← Oppsummering

Økonomi

Innsparingen, regnestykkene, inntektssiden, gjelden og tallgrunnlaget.

Type: alle · kritikk · krav · spørsmål · argument

Skole: alle · Flekke · Våge · Dingemoen

111 punkter. Innenfor hvert underpunkt står innspillene i datorekkefølge, og punktene fra hvert innspill i rekkefølgen kritikk, krav, spørsmål og argument.

Innsparingen

Flekke grendalagLag og organisasjon3. august 2026

  • argument Bemanningen i skolene er allerede redusert og blir redusert ytterligere fra høsten 2026.
    «Den er allereie redusert, og vil frå hausten 2026 bli ytterlegare redusert»

    Viser til: Agenda Kaupang 5.5, Alternative løsninger

Folkemøte på VågeFolkemøte13. august 2026

  • argument Det gir lite innsparing å flytte ungdomstrinnet på Våge.
    «Lite innsparing ved å flytte Våge ungdomsskule»
  • argument Et strukturgrep må gi en viss økonomisk innsparing.
    «Eit strukturgrep må genere økonomisk innsparing av ein viss grad.»

Folkemøte i FlekkeFolkemøte13. august 2026

  • argument Elevene koster like mye om de flyttes til en annen skole.
    «Borna /elevar vil koste like mykje om du flyttar dei til ein ny skule.»
  • argument Antall lærere blir det samme også når elever som trenger ITO regnes med.
    «Tal lærarar er det same sjølv om ein tek med dei som treng ITO»

Ingvard FlekkePrivatperson18. september 2026

  • argument Innsparingen på bemanning reduseres med anslagsvis 1,8 mill. fordi Dingemoen kan trenge flere stillinger enn rapporten legger til grunn.
    «Redusert innsparingspotensiale på bemanning ved Dingemoen skule « … » 1 800 « … » Bygger på vurdering av at det kan vere behov for fleire stillingar enn lagt til grunn i rapporten. Reknar 900k per lærarstilling.»
  • argument Ny klassedeling på Dingemoen med kontaktlærer og fagarbeider koster anslagsvis 1,5 mill. i året.
    «Ny klassedeling Dingemoen « … » 1 500 « … » Ein kontaktlærar + fagarbeidar Her berre ein klasse. Store kull i Flekke framover»
  • argument Rektor ved Flekke skule går ikke ned i lønn ved overføring, noe som gir 200 000 kr mindre innsparing.
    «Rektor Flekke skule « … » 200 « … » Ikkje ned i lønn ved overføring»
  • argument Kommunen kan måtte kjøpe elevplasser i andre kommuner, anslagsvis 520 000 kr for fire elever.
    «Kjøp av elevplassar i annan kommune? « … » 520 « … » Fleire Guddalselevar til Sande, andre til Holmedal Montessorri? Ca 130 000 per elev. 4 stk ca 520 000 0-6 elevar»
  • argument Fremmedspråklige elever blir rimeligere fulgt opp i Flekke; flytting kan koste anslagsvis 450 000 kr.
    «Framandspråklege elevar Historisk mellom 15 og 25% « … » 450 « … » I Flekke vert dei sett rett inn i klasse. Nokre få får timar første året. Billeg i Flekke.»
  • argument Med disse postene (6,07 mill.) gir nedlegging av Flekke skule et tap for kommunen på 170 000 kr, før miljø- og samfunnsaspektet.
    «Tap for kommunen ved å legge ned Flekke skule og då er ikkje miljø- og samfunnsaspektet med « … » 170»
  • argument Ved kjøp av elevplass med ITO eller personlig assistanse i annen kommune må Fjaler betale alt.
    «Ved kjøp av elevplass og ITO i annan kommune må vi betale alt. Vert ikkje sett i gruppe slik det vert gjort i Fjaler når vi styrer det sjølve.»

Oddvar EinenPrivatperson28. september 2026

  • argument Innsparingen er lett å måle, mens verdien av en familie som flytter hjem, eller tapet om den velger et annet sted, er langt vanskeligere å måle.
    «Det er lett å måle ei innsparing i eit kommunebudsjett. Det er langt vanskelegare å måle verdien av ein familie som vel å flytte heim, byggje hus, arbeide lokalt og få barn her – eller konsekvensen dersom den same familien vel å etablere seg ein annan stad.»

NYTTA ASNæringsliv30. september 2026

  • argument Kommuner sparer trolig mindre enn forventet på skolenedlegging.
    «kommunane truleg sparer mindre enn forventa reint økonomisk»

    Viser til: Storm mfl. (2026)

