lavere enn nivået i kommunegruppen innenfor skoleskyss.
- Er renteutgifter med i dette reknestykket?
Det er også derfor forventet at utgiftene per elev vil gå ned i 2026.
- Er det teke med i reknestykket for åra framover?
4.3.4 KOSTRA-funksjon 223 – Skoleskyss
Fjaler har derimot høye utgifter per skysset elev (10.370 kroner mot 9.822 kroner i kommunegruppen
- Dette betyr at det er mange elevar med lang skuleskyss. Kostnaden på skuleskyss vil auke i takt med lengd.
4.4.4 Kompetanse
Fjaler kommune har i hovedsak tilgang på kvalifisert personale i skolene, og flere av skolene beskrives som stabile fagmiljø med erfarne lærere og lavt fravær.
- Flekke skule har historisk sett hatt stabil og høgt utdanna tilsette, og Flekke grendelag har inntrykk av at det har vore lett å rekruttere nye når det har vore naudsynt.
4.5 Skoleskyssen
For elever i Flekke-området vil endringer i skolestrukturen gi en økning i avstand til skole, men innenfor et begrenset geografisk område.
- Feil. Det er eit stort geografisk område. Guddal, Straumsnes, Haugland, Flekke
Endringer i struktur vil ikke bare påvirke kommunens kostnader til transport, men også elevenes hverdag og tilgjengeligheten til skoletilbudet i ulike deler av kommunen.
- Rett
4.6 Skolen og lokalsamfunnene
Flekke skule representerer en annen type funksjon. Skolen er en liten enhet og en av få offentlige institusjoner i sitt område…… Mens Flekke i større grad er en liten skole med noe begrenset aktivitet utover kjernefunksjonen…
- Feil. Aktivitet og næringsliv
For elever i Flekke-området er avstanden til Dingemoen «relativt» kort, og en eventuell overføring vil innebære en håndterbar økning i reisetid.
- Påstand. Kva er relativt kort?
I Flekke vil en nedleggelse innebære bortfall av en lokal institusjon, men med begrenset aktivitet utover skoledriften.
- Påstand, ikkje dokumentert. Det er betydeleg aktivitetsomfang med skulen som utgangspunkt.
5. Framtidige skolekostander med dagens struktur (alternativ 0)
Den nåværende Flekke skole ble oppført i perioden 1977–1979 som et samlet anlegg for barneskole, skolefritidsordning (kom til senere) og barnehage.
- Feil. Vart berre etablert som skule, ikkje barnehage
I 1997 ble skolebygget utvidet med et påbygg for å tilpasse lokalene bedre til nye behov innen skole- og barnehagedrift.
- Feil. Påbygt for å huse barnehage
Elevtall og kapasitet
Flekke skule er en fådelt barneskole med 38 elever skoleåret 2025-26. I forhold til innbygger i målgruppen og metoden lagt til grunn for å fordele befolkningsframskrivingen ser det ut til å være relativt stabilt elevtall de neste 15 årene. Dersom en legger den historiske differansen mellom innbyggere i målgruppen og det historiske elevtallet til grunn er det grunn til å forvente omkring 35- 38 elever i snitt ved skolen for delt på de 7 alderstrinnene som skolen omfavner
- Her har enno ikkje AK greidd å bruke rette tal. Vil ligge mellom 40 og 50 framover
Etter vår vurdering har skolen kapasitet til gitt klasserom som kan brukes til undervisning på maksimalt 82 elever. Skolen drives i dag med 3 klassegrupper med dagens 38 elever.
- Kva for areal er det AK har brukt her? Heilt urealistisk tal!
Skolens utforming med mange vinkler og spesiell takformasjon gjør også en del arealer litt krevende å møblere.
- Kor kjem den påstanden frå? Kva har takformasjonen med møblering å gjere?
- Arkitekturen gjer derimot skulen spennande og utfordrande å utnytte
Figur 28 - Trang garderobeløsning
- Dette er bilete frå ein barnehageavdeling (Dotten). Også her har AK fokusert negativt med å vise eit bilete frå barnehagen i eit avsnitt som handlar om undervisningsareal.
