Vil behalde Våge som 1.–10.-skule – byggjer hus på Grytøyra
Oddvar Einen
- Tittel
- Høyringsuttale utgreiing av skulestruktur
- Avsender
- Privatperson
- Tema
- Journalpost
- 2025/1844-33
- Dokumenter
- Høyringsuttale utgreiing av skulestruktur (pdf, 107KB) · hos kommunen
Uttrekk: 16 punkter og standpunkt
Standpunkt: 3: imot
-
Økonomi · argument Innsparingen er lett å måle, mens verdien av en familie som flytter hjem, eller tapet om den velger et annet sted, er langt vanskeligere å måle.
«Det er lett å måle ei innsparing i eit kommunebudsjett. Det er langt vanskelegare å måle verdien av ein familie som vel å flytte heim, byggje hus, arbeide lokalt og få barn her – eller konsekvensen dersom den same familien vel å etablere seg ein annan stad.»
-
Økonomi · krav En endring av skolestrukturen må vurderes i et større og lengre perspektiv enn den direkte innsparingen i skolebudsjettet.
«ei endring av skulestrukturen må vurderast i eit langt større og lengre perspektiv enn den direkte innsparinga i skulebudsjettet.»
-
Samfunnshensyn · argument At Våge har et 1.–10.-tilbud, var en viktig grunn til at familien valgte å bosette seg på Grytøyra.
«At Våge har eit fullverdig skuletilbod frå 1. til 10. trinn, har vore ein viktig del av vurderinga vår. Dersom ungdomstrinnet ikkje hadde vore her, er det ikkje sikkert at vi hadde valt å busetje oss på Grytøyra.»
-
Samfunnshensyn · krav Spørsmålet om ungdomstrinnet på Våge må vurderes ut fra hva 1.–10.-tilbudet betyr for bosetting, tilbakeflytting, næringsutvikling og rekruttering, ikke bare elevtall og driftskostnad.
«spørsmålet om ungdomstrinnet på Våge ikkje berre kan vurderast ut frå elevtal og kostnaden ved å drive sjølve skulen. Ein må også vurdere kva eit 1.–10.-tilbod betyr for busetjing, tilbakeflytting, næringsutvikling og rekruttering av arbeidskraft.»
-
Samfunnshensyn · argument Familien er et eksempel på tilbakeflytting som kommunen bør ønske mer av.
«Vi er sjølve eit konkret døme på den typen tilbakeflytting som Fjaler kommune bør ønskje meir av»
-
Samfunnshensyn · argument Skal flere unge flytte hjem, må kommunen tilby attraktive og forutsigbare oppvekstvilkår også utenfor Dale.
«Skal fleire unge ta det same valet, meiner vi kommunen må kunne tilby attraktive og føreseielege oppvekstvilkår også utanfor Dale.»
-
Samfunnshensyn · argument Det er allerede investert i ny barnehage, fotballbane og treningsstudio ved skoleområdet på Grytøyra/Våge, som er en bygd i positiv utvikling.
«Det er bygd ny barnehage, fotballbane og treningsstudio i tilknyting til skuleområdet. Til saman skaper dette ein møteplass og eit tyngdepunkt for barn, ungdom og vaksne. For oss framstår dette som ei bygd i positiv utvikling.»
-
Samfunnshensyn · argument Å redusere skoletilbudet samtidig som man ønsker bosetting og utvikling i området trekker i motsatt retning.
«Å redusere skuletilbodet samtidig som ein ønskjer busetjing og utvikling i området, meiner vi vil trekkje i motsett retning.»
-
Samfunnshensyn · argument Kommunen har selv lagt til rette for Grytøyra som område for bosetting og utvikling, og skolestrukturen bør støtte samme retning.
«Kommunen har sjølv lagt til rette for at Grytøyra skal vere eit område for busetjing og utvikling. Då meiner vi det er viktig at skulestrukturen støttar opp under den same retninga.»
-
Samfunnshensyn · argument Et 1.–10.-tilbud på Våge gjør området mer attraktivt for familier som vurderer å etablere seg, og uten ungdomstrinnet endrer vurderingen seg.
«Eit 1.–10.-tilbod på Våge gjer Grytøyra og bygdene rundt meir attraktive for familiar som vurderer å etablere seg her. Dersom ungdomstrinnet forsvinn, endrar det denne vurderinga.»
-
Samfunnshensyn · argument Næringsutviklingen på Lutelandet skjer nær Våge skule og kan skape og sikre arbeidsplasser i området.
«Eg arbeider i Bue, som satsar tungt på Lutelandet. Denne næringsutviklinga skjer i nærleiken av Våge skule og kan skape og sikre arbeidsplassar i området.»