Ingvard FlekkePrivatperson14. oktober 2026

  • argument Beløpene illustrerer den økonomiske usikkerheten ved å legge ned en skole i et område i vekst.
    «Beløpa i tabellen må ikkje sjåast på som sikre kostnadar, men som ein illustrasjon av den økonomiske usikkerheita det er å legge ned ein skule i eit område i kommunen som er i vekst.»
  • argument Innsparingen på bemanning reduseres med anslagsvis 900 000 kr fordi Dingemoen kan trenge flere stillinger enn rapporten legger til grunn.
    «Redusert innsparingspotensiale på bemanning ved Dingemoen skule « … » 900 « … » Bygger på vurdering av at det kan vere behov for fleire stillingar enn lagt til grunn i rapporten. Reknar 900k per lærarstilling inkl sos. utg.»
  • argument Ny klassedeling på Dingemoen med kontaktlærer og fagarbeider koster anslagsvis 1,5 mill. i året.
    «Ny klassedeling Dingemoen « … » 1 500 « … » Ein kontaktlærar + fagarbeidar Her berre ein klasse. Store kull i Flekke framover»
  • argument Rektor ved Flekke skule går ikke ned i lønn ved overføring, noe som gir 200 000 kr mindre innsparing.
    «Rektor Flekke skule « … » 200 « … » Ikkje ned i lønn ved overføring. Inkl. sos. utg.»
  • argument Det er høy sannsynlighet for at kommunen må kjøpe elevplasser i andre kommuner, anslagsvis 520 000 kr for fire elever.
    «Kjøp av elevplassar i annan kommune? Høg sannsynlegheit « … » 520 « … » Fleire Guddalselevar til Sande, andre til Holmedal Montessorri? Ca 130 000 per elev. 4 stk ca 520 000 0-6 elevar»
  • argument Fremmedspråklige elever blir rimeligere fulgt opp i Flekke; flytting kan koste anslagsvis 450 000 kr.
    «Framandspråklege elevar Historisk mellom 15 og 25% av elevane i Flekke « … » 450 « … » I Flekke vert dei sett rett inn i klasse. Nokre få får timar første året. Billeg i Flekke.»
  • argument Med disse postene (5,92 mill.) gir nedlegging av Flekke skule et tap for kommunen på 20 000 kr, før miljø- og samfunnsaspektet.
    «Tap for kommunen ved å legge ned Flekke skule, og då er ikkje miljø- og samfunnsaspektet med « … » 20 « … » I tillegg kjem alt som er vanskeleg å måle i kroner, som MILJØASPEKTET»
  • argument Ved kjøp av elevplass med ITO eller personlig assistanse i annen kommune må Fjaler betale alt.
    «Ved kjøp av elevplass og ITO i annan kommune må vi betale alt. Vert ikkje sett i gruppe slik det vert gjort i Fjaler når vi styrer det sjølve.»

Ragnar VikøyrPrivatperson16. oktober 2026

  • argument Rapporten drøfter tiltak innenfor dagens struktur, noe som taler for å prøve reversible tiltak før irreversible nedleggelser.
    «Rapporten drøftar også tiltak innanfor dagens struktur, mellom anna organisering, tilrettelagd opplæring, assistentbruk og samarbeid mellom skulane (s. 65-71). Dette talar for å prøve reversible tiltak før irreversible nedleggingar.»

    Viser til: Agenda Kaupang s. 65-71

Joker FlekkeNæringsliv16. oktober 2026

  • argument De langsiktige kostnadene for Fjaler er langt større enn det man sparer ved en nedleggelse.
    «at dei langsiktige kostnadane for Fjaler, er langt større en det ein sparar på ei eventuell nedlegging.»

VÅGE SKULEBarnehage og skole19. oktober 2026

  • argument Færre lærere å spille på kan føre til mer innleie av vikarer.
    «Det kan føre til at ein i større grad må leige inn andre som vikarar.»
  • argument Utredningen skulle gi økonomisk innsparing, men nedlegging av ungdomstrinnet på Våge gir begrenset innsparing og flere alvorlige negative konsekvenser.
    «Ei nedlegging av ungdomstrinnet ved Våge skule vil ha ei avgrensa innsparing … Derimot vil ei nedlegging av ungdomstrinnet ved skulen ha fleire alvorlege negative konsekvensar.»

FAU VÅGE SKULEBarnehage og skole19. oktober 2026

  • argument Den økonomiske innsparingen ved å flytte ungdomstrinnet er relativt begrenset, mens de negative konsekvensene blir svært store.
    «Vi registrerer at den økonomiske innsparinga ved å flytte ungdomssteget er relativt avgrensa. Samstundes meiner FAU at ei slik endring vil få særs store negative konsekvensar for elevane, næringslivet og lokalsamfunnet i heile Våge skulekrins»

Alexander SvartefossPrivatperson19. oktober 2026

  • argument Forskjellen i sparte driftskostnader mellom å legge ned Flekke skule og å flytte ungdomstrinnet på Våge er ikke så stor, og alternativ 3 vurderes å ha mindre konsekvenser for folkehelse, skyss og samfunnsutvikling.
    «om ein sammenliknar det ein sparar i driftskostnadar ved ei nedlegging av Flekke skule med det ein sparar ved flytting av ungdomstrinnet ved Våge til Dingemoen er ikkje forskjellane like store. Denne flyttinga (alternativ 3 i AK-rapporten), blir også vurdert som eit alternativ som har mindre konsekvensar for folkehelse/skuleskyss og samfunnsutvikling enn nedlegging av Flekke skule.»

    Viser til: Agenda Kaupang-rapporten

Eivor Flekke med fleirePrivatperson19. oktober 2026

  • argument En nedleggelse kan gi innsparing på kort sikt, men kan koste på lang sikt.
    «Ei skulenedlegging kan kanskje gje ei innsparing på kort sikt. Men kva vil det koste på lang sikt?»