Spesialiserte undervisningsarealer
Skolen har hverken musikkrom, naturfagrom eller kunst og håndverksrom. Det er selvsagt ikke lovpålagt å ha slikt spesialisert areal, men det er å forvente og det ville gjort hverdagen til lærere og elever vesentlig enklere.
- På ein fådelt barneskule driv ein etter ein metodikk som ikkje alltid krev spesialrom.
- Det er heller ikkje lovpålagt. Med det er dette som er lagt inn i eit kostnadsoverslag
Skolens egen vurdering av funksjonell egnethet
Det er litt avstand i våre vurderinger sett i forhold til skolens vurderinger i form av at vi nok på en del punkt vurderer det som mer mangelfullt.
- Akkurat. Er dei tilsette sine meiningar teke til etterretning i rapporten?
- Konklusjonen ser ut til å bli vridd mot det inntrykket som ser ut til å vere gjort på førehand
Tiltak for å oppnå moderne standard
Tilstandsrapporten peker på at det trolig vil være lite hensiktsmessig å bevare bygningsstrukturen slik den er i dag og krevende å få til et tilbygg til denne uten at dette er løsrevet fra det eksisterende bygget. Vi legger derfor til grunn at det mest nærliggende vil være å erstatte dagens bygningsmasse med et nytt bygg for å kunne drive skole med gode og funksjonelle lokaler. Ut ifra behovet vil vi legge til grunn at skolen vil forbli fådelt og da med en kapasitet på 3 fådelte grupper. Ved å legge et standard areal og romprogram til grunn er det da behov for 1276 kvadratmeter uten idrettsareal og for 1647 kvadratmeter inkludert idrett. Dette gire et behov for investering på ca. 98 millioner.
- Bygg med spesiell arkitektur som er svært godt tilpassa natur rundt. Ikkje teke omsyn til ved å foreslå riving
- Standard areal- og romprogram. Er alle spesialrom mm lagt inn?
- Det er klart at når det er konkludert med at summen for å drive vidare er 98 mill. så er det ein skikkeleg skremsel. Men vi meiner det finst andre løysingar.
Flekke Barnehage
Samlokaliseringen med skolen gir nærhet mellom tjenester og bidrar til sammenheng i oppvekstløpet for barn og familier i området.
Barnehagen er i dag tett integrert med skolen både fysisk og organisatorisk
Dette gir begrensninger både for drift, fleksibilitet og muligheten til å tilpasse tilbudet til dagens krav og forventninger til moderne barnehagedrift
- AK skriv ikkje noko om kva som er moderne barnehagedrift.
Kanskje er det slik barnehagen og skulen har det i dag som er moderne drift? - Er i dag ein god og glidande overgang frå barnehage til skule
Det er derfor ikke grunnlag for å forvente vesentlig vekst i behovet for barnehageplasser i Flekkeområdet.
- No er det venteliste. Kva seier dette om kor grundig rapporten er?
- I kostnadsoverslag i neste punkt har AK rekna inn ein vesentleg auke!
Basert på historiske barnetall og forventet utvikling vurderes det som hensiktsmessig å dimensjonere tilbudet for en barnehage med tre avdelinger noe som gir 54 plasser ut ifra måten å beregne plasser på som er referert ovenfor.
- Samsvarer ikkje med det som er skrive ovanfor med ikkje forventa vekst. I tala for kostnad vert talet 54 brukt vidare. Det krev ein større investering enn om ein brukar talet 42 eller 48.
Med en forutsatt kvadratmeterpris på 60.000 kroner, gir dette en investeringskostnad på 37 mill. kroner for en ny barnehage tilpasset dagens krav.
- Sjå punktet ovanfor
- Her er rekna lik kvadratmeterpris på nybygg skule- og barnehage. Er det slik?
- Ny barnehage vil frigjere areal til skulen, fører til mindre behov for større investeringar.
5.3 Dingemoen skole
Skolebygget ble oppført i perioden 2019–2021 og er dimensjonert for rundt 350 elever og omkring 60 ansatte.
- Feil. Det vart dimensjonert for maks 300 elevar (like klassekull) og ca 50 tilsette
1.-4. Dette gir en maksimal kapasitet på 160 elever på 1-4 klasse. Dette gir at det er kapasitet til ca. 40 elever på trinnet.