-
Samfunnshensyn · argument Lokale virksomheter trenger et godt barnehage- og skoletilbud for å rekruttere og holde på arbeidskraft.
«Skal lokale verksemder lukkast med å rekruttere og halde på arbeidskraft over tid, må det også vere attraktivt for arbeidstakarane og familiane deira å busetje seg i området. Då er eit godt barnehage- og skuletilbod ein viktig del av infrastrukturen rundt arbeidsplassane.»
-
Samfunnshensyn · krav Kommunen bør se næringsutvikling, bosetting og skolestruktur i sammenheng og bygge videre på utviklingen.
«Næringsutvikling, busetjing og skulestruktur kan derfor ikkje sjåast på som tre separate spørsmål. Dei påverkar kvarandre.»
-
Samfunnshensyn · argument Et redusert skoletilbud er vanskelig å bygge opp igjen, og konsekvensene kan komme gradvis som færre barnefamilier, mindre boligbygging og rekrutteringsutfordringer.
«Når ein først reduserer eit etablert skuletilbod, kan det vere svært vanskeleg å byggje det opp att. Konsekvensane kan vise seg gradvis gjennom færre barnefamiliar, svakare grunnlag for bustadbygging, mindre lokal aktivitet og større utfordringar med rekruttering til arbeidsplassane i området.»
-
Barns beste · argument Å gå hele grunnskolen i eget lokalmiljø gir trygghet, tilhørighet og lokal forankring.
«Det å få gå heile grunnskulen i mitt eige lokalmiljø har vore ein viktig del av oppveksten min og har vore med på å forme meg til den eg er i dag. Den same tryggleiken, tilhøyrsla og lokale forankringa ønskjer eg at våre barn skal få oppleve.»
-
Skyss og reisetid · argument Lang daglig transport tar tid fra familie, venner, fritidsaktiviteter, lekser, hvile og deltakelse i lokalmiljøet.
«Lang dagleg transport tek tid frå noko anna: familie, vener, fritidsaktivitetar, lekser, kvile og deltaking i lokalmiljøet.»
Se oppsummeringen for hvordan uttrekket er laget.
Høyringsuttale – framtidig skulestruktur i Fjaler kommune
Sak 25/1844
Vi ønskjer med dette å kome med innspel til framtidig skulestruktur i Fjaler kommune. For oss handlar denne saka om langt meir enn organisering av skuledrifta. Ho handlar om kva slags lokalsamfunn Fjaler ønskjer å byggje for framtida, og om det skal vere attraktivt for unge familiar å busetje seg og skape seg eit liv i bygdene i kommunen.
Eg er sjølv oppvaksen på Grytøyra, medan sambuaren min, Andrea Flølo, kjem frå Jølster. Vi har ei dotter på fem månader og ønskjer fleire barn. No har vi teke valet om å flytte heim til Grytøyra og byggje framtida vår her. Vi startar bygging av hus i år og planlegg innflytting i august 2027.
Dette er eit svært bevisst val frå vår side. Vi ønskjer at barna våre skal få ein trygg og god oppvekst i eit lite og oversiktleg lokalsamfunn. Vi ønskjer nærleik mellom heim, arbeid, skule, fritidsaktivitetar og familie, og eit familieliv der minst mogleg av kvardagen går med til pendling.
At Våge har eit fullverdig skuletilbod frå 1. til 10. trinn, har vore ein viktig del av vurderinga vår. Dersom ungdomstrinnet ikkje hadde vore her, er det ikkje sikkert at vi hadde valt å busetje oss på Grytøyra.
Våge skule er ein del av grunnlaget for busetjing
Vi meiner derfor at spørsmålet om ungdomstrinnet på Våge ikkje berre kan vurderast ut frå elevtal og kostnaden ved å drive sjølve skulen. Ein må også vurdere kva eit 1.–10.-tilbod betyr for busetjing, tilbakeflytting, næringsutvikling og rekruttering av arbeidskraft.
Vi er sjølve eit konkret døme på den typen tilbakeflytting som Fjaler kommune bør ønskje meir av: Ein person som er oppvaksen her, flyttar heim med sambuar og barn, byggjer hus, arbeider lokalt og ønskjer å få fleire barn og etablere familien sin her for framtida.
Skal fleire unge ta det same valet, meiner vi kommunen må kunne tilby attraktive og føreseielege oppvekstvilkår også utanfor Dale.
Grytøyra og Våge er dessutan eit område der det allereie er investert i framtida. Det er bygd ny barnehage, fotballbane og treningsstudio i tilknyting til skuleområdet. Til saman skaper dette ein møteplass og eit tyngdepunkt for barn, ungdom og vaksne. For oss framstår dette som ei bygd i positiv utvikling.