Ingvild EspedalPrivatperson21. oktober 2026

  • argument En skole skal ikke legges ned bare for å spare penger.
    «Ein skule skal ikkje leggast ned KUN for å spare pengar.»
  • argument Når tallene ikke viser innsparing, er en nedleggelse likevel sentralisering og ikke sparing.
    «Dersom saka dreiar seg om kommunoøkonomi og tala no er so svake, og kanskje rett og slett feil, så kan de ikkje velje å legge ned skulen for å spare pengar. … Då vil eg tørre å påstå å sei det er sentralisering.»

Stein Erik GrytøyraPrivatperson21. oktober 2026

  • argument Alternativ 3 gir bare begrenset økonomisk effekt fordi store deler av kostnadsstrukturen ved Våge blir stående.
    «Agenda Kaupang skriv sjølv at alternativ 3 berre gir ein avgrensa økonomisk effekt fordi store delar av kostnadsstrukturen ved Våge blir ståande.»

    Viser til: Agenda Kaupang

  • argument De 2,58 millionene er et anslag avhengig av forutsetninger, og usikkerheten gir et svakt grunnlag for en så omfattende og permanent endring.
    «Dei 2,58 millionane er dermed eit anslag som er avhengig av bestemte føresetnader, ikkje ei garantert årleg innsparing.»
  • argument Forskerne råder kommunene til å gjøre en realistisk vurdering av de økonomiske gevinstene.
    «Eitt av råda forskarane gir kommunane er å gjere ei realistisk vurdering av dei økonomiske gevinstane»

    Viser til: Telemarksforsking/Nordlandsforskning (2026): Skolenedleggelser

Per Christian BurholPrivatperson21. oktober 2026

  • argument Med Agenda Kaupangs egen modell er det vist at kommunen sparer penger på å beholde Flekke skule.
    «Arne Skaar Fismen nytta Agenda Kaupang sin eigen, enkle modell, og synte korleis ein faktisk sparar pengar på å behalde Flekke skule, dersom ein fylgjer den same utrekningsmodellen.»

    Viser til: Agenda Kaupang sin modell

FAU i Flekke barnehageBarnehage og skole21. oktober 2026

  • argument Ifølge Telemarksforsking er innsparingene ved skolenedleggelse svært usikre og vanskelige å påvise, og kommunene evaluerer dem ikke i etterkant.
    «Dei teoretiske innsparingane er svært usikre: Nasjonal forsking viser at det er vanskeleg å påvise kortsiktige innsparingar ved skulenedlegging, og at ingen kommunar gjennomfører systematiske evalueringar i etterkant»

    Viser til: Telemarksforsking rapport 931

  • argument Omstillingskostnader, skyss, investeringer på mottaksskolen og drift av et tomt skolebygg spiser ofte opp de beregnede innsparingene.
    «Uforutsette omstillingskostnader, auka utgifter til skuleskyss, investeringsbehov på mottaksskulen og framtidige utgifter til sikring og drift av eit tomt skulebygg et ofte opp dei berekna innsparingane.»

    Viser til: Telemarksforsking rapport 931

FAU FLEKKE SKULEBarnehage og skole21. oktober 2026

  • argument Med Kunnskapsdepartementets forslag om mindre grupper på 1. og 2. trinn er det vanskelig å forstå at nedleggelse gir innsparing.
    «Forslaget inneber å satse på mindre grupper, meir leik, rørsle og tettare oppfølging av dei yngste elevane. Med bakgrunn i dette vert det vanskeleg å forstå at Fjaler kommune vil få ei innsparing i å legge ned Flekke skule og samle borna våre på ein større skule.»

    Viser til: forslag frå Kunnskapsdepartementet om organisering av undervisning for 1. og 2. klasse

  • argument Ifølge Telemarksforsking er innsparingene ved skolenedleggelse svært usikre og vanskelige å påvise, og kommunene evaluerer dem ikke i etterkant.
    «Dei teoretiske innsparingane er svært usikre: Nasjonal forsking viser at det er vanskeleg å påvise kortsiktige innsparingar ved skulenedlegging, og at ingen kommunar gjennomfører systematiske evalueringar i etterkant»

    Viser til: Telemarksforsking rapport 931

  • argument Omstillingskostnader, skyss, investeringer på mottaksskolen og drift av et tomt skolebygg spiser ofte opp de beregnede innsparingene.
    «Uforutsette omstillingskostnader, auka utgifter til skuleskyss, investeringsbehov på mottaksskulen og framtidige utgifter til sikring og drift av eit tomt skulebygg et ofte opp dei berekna innsparingane.»

    Viser til: Telemarksforsking rapport 931

FAU ved Dingemoen skuleBarnehage og skole21. oktober 2026

  • argument Dingemoen har allerede hatt innsparinger, og det er usikkert hvor mye mer som kan spares der uten at kvaliteten svekkes.
    «Dingemoen skule har allerede vært gjennom innsparinger de siste årene, og mange opplever at ressursene er strukket. Det er derfor usikkerhet knyttet til hvor mye mer som kan spares der uten at det går ut over kvaliteten på tilbudet til elevene.»