- Er dette reelt? Er det undersøkt?
Mellomtrinn. 125 elever med 40 + 40 + 45 elever fordelt på disse tre trinne og med de arealene de har til rådighet.
- Er dette reelt?
U.trinn. Ved tradisjonell beregning av kapasitet gir dette en maksimal kapasitet på 130 elever.
- Er dette reelt?
Undervisningsarealer
Skolen uttaler at garderobene er små noe som er et faktum. Dette bør utbedres
Det er også en utfordring at klasserommene er delt inn med foldevegger som et langt unna i forhold til forventet lydisolering mellom rom. Dette er et element som gir uro og forstyrrelser i undervisningen når begge rom er i bruk.
Tiltak for å oppnå moderne standard
Må utvides med areal til garderober for til sammen 200 kvadratmeter. Dette gir at det er behov for utbedring for 12 millioner ved Dingemoen skule.
- Kor vert dette arealet teke? Av uteområdet?
5.4 Elever og kapasitet i Fjaler kommune
Samlet er det et areal på skolene på 7912 kvadratmeter. Slik skolene er utformet i dag er det en samlet maksimal kapasitet ved skolene på 640 elever noe som gir en overkapasitet på 302 plasser. (Makskapasitet minus antall elever) Plankapasiteten er på 560 elever.
- Korleis komme fram til slike store tal? Både på Dingemoen og i Flekke er det trangt slik det er i dag?
5.5 Framtidige kostnader med dagens struktur (alternativ 0)
Kapitalkostnader. Gjennomgangen av skolene viser at det trengs 141 mill. kr for å gjøre dagens skoler om til moderne skoleanlegg. Kapitalkostnadene av disse investeringene (renter og avdrag) utgjør 7,1 mill. kr per år. Det er basert på 4 % rente og nedbetaling av et annuitetslån over 40 år.
Samlede årlige kostnader ved alternativ null oppsummeres til 83,3 mill. kr per år
- Skremmetal som er lagt inn som nybygg med høg standard
- Ikkje teke omsyn til at det kan lagast ein 10årsplan td, eller å sjå andre løysingar
Alternative løsninger – tiltak for å effektivisere grunnskolen
Ut ifra analysene og sammenligningene ovenfor mener vi i Agenda Kaupang at det er grunnlag for å redusere antall ansatte i skolene uten at det nødvendigvis vil gå ut over kvaliteten.
- Den er allereie redusert, og vil frå hausten 2026 bli ytterlegare redusert
Dette forutsetter at det undervises i noe større grupper på de fådelte skolene og at en ser på undervisningen generelt.
- Det vert gjort slik hovudsakleg. Er det ikkje undersøkt av AK?
- ITO lovkrav!
Dette gjelder blant annet bruk av parallelle små grupper og noe hyppig deling av klasser der det ikke foreligger klare pedagogiske begrunnelser. En mer restriktiv praksis for gruppedeling, kombinert med økt bruk av sammenslåtte grupper på tvers av trinn i små skoler….
- Hadde vore interessant å vite korleis dette er undersøkt av AK?
Konsekvenser
For de ansatte vil en reduksjon i bemanning av denne størrelsesordenen kunne ha merkbare arbeidsmiljømessige konsekvenser. Økt undervisningsplikt,…
- Ingen kan pålegge auka undervisningsplikt for lærarane! Tariff. Korleis kan AK påstå dette som ein konsekvens? Kjenner dei lovverket?
- Har tillitsvalde vore inne i arbeidet med rapporten?
6.1.3 Individuelt tilrettelagt opplæring
Dette innebærer at individrettede tiltak i enkelte tilfeller får relativt store utslag i bemanning og organisering ved den enkelte skole.