Å redusere skuletilbodet samtidig som ein ønskjer busetjing og utvikling i området, meiner vi vil trekkje i motsett retning.
Grytøyra er eit satsingsområde
Kommunen har sjølv lagt til rette for at Grytøyra skal vere eit område for busetjing og utvikling. Då meiner vi det er viktig at skulestrukturen støttar opp under den same retninga.
For unge familiar er ikkje ein skule berre ein bygning. Når ein skal bestemme kvar ein skal kjøpe tomt, byggje hus og etablere familien sin, ser ein på heilskapen: barnehage, skule, arbeidsplassar, fritidstilbod, nærmiljø og korleis kvardagen til familien vil fungere.
Eit 1.–10.-tilbod på Våge gjer Grytøyra og bygdene rundt meir attraktive for familiar som vurderer å etablere seg her. Dersom ungdomstrinnet forsvinn, endrar det denne vurderinga.
Det er lett å måle ei innsparing i eit kommunebudsjett. Det er langt vanskelegare å måle verdien av ein familie som vel å flytte heim, byggje hus, arbeide lokalt og få barn her – eller konsekvensen dersom den same familien vel å etablere seg ein annan stad.
Næringsutvikling og rekruttering heng saman med gode lokalsamfunn
Eg arbeider i Bue, som satsar tungt på Lutelandet. Denne næringsutviklinga skjer i nærleiken av Våge skule og kan skape og sikre arbeidsplassar i området.
Skal lokale verksemder lukkast med å rekruttere og halde på arbeidskraft over tid, må det også vere attraktivt for arbeidstakarane og familiane deira å busetje seg i området. Då er eit godt barnehage- og skuletilbod ein viktig del av infrastrukturen rundt arbeidsplassane.
Næringsutvikling, busetjing og skulestruktur kan derfor ikkje sjåast på som tre separate spørsmål. Dei påverkar kvarandre.
Når det blir investert i arbeidsplassar på Lutelandet, bustader kring Våge Skule og gode lokale tilbod, meiner vi kommunen bør sjå dette i samanheng og byggje vidare på utviklinga – ikkje svekkje ein av dei viktigaste føresetnadene for at barnefamiliar skal ønskje å bu her.
Kva slags kvardag ønskjer vi for ungdommane våre?
Vi er også uroa for kva ei flytting av ungdomstrinnet vil bety for kvardagen til barna.
For oss handlar dette om meir enn sjølve skuletimane. Lang dagleg transport tek tid frå noko anna: familie, vener, fritidsaktivitetar, lekser, kvile og deltaking i lokalmiljøet.
Vi ønskjer at barna våre skal kunne vekse opp med ein kvardag der skulen og venene er ein naturleg del av nærmiljøet, og der dei framleis har tid og overskot til å vere ein del av familien og bygda etter at skuledagen er ferdig.
Eg har sjølv gått ungdomstrinnet på Våge. Det å få gå heile grunnskulen i mitt eige lokalmiljø har vore ein viktig del av oppveksten min og har vore med på å forme meg til den eg er i dag. Den same tryggleiken, tilhøyrsla og lokale forankringa ønskjer eg at våre barn skal få oppleve.
Eit val som får konsekvensar langt fram i tid
Vi har forståing for at Fjaler kommune står overfor krevjande økonomiske prioriteringar. Samtidig meiner vi at ei endring av skulestrukturen må vurderast i eit langt større og lengre perspektiv enn den direkte innsparinga i skulebudsjettet.
Ein skule er ein del av infrastrukturen som gjer det mogleg å oppretthalde levande bygder.
Når ein først reduserer eit etablert skuletilbod, kan det vere svært vanskeleg å byggje det opp att. Konsekvensane kan vise seg gradvis gjennom færre barnefamiliar, svakare grunnlag for bustadbygging, mindre lokal aktivitet og større utfordringar med rekruttering til arbeidsplassane i området.
Vi meiner derfor kommunen bør spørje seg kva som skal til for at fleire familiar om ti eller tjue år kan ta det same valet som vi tek no: å flytte heim og satse framtida si på Grytøyra.
For oss er Våge skule frå 1. til 10. trinn ein viktig del av svaret.
Vi har tatt valet og bygger hus på Grytøyra der vi håpar barna våre skal vekse opp. Vi satser fordi vi har tru på ei framtid her med ei bygd i positiv retning. Vi håpar Fjaler kommune vil gjere det same.
Vi ber derfor om at Våge skule vert vidareført som 1.–10.-skule.
Teksten er renset og formatert etter PDF-en. PDF-en er originalen.