Prosess
Utredningen, mandatet, medvirkning, informasjon, tidsplanen og de ansattes rolle.
201 punkter. Innenfor hvert underpunkt står innspillene i datorekkefølge, og punktene fra hvert innspill i rekkefølgen kritikk, krav, spørsmål og argument.
- Kunnskapsgrunnlaget 77
- De ansatte 36
- Jus og saksbehandling 16
- Tidsplan 14
- Elevmedvirkning 11
- Mandatet 6
- UWC 1
- Næringsliv 1
- Barnehagen i Flekke 1
- Informasjon 1
- Øvrig 37
Kunnskapsgrunnlaget
-
kritikk Lokal historikk er ikke brukt i prognosene.
«Lokal historikk er ikkje brukt i prognoser.»
Viser til: Agenda Kaupang 1.2 Datagrunnlag
-
kritikk Elevtallet for Dingemoen i 3.3 stemmer ikke med tallene i 3.2.1, og det spørres om rapporten er kvalitetssikret.
«Dette samsvarer ikkje med tala som rapporten viser i 3.2.1. Er rapporten kvalitetssikra godt no?»
Viser til: Agenda Kaupang 3.3
-
kritikk Rapporten bruker feil elevtall for Flekke, som vil ligge mellom 40 og 50 framover.
«Her har enno ikkje AK greidd å bruke rette tal. Vil ligge mellom 40 og 50 framover»
Viser til: Agenda Kaupang kap. 5, Elevtall og kapasitet
-
kritikk Konklusjonen ser ut til å være vridd mot et inntrykk som var dannet på forhånd.
«Konklusjonen ser ut til å bli vridd mot det inntrykket som ser ut til å vere gjort på førehand»
Viser til: Agenda Kaupang kap. 5
-
kritikk Agenda Kaupang har ikke snakket med tidligere rektor ved Flekke skule og kommunalsjef for oppvekst.
«Flekke grendelag stiller seg òg undrande til at Agenda Kaupang i sitt arbeid ikkje har snakka med tidlegare rektor på Flekke skule (ut 2025) og kommunalsjef for oppvekst fram til 2023.»
-
krav Levekårsdata bør sammenholdes med Ungdata-undersøkelsene, der barn og unge selv er spurt.
«Har ein sett det opp mot Ungdataundersøkingane? Om ikkje må det gjerast.»
Viser til: Agenda Kaupang 4.2
-
spørsmål Det spørres om fødselstallene for 2025 og starten av 2026 er sjekket, siden de ikke ser ut til å synke.
«Er fødselstala for 2025 og starten på 2026 sjekka? Vi trur ikkje dei er synkande.»
Viser til: Agenda Kaupang 3
-
spørsmål Det spørres hvordan rapporten har undersøkt praksis med gruppedeling og parallelle grupper.
«Hadde vore interessant å vite korleis dette er undersøkt av AK?»
Viser til: Agenda Kaupang 5.5, Alternative løsninger
-
argument Med 30–40 elever på Våge betyr et snitt på 334 elever om lag 300 elever på Dingemoen og Flekke.
«Med ca 30-40 elevar på Våge skule betyr dette ca 300 elevar på Dingemoen og Flekke skular.»
Viser til: Agenda Kaupang 3.2.1
-
krav Kommunen bør vurdere driftsmodeller der Flekke skule videreføres i samarbeid med andre skoler og barnehager.
«Vurder ulike driftsmodellar der Flekke skule kan vidareførast i samarbeid med andre skular og barnehagar»
-
krav Forhold som ikke kan regnes direkte i tall, som folkehelse, lokalsamfunn, butikk, tilflytting og rekruttering, må tas med.
«Forhold som ikkje kan reknast i tal (direkte) -folkehelse, lokalsamfunn, butikk, tilflytting, rekruttering»
-
krav Nasjonale statistikker og trender bør ikke brukes når det finnes godt lokalt datagrunnlag.
«Ikkje bruk nasjonale statistikkar og trendar når vi har godt datagrunnlag lokalt»
-
spørsmål Er det planlagt en lokalsamfunnsanalyse før endelig behandling i november?
«Er det planlagt lokalsamfunnsanalyse før saka skal opp til endeleg handsaming i november?»
-
krav En eventuell rapport eller faglig vurdering bør legges ved saken før den sendes på offentlig ettersyn.
«ønskjer derfor at eventuell rapport eller fagleg vurdering blir lagt ved saka før ho blir sendt ut på offentleg ettersyn.»
-
kritikk Saksdokumentene gir liten plass til Flekke skule som møteplass og del av infrastrukturen i lokalsamfunnet.
«Vi er overrasket over at Flekke skule i saksdokumentene ikke har fått større plass som møteplass og som del av infrastrukturen i lokalsamfunnet.»
Viser til: saksdokumentene
-
krav Skolens betydning for lokalsamfunnet, integreringen mellom UWC og Flekke og framtidig bosetting må synliggjøres tydeligere i beslutningsgrunnlaget.
«Vi ber samtidig om at skolens betydning for lokalsamfunnet, for integreringen mellom UWC og Flekke og for framtidig bosetting blir tydeligere synliggjort i det videre beslutningsgrunnlaget.»
-
kritikk Rapporten gir inntrykk av at bare økonomien avgjør bærekraft.
«Frå rapporten får ein inntrykk av at det berre er økonomien som avgjer berekraft.»
Viser til: rapporten «ein berekraftig skulestruktur»
-
kritikk Et lignende regnestykke ble sendt inn før folkemøtet i Flekke