Dette kan bidra til at individuelt tilrettelagt opplæring i større grad gis som én-til-én-løsninger eller små grupper,
- Vi kjenner til at ein-ein vert gitt i svært liten grad på Flekke skule
Dette innebærer at tiltak i større grad må vurderes med utgangspunkt i hvordan de bidrar til elevens deltakelse i ordinær undervisning,
- Vert gjort
Analysen tilsier at tiltak knyttet til individuelt tilrettelagt opplæring i Fjaler bør rettes mot tidligere innsats,
- Viktig. Bør gjerast allereie i barnehagen
6.3 Alternativ 1 – Flekke skule til Dingemoen skule
Kapasitet
Dingemoen skule har en maksimal kapasitet på 415 elever og en plankapasitet på 365 elever
- Ikkje reelle tal
Kvalitet
Ansatte som går inn i disse fagmiljøene kan dermed få tilgang til mer spesialiserte faggrupper og bredere kollegial støtte enn det som var mulig på en mindre skole som Flekke. Dette kan styrke profesjonsutviklingen og kan bidra til økt kvalitet i undervisningen, forutsatt at overgangen håndteres planmessig og at det etableres gode rutiner for integrering
- Påstand. Har dei tilsette blitt spurde om dette?
- Det kjem ikkje fram korleis Flekke skule har løyst det.
På den ene siden vil større fagmiljøer ved Dingemoen skule kunne legge til rette for mer systematisk fagutvikling og bedre utnyttelse av kompetanse. Større skoler kan gi bedre muligheter for å organisere undervisningen i team, for parallell-legging og faglig spesialisering, og for bruk av spesialrom og undervisningsverktøy som ikke alltid er tilgjengelige på mindre skoler.
- Udokumentert påstand. Dette meiner vi Flekke skule har løyst svært godt gjennom mange år.
Folkehelse/skyss
Maksimal reisetid avhenger av alderen til elevene. Vi mener grensen for førsteklassingene bør settes ved 45 minutter samlet reisetid. Det vil si maksimalt 35 minutter i bussen og 10 minutter til gangtid til bussen og ventetid før skolestart.
- Akkurat. Lange avstandar allereie no. Guddal, Straumsnes
Samfunnsutvikling
Samtidig innebærer dette en tydelig prioritering av hvor i kommunen vekst og utvikling i størst grad skal skje, og kan over tid bidra til ytterligere sentralisering av både befolkning og aktivitet. For Fjaler som kommune kan dette være et positivt trekk for samfunnet
- Positivt trekk? Korleis påstå noko slikt? Kor er vekstområdet og størstedelen av arbeidsplassane i kommunen?
- Sentraliseringspolitikk!
Mye tyder på at innbyggerne i Flekke allerede i dag til en viss grad benytter kommunesenteret for tjenester, handel og fritidsaktiviteter da dette er noe begrenset i nærområdet.
- Begrenset? Udokumentert påstand
Det er likevel grunn til å forvente at tiltaket vil ha konkrete lokale konsekvenser. For barnefamilier kan redusert nærhet til skole påvirke opplevelsen av bokvalitet og tilknytning til stedet. Over tid kan dette påvirke rekruttering av nye innbyggere til områdene og bidra til en gradvis svekkelse av det lokale befolkningsgrunnlaget til den aktuelle skolekretsen. I tillegg vil bortfall av arbeidsplasser og daglig aktivitet knyttet til skolen kunne redusere den lokale verdiskapingen og bruken av fellesarenaer.
- Næringsliv og arbeidsplassar på Haugland
Vurdering av barnets beste
Dette er eit vesentleg punkt. AK skriv om barnets beste. Men det er ikkje snakka med barna
For barn på lavere trinn, og for elever med behov for særlig tilrettelegging, kan dette skape utrygghet og behov for tett oppfølging i en periode. I en overgangsperiode må det legges til grunn at dette kan påvirke trivsel, konsentrasjon og kanskje også læringsutbytte
For de aller fleste elever vil dette være håndterbart, mens det for andre kan være krevende og påvirke både trivsel og deltakelse i skolemiljøet.
Samtidig kan overføringen gi enkelte faglige og sosiale muligheter. En større skole gir tilgang til et bredere fagmiljø og flere ressurser. Dette kan gi bedre forutsetninger for tilpasset opplæring, særlig for elever med behov for spesialisert oppfølging
- Vi stiller spørsmål ved dette
Konsekvensene vil være mest direkte for de elevene som i dag går på Flekke skule. For framtidige elevkull vil dette i mindre grad være en endring, da skoleløpet starter innenfor den nye strukturen
- Ikkje teke omsyn til den gode og glidande overgangen frå barnehage til skule i Flekke
Årlige utgifter
Tiltaket gir en samlet reduksjon i årlige utgifter på 10,9 mill. kroner sammenlignet med alternativ 0. Reduksjonen kommer fra flere kostnadskomponenter, der særlig undervisning, kapitalkostnader og bygningsdrift bidrar vesentlig.
Undervisningsutgiftene reduseres med 4,9 mill. kroner
- Er dette reelt? Over 5 årsverk spart på å flytte elevane til Dingemoen skule?
Driftsutgiftene til skolebygg reduseres med 1,3 mill. kroner.
- Korleis er dette talet berekna? Bygget må driftast om det er barnehage i bygget
Kapitalkostnadene reduseres med 5 mill. kroner per år.
- Reduserast?
6.4 Alternativ 2 – Flekke skole trinn 5–7 til Dingemoen skole
Investeringer
Det trengs ingen ekstra investeringer for å motta mellomtrinnselevene frå Flekke skule. Dingemoen skule har tilstrekkelig areal, men det må utbedres garderober på lik linje som i alternativ 0. … Dette gir altså et investeringsbehov på 12 millioner som er likt med alternativ 0 for Dingemoen skule
- Ingen investeringer? 12 mill. er vel òg ei investering
Folkehelse/skyss
Det er ingen elever ved 5-7 trinn som vil overstige denne reisetiden får vi opplyst
- Er det sjekka godt nok?
- Stod ikkje noko om dette i alternativ full nedlegging?
Barnehagen på Flekke representerer et særskilt forhold i vurderingen av alternativ 1 og 2. Uavhengig av framtidig skolestruktur er det behov for investeringer i barnehagen for å oppnå tilfredsstillende funksjonalitet og standard. Beregningene viser samtidig at kommunen fortsatt vil ha lavere samlede kostnader enn alternativ 0 selv dersom det etableres ny selvstendig barnehage i Flekke
- Kvifor ikkje ta planlegge ny barnehage no og skulen nyttar heile bygget, når det likevel er føreslege å bygge ny
- Eller er målet å flytte barnehagen til Dale?
Samfunnsutvikling
Forskning på skolenedleggelser viser at konsekvensene for lokalsamfunn varierer betydelig. Effekten avhenger blant annet av avstand til alternative tilbud, befolkningsutvikling, nærhet til kommunesenter og hvilke andre funksjoner som finnes i området. Konsekvensene er derfor vanskelig å tallfeste, men må inngå som en del av den samlede vurderingen.
- Ja, men rapporten går ikkje inn i samfunnsutviklinga og konsekvensane for Flekke jf det som tidlegare er skrive om næringsliv og Hauglandsmiljøa
Oppsummerende sammenligning av alternativene
Alternativ 1 vurderes som det økonomisk sterkeste alternativet fordi kommunen oppnår størst reduksjon i drifts- og kapitalkostnader. Tiltaket gir også sterkere fagmiljø ved Dingemoen skule,
- Korleis kan ein påstå det? Kan 2-3 ekstra av 50 tilsette på Dingemoen gje eit sterkare fagmiljø?
Vi skriv ingen lang konklusjon, men tek opp att to hovudelement i rapporten;
- premissen i rapporten er at skulen skal rivast, men vi er overbevisst om at det finst andre og betre alternativ.
- Rapporten sine manglar for skulen sin betydning for den framtidige utviklinga på Haugland med sine over 150 arbeidsplassar.
Flekke grendelag forventar at det vi har kommentert vert teke på alvor av administrasjon og politikarar i arbeidet vidare.
Flekke grendelag stiller seg òg undrande til at Agenda Kaupang i sitt arbeid ikkje har snakka med tidlegare rektor på Flekke skule (ut 2025) og kommunalsjef for oppvekst fram til 2023. Dette har vi fått stadfesta. Vi vil tru at han sit på lokal barnehage- og skulekompetanse som få andre.
Flekke grendelag forventar at innspela våre vert tekne på alvor og ber om skriftleg tilbakemelding på kommentarane våre.
For Flekke grendelag
Øystein Haaland, leiar
Teksten er renset og formatert etter PDF-en. PDF-en er originalen.