Gard Høgseth FeldeAnsatte og fagforening21. oktober 2026

  • argument Etter Agenda Kaupangs budsjettmodell ligger Flekke skole ikke langt unna i antall årsverk i reell drift.
    «Kommunen har nytta budsjettmodellen frå Agenda Kaupang som grunnlag. Etter denne modellen ligg Flekke skule ikkje langt unna når det gjeld tal årsverk i reell drift.»

    Viser til: budsjettmodellen frå Agenda Kaupang

Torkil SandsundPrivatperson21. oktober 2026

  • argument En justering til bare barnehage og 1.–4. klasse vil trolig ikke gi nevneverdige innsparinger, bare flere ulemper.
    «Ei justering til kun barnehage og 1-4.klasse vil truleg korkje gje monalege innsparingar - berre auka ulemper.»

Linda LeirpollPrivatperson21. oktober 2026

  • argument Kostnaden ved nedleggelse er lett å regne ut, men det er umulig å regne ut hva det koster bygda, kommunen og framtida å miste skolen.
    «Det er berre så synd at det er lett å rekne ut kostnaden av ei nedlegging i kroner og øre, men umogeleg å rekne ut kva det kostar å miste han.»

UTDANNINGSFORBUNDET FJALERAnsatte og fagforening21. oktober 2026

  • argument Det er usikkert om de reelle innsparingene svarer opp mot de sekundære kostnadene ved nedleggelse.
    «Vi er usikre på om dei reelle sparingane vil svare opp mot dei sekundære kostnadane som vil oppstå ved eventuelle nedleggingar.»

FJALER SVPolitiker eller parti21. oktober 2026

  • argument I 2016–2017 hadde Fjaler to flere skoler enn i dag, men færre årsverk per 100 elever, så antall skoler avgjør ikke alene kostnadsnivået.
    «Kommunen har sjølv vist at talet på skular ikkje åleine avgjer kostnadsnivået. I 2016–2017 hadde Fjaler to fleire skular enn i dag, men færre årsverk per 100 elevar enn no»

    Viser til: kommunedirektøren sin presentasjon på folkemøta

Arne Skaar FismenPrivatperson21. oktober 2026

  • argument Med Agenda Kaupangs budsjettmodell sparer en nedleggelse av Flekke skule 1,3 mill. kr i året etter trekket i rammetilskuddet.
    «Regnet med Agenda Kaupangs egen budsjettmodell sparer en nedleggelse av Flekke skule 1,3 mill. kr i året … etter trekket i rammetilskuddet.»

    Viser til: Agenda Kaupang, budsjettmodell for grunnskolen (R1023076), s. 14–18

  • argument Å beholde dagens struktur og tilpasse Flekke til budsjettmodellen sparer om lag 2,5 mill. kr i året uten investering.
    «Alternativ A sparer om lag 2,5 mill. kr i året mot dagens drift, uten investering.»

FLEKKE GRENDALAGLag og organisasjon21. oktober 2026

  • argument Innsparingen ved nedleggelse bør regnes som 2,5 eller 1,9 millioner, ikke 5,9 millioner, siden bygningsdriften ikke faller bort så lenge barnehagen blir i bygget.
    «Dei to stipla, horisontale linjene syner dei innsparingstala me held oss til: 2,5 mill. kr (Agenda Kaupang, undervisningsdelen etter ny budsjettmodell; Innsynskrav 05, s. 3578) og 1,9 mill. kr (2,5 minus om lag 0,6 mill. kr i rammetilskot per skule). 5,9 mill. kr er eit brutto overslag som føreset at bygningsdrifta fell bort; det gjer ho ikkje så lenge barnehagen blir verande i bygget, og 5,9 er difor halde utanfor.»

    Viser til: Agenda Kaupang; Innsynskrav 05, s. 3578; Grønt hefte 2026

Inntektssiden

Folkemøte på VågeFolkemøte13. august 2026

  • argument Våge skolekrets bidrar med store inntekter til kommunen.
    «Våge Skule krinsområde bidre med store inntekter til kommunen»
  • argument Kommunen bør beholde inntekter som havbruksfondet, og det krever at folk bor i ytre Fjaler.
    «Beholde inntekter frå td havbruksfonde. Må ha folk som bur i ytre Fjaler.»

Ingvard FlekkePrivatperson18. september 2026

  • argument Færre arbeidsplasser gir anslagsvis 150 000 kr mindre i skatteinntekter.
    «Færre arbeidsplassar i kommunen « … » 150 « … » 4-5 på Dingemoen/Flekke må seiast opp/slutte (ansiennitet) Mindre skatteinntekter til Fjaler kommune. Lågt rekna»
  • argument Tap av innbyggertilskudd hvis familier flytter ut eller ikke flytter inn, anslagsvis 320 000 kr.
    «Innbyggartilskot « … » 320 « … » Tenkt tilfelle: Ein familie på 4 flyttar frå Guddal/Straumsnes/Flekke, og ein familie på 4 flyttar ikkje til kommunen. Innbyggartilskot varierer,men har rekna kr 40 000 pr person»

Ingvard FlekkePrivatperson14. oktober 2026

  • argument Kommunen mister grunnskoletilskudd for én skole, anslagsvis 580 000 kr.
    «Grunnskulestilskot « … » 580 « … » Kommunen får tilskot per skule. Mister då for ein skule»
  • argument Færre arbeidsplasser gir anslagsvis 200 000 kr mindre i skatteinntekter.
    «Færre arbeidsplassar i kommunen « … » 200 « … » 4-5 på Dingemoen/Flekke må seiast opp/slutte (ansiennitet) Mindre skatteinntekter til Fjaler kommune. Lågt rekna»
  • argument Tap av innbyggertilskudd hvis to familier på fire ikke flytter til kommunen, anslagsvis 400 000 kr.
    «Innbyggartilskot « … » 400 « … » Tenkt tilfelle: To familiar på 4 flyttar ikkje til kommunen. Innbyggartilskot varierer, men har rekna kr 50 000 pr person»

FAU VÅGE SKULEBarnehage og skole19. oktober 2026

  • argument En vesentlig del av Fjalers ekstraordinære inntekter fra kraft og havbruk er knyttet til Våge skolekrets, og det er urimelig å svekke skoletilbudet der.
    «FAU vil i denne samanheng peike på at ein vesentleg del av Fjaler sine slike inntekter er knytt til aktivitet og naturressursar i Våge skulekrins.»

Jonny PedersenPrivatperson19. oktober 2026

  • argument Kommunen risikerer å tape kompetanse, arbeidsplasser og framtidige skatteinntekter dersom den sparer på skolen.
    «Då risikerer vi at kompetanse, arbeidsplassar og framtidige skatteinntekter går tapt for Flekke og Fjaler. Det vil vere eit paradoks dersom kommunen sparer pengar på skulen, men samstundes svekkjer grunnlaget for vekst og framtidige inntekter.»

Stein Erik GrytøyraPrivatperson21. oktober 2026

  • argument Som regneillustrasjon tilsvarer frie inntekter for seks firepersonsfamilier om lag 2,51 millioner i året, omtrent like mye som den beregnede innsparingen.
    «For seks firepersonsfamiliar, til saman 24 menneske, gir dette reknestykket om lag 2,51 millionar kroner per år. Det er om lag same storleiksorden som den berekna langsiktige innsparinga ved å flytte ungdomstrinnet.»

    Viser til: statsbudsjettframlegget for 2026 og SSB Kommunefakta

Per Christian BurholPrivatperson21. oktober 2026

  • argument Nybyggerne i Flekke har tilført kommunen betydelige midler, og en stor del av kommunens økonomi har grunnlag i Flekke.
    «Nybyggarane i Flekke har tilført betydelege midlar til Fjaler kommune. … Ein svært stor del av Fjaler kommune si økonomi har grunnlag i Flekke.»

FAU i Flekke barnehageBarnehage og skole21. oktober 2026

  • argument Nedleggelse kan over tid gi tapt skatteinngang og lavere statlige rammetilskudd som overstiger de kortsiktige innsparingene.
    «Nedlegging svekkar lokal stedsattraktivitet og tilflytting for barnefamiliar, noko som over tid kan påføre kommunen tapt skatteinngang og reduserte statlege rammetilskot som overgår dei kortsiktige kuttinnsatsane.»

    Viser til: Telemarksforsking rapport 931

FAU FLEKKE SKULEBarnehage og skole21. oktober 2026

  • argument Nedleggelse kan over tid gi tapt skatteinngang og lavere statlige rammetilskudd som overstiger de kortsiktige innsparingene.
    «Nedlegging svekkar lokal stedsattraktivitet og tilflytting for barnefamiliar, noko som over tid kan påføre kommunen tapt skatteinngang og reduserte statlege rammetilskot som overgår dei kortsiktige kuttinnsatsane.»

    Viser til: Telemarksforsking rapport 931

Jobjørn HaukenPrivatperson21. oktober 2026

  • argument Mindre tilflytting og utflytting gir kommunen mindre inntekter nå og i fremtiden.
    «Begge gir mindre inntekter, både i notid og i framtida.»

Kjersti Steinsdatter Reggestad m.flPrivatperson21. oktober 2026

  • argument En representativ tilflyttet familie med to barn gir kommunen et samlet årlig bidrag på om lag 485 000 kr.
    «vil det samla årlege økonomiske bidraget til Fjaler kommune vere like i underkant av 500 000 kr. Her er det medrekna inntektsskatt, kommunale avgifter, eigenandel til SFO og barnehage og statlege rammetilskot.»
  • argument Hvis fem av familiene hadde bosatt seg i en annen kommune, ville kommunen fått om lag 2,5 mill. kr lavere inntekter.
    «Om t.d. 5 av familiane hadde busett seg i ein anna kommune, ville dette ha gitt om lag 2,5 mill. kr i lågare inntekter til kommunen.»

Torkil SandsundPrivatperson21. oktober 2026

  • argument Distriktskommunene og utkantskolene bør ikke ta regningen for pengebruk i andre sektorer.
    «det er ikkje tid no for godta at komunenokreg og utkantskulane tek rekningar for pengebruk i andre sektorar i samfunnet.»

VÅGE GRENDALAGLag og organisasjon21. oktober 2026

  • argument Næringslivet i ytre Fjaler, med Lutelandet vindkraftverk og havbruk, gir kommunen store ekstraordinære inntekter.
    «Næringslivet i ytre Fjaler bidreg med store ekstraordinære inntekter til Fjaler kommune gjennom at både Lutelandet Vindkraftverk og havbruk er geografisk plassert i vårt område.»

Arne Skaar FismenPrivatperson21. oktober 2026

  • argument Det er ukjent om gjesteelevinntekten på 0,5 mill. på Flekke følger med til Dingemoen.
    «Modellen fører 0,5 mill. i gjesteelevinntekt på Flekke. Det er ukjent om den følger med til Dingemoen.»

FLEKKE GRENDALAGLag og organisasjon21. oktober 2026

  • argument Med fortsatt vekst øker folketallet med de om lag 100 personene som ifølge folkemøtet trengs for å utligne budsjettunderskuddet, i løpet av tre år.
    «Det vart sagt på folkemøtet at ein trong ei auke på om lag 100 personar for å utlikne den negative balansen i budsjettet. Dersom folkeveksten held fram i same takt som sidan 2019 (om lag 34 i året), vil folketalet auke med om lag 100 dei neste tre åra.»

    Viser til: folkemøtet

  • argument Kommunen trenger alle skolene for å romme veksten som skal til for å få balanse i kommuneøkonomien.
    «Og uansett, så treng ein alle skulane om ein skal romme den nødvendige veksten som skal til for å auke inntektene nok til at ein får balanse i kommuneøkonomien.»
  • argument Med dagens tilvekst i Flekke vil økte inntekter dekke inn en innsparing på om lag 1,9 millioner etter om lag to år.
    «Så dersom me antar at ei nedlegging faktisk sparar omlag 1.9 mill, så vil me med den tilveksten me har per i dag dekke inn den innsparinga etter omlag 2 år. Dvs. 9 nye sambygdingar i Flekke kvart av dei neste to åra.»
  • argument Kommunen trenger Flekke og skolen der for å holde folkeveksten ved like slik at budsjettet kan komme i balanse på lengre sikt.
    «Det er ikkje nok med berre Dale og skulen der for å kome i balanse. Me treng Flekke, og dermed skulen her også, for å halde folkeveksten ved like, slik at inntektene aukar og budsjettet kan kome i balanse over eit lengre tidsperspektiv.»

Barnehagen i Flekke

Ingvard FlekkePrivatperson18. september 2026

  • argument Må bygget rives og ny barnehage bygges, reduseres den årlige innsparingen med til sammen 2,6 mill. i kapitalkostnader.
    «Kan og nemne at dersom ein må rive bygget og bygge ny barnehage, så vert også innsparinga redusert med 2,1 millionar i rein kapitalkost frå ferdig rive bygg, klargjort tomt med VA? « … » Så totalt 2,6 mill mindre i årleg innsparing.»
  • argument Styreren i Flekke barnehage trenger mer tid som hovedansvarlig for bygget, anslagsvis 70 000 kr.
    «Styrar Flekke barnehage « … » 70 « … » Vil trenge meir tid for å bli hovudadm for bygget og uteområdet. 10%? Må då erstattast i avdeling»
  • argument Barnehagen må alene dekke driftsutgifter for bygget som i dag deles, anslagsvis 200 000 kr.
    «Driftsutgifter bygning « … » 200 « … » Har mange utgifter som no vert delte som barnehagen må ta; Renovasjon, kommunale avgifter, lisensar, mm. Tenkt sum»
  • argument Barnehagen må overta renhold av fellesareal som skolen betaler i dag, anslagsvis 70 000 kr.
    «Reinhald « … » 70 « … » No vert fellesareal betalt av drift skule. Vil måtte utvide reinhaldsdel for barnehagen.»

Ingvard FlekkePrivatperson14. oktober 2026

  • argument Styreren i Flekke barnehage trenger mer tid som hovedansvarlig for bygget, anslagsvis 70 000 kr.
    «Styrar Flekke barnehage « … » 70 « … » Vil trenge meir tid for å bli hovudadm for bygget og uteområdet. 10%? Må då erstattast i avdeling»
  • argument Barnehagen må alene dekke driftsutgifter for bygget som i dag deles, anslagsvis 200 000 kr.
    «Driftsutgifter bygning « … » 200 « … » Har mange utgifter som no vert delte som barnehagen må ta; Renovasjon, kommunale avgifter, lisensar, mm. Tenkt sum»
  • argument Barnehagen må overta renhold av fellesareal som skolen betaler i dag, anslagsvis 70 000 kr.
    «Reinhald « … » 70 « … » No vert fellesareal betalt av drift skule. Vil måtte utvide reinhaldsdel for barnehagen. Tenkt 10%»

FLEKKE BARNEHAGEBarnehage og skole16. oktober 2026

  • argument En like god overgang krever at barna skysses til Dale med ansatte, noe som gir økte utgifter.
    «Det vil verte knytt større utgifter til å sikre ein god overgang barnehage-skule for barna i Flekke barnehage, då dei må skyssast i buss ilag med tilsette til Dale.»
  • argument Uten skolen må barnehagen alene bære utgifter til avgifter, strøm, lisenser og utstyr som i dag deles.
    «Der vi i dag deler lokale og utstyr og har nokre fordelar av samlokalisering, må barnehagen då stå åleine om utgiftene, både til kommunale avgifter, straum, ulike lisensar, kopimaskin og liknande.»

Investeringer

Ingvard FlekkePrivatperson18. september 2026

  • argument Nye garderober på Dingemoen til 12 mill. gir en årlig kapitalkostnad på anslagsvis 650 000 kr.
    «Investering nye garderobar Dingemoen 12 000 000,- . Rente 4% « … » 650 « … » Årleg kapitalkostnad»

Ingvard FlekkePrivatperson14. oktober 2026

  • argument Nye garderober på Dingemoen til 12 mill. gir en årlig kapitalkostnad på anslagsvis 650 000 kr.
    «Investering nye garderobar Dingemoen 12 000 000,- . Rente 4% « … » 650 « … » Årleg kapitalkostnad»

Stein Erik GrytøyraPrivatperson21. oktober 2026

  • argument Om lag 0,5 millioner av innsparingen er ikke driftsinnsparing, men lavere kapitalkostnader ut fra et antatt investeringsbehov.
    «Om lag 0,5 millionar kroner av den oppgitte årlege innsparinga er ikkje ei direkte driftsinnsparing.»

    Viser til: Agenda Kaupang

Per Christian BurholPrivatperson21. oktober 2026

  • argument En utbygging av Dingemoen vil gi store kostnader, og nedleggelse vil sannsynligvis gi økt gjeld for kommunen.
    «Det er liten tvil om at ei utbygging av Dingemoen vil medføre store kostnader for kommunen. Det er difor stor sannsyn for at nedlegging av Flekke skule vil føre til auka gjeld for Fjaler kommune.»

Torkil SandsundPrivatperson21. oktober 2026

  • argument En nedleggelse gir betydelig økte kostnader ved Dingemoen og eventuelt et nytt byggeprosjekt med kostnadsoverskridelser.
    «Men ei slik løysing vil gje andre kostnader - betydeleg auka kostnader ved Dingemoen skule og evnt ny byggeprosjekt - med kostnadsoverskridelser.»

Arne Skaar FismenPrivatperson21. oktober 2026

  • argument En ny skole på Flekke koster om lag 5,4 mill. kr i året mer enn å beholde dagens struktur.
    «En ny skole koster om lag 5,4 mill. kr i året mer enn alternativ A.»

    Viser til: utredning 2026, tabell 13 og 19

Kunnskapsgrunnlaget

Folkemøte i FlekkeFolkemøte13. august 2026

  • argument Agenda Kaupangs utredning viste at sammenlignbare skoler hadde lavere driftskostnader med tilsvarende skoletetthet.
    «Agenda Kaupanger si utgreiing viste at samanliknbare skular hadde lågare driftskostnader sjølv med tilsvarande skuletettleik som i Fjaler.»

    Viser til: Agenda Kaupanger si utgreiing

Arne Skaar FismenPrivatperson21. oktober 2026

  • argument Når alle skolene skal drives etter budsjettmodellen uansett struktur, er det modellen og ikke ett års regnskap som viser hva en nedleggelse sparer.
    «Kommunedirektøren skriver at alle skolene skal drives etter modellen uansett struktur. Da er det modellen, ikke regnskapet for ett år, som viser hva en nedleggelse sparer.»

Frivillighet

Ingvard FlekkePrivatperson18. september 2026

  • argument Dugnadsinnsats som gressklipping faller bort, anslagsvis 20 000 kr.
    «Dugnadsinnsats « … » 20 « … » Td grasslått. I dag leige frå Vevang.»

Ingvard FlekkePrivatperson14. oktober 2026

  • argument Dugnadsinnsats og støtte til utstyr fra frivillige faller bort, anslagsvis 60 000 kr.
    «Dugnadsinnsats Støtte til utstyr frå frivillige (private og lag og org) « … » 60 « … » Td grasslått. I dag leige frå Vevang. Dugnadsviljen er stor.»

Øvrig

Flekke grendalagLag og organisasjon3. august 2026

  • argument Mange sammenlignbare kommuner driver dyrere enn Fjaler.
    «Mange driv og dyrare»

    Viser til: Agenda Kaupang 1.4

Folkemøte på VågeFolkemøte13. august 2026

  • argument Det er lettere å dekke vikarbehov med barne- og ungdomsskole samlet.
    «Lettare å fylle vikarbehov med barne- og ungdomsskule samla»

Folkemøte i FlekkeFolkemøte13. august 2026

  • argument Det er mulig å flytte bare 5.–7. klasse.
    «Mulig å flytte kun 5-7 klasse»

Ragnar VikøyrPrivatperson16. oktober 2026

  • argument Kostnadsnivået kan ifølge Agenda Kaupang ikke forklares av skolestrukturen alene.
    «Agenda Kaupang slår fast at kostnadsnivået ikkje kan forklarast av skulestrukturen åleine (s. 6).»

    Viser til: Agenda Kaupang s. 6

  • argument En innsparing i skoledriften kan bedre budsjettbalansen, men også svekke forutsetningene for utviklingen kommunen ønsker.
    «Ei innsparing i skuledrifta kan betre budsjettbalansen, men også svekkje føresetnadene for den utviklinga kommunen ønskjer.»
  • argument Lånegjelden var 497,9 millioner ved utgangen av 2024, og renter og avdrag utgjorde om lag 34,6 millioner.
    «Årsrekneskapen for 2024 viser ei samla lånegjeld på 497,9 millionar kroner ved årsskiftet, der 487,8 millionar gjeld eigne investeringar og 10,1 millionar vidareutlån. Renteutgifter og ordinære avdrag i driftsrekneskapen utgjorde til saman om lag 34,6 millionar kroner.»

    Viser til: Årsrekneskap 2024, økonomisk oversikt s. 2 og note 9 s. 17

  • argument Gjeldsnivået forklarer en del av det økonomiske presset, men avgjør ikke alene hvilke tjenester som bør kuttes.
    «Gjeldsnivået forklarer ein del av det økonomiske presset, men avgjer ikkje åleine kva tenester som bør prioriterast for kutt.»

FAGFORBUNDET 424 FJALERAnsatte og fagforening19. oktober 2026

  • argument En løsning som gir innsparing på kort sikt, er ikke nødvendigvis den mest bærekraftige på lengre sikt.
    «Ei løysing som gir innsparing på kort sikt, treng ikkje nødvendigvis vere den mest berekraftige på lengre sikt.»

Eivor Flekke med fleirePrivatperson19. oktober 2026

  • argument Det er vanskeligere å regne på hva en bygd kan tape enn på hva en nedleggelse kan spare.
    «Det er kanskje lett å tru at ein kan spare ved å leggje ned ein skule. Det er langt vanskelegare å rekne på kva ei bygd kan tape.»

FAU Våge barnehageBarnehage og skole19. oktober 2026

  • argument Økonomiske regneark fanger ikke hele verdien av et lokalt skoletilbud eller belastningen lange reiseveier gir barna.
    «økonomiske rekneark ikkje fangar heile verdien av eit lokalt skuletilbod eller den belastninga lange reisevegar påfører barna.»

Kjersti Steinsdatter Reggestad m.flPrivatperson21. oktober 2026

  • argument Spørsmålet om Flekke skule handler om mer enn tall i et regneark, nemlig hva slags kommune man vil være.
    «Difor handlar diskusjonen om Flekke skule om langt meir enn tal i eit kommunalt rekneark.»

Tora Hope - på vegne av foreldre og andre i DalePrivatperson21. oktober 2026

  • argument Kommunen hadde råd til grendeskoler da økonomien var mye trangere enn i dag.
    «Det er ikkje til til å forstå at Noreg/Fjaler kommune hadde råd til ha grendeskular i tider då økonomien var mykje trongare enn den er i dag»
  • argument Presset for gode nok økonomiske rammer må legges et annet sted enn på de yngste elevene.
    «presset for gode nok økonomiske rammer må leggjast ein annan stad enn på dei yngste elevane våre.»

Gard Høgseth FeldeAnsatte og fagforening21. oktober 2026

  • argument Rektor kan gå inn i undervisning og vikardekning slik at fravær ofte løses uten ekstern vikar, en verdi som ikke synes når rektorstillingen bare ses som administrativ kostnad.
    «Rektor kan ved behov gå inn i undervisning og vikardekning, slik at fråvær ofte kan løysast utan ekstern vikar. Dette er ein driftsmessig verdi som ikkje er synleg når rektorstillinga berre blir sett på som administrativ kostnad.»

Torkil SandsundPrivatperson21. oktober 2026

  • argument Lavere undervisningsutgifter for kommunen kan gi lengre reisevei for barna, økte skysskostnader for fylkeskommunen og en mer krevende hverdag for familiene.
    «Kommunen kan redusere utgiftene til undervisning, men barna kan få lengre reiseveg, fylkeskommunen kan få auka skysskostnader, og familiane kan få ein meir krevjande kvardag.»
  • argument Den samlede samfunnsøkonomiske gevinsten er lavere enn den samfunnsøkonomiske kostnaden.
    «Den samla samfunnsøkonomiske gevinsten slik eg ser det vere lavere enn den samfunnsøkonomiske kostnaden.»
  • argument Faren for ROBEK kan ikke alene begrunne alle kortsiktige innsparingstiltak.
    «Faren for ROBEK kan ikkje åleine vere eit argument for å gjennomføre alle kortsiktige innsparingstiltak.»

FJALER SVPolitiker eller parti21. oktober 2026

  • argument Høy trivsel, lav turnover og lavt sykefravær ved Flekke skule gir mindre behov for vikarer og nyrekruttering, og er en relevant økonomisk faktor.
    «Høg trivsel, låg turnover og lågt sjukefråvær ved Flekke skule gir mindre behov for vikarar og nyrekruttering, og er ein relevant økonomisk faktor.»

VÅGE GRENDALAGLag og organisasjon21. oktober 2026

  • argument Kommunen står i en krevende økonomisk situasjon, og det er nødvendig å snu hver stein.
    «Vi har forståing for at kommunen står i ein krevjande økonomisk situasjon, og at det difor er naudsynt å snu kvar stein for å sikre ei berekraftig framtid.»

Arne Skaar FismenPrivatperson21. oktober 2026

  • argument Høy gjeld viser at kommunen må spare, men ikke hvor mye en nedleggelse sparer.
    «Men gjeldsgraden sier at kommunen må spare, ikke hvor mye en nedleggelse sparer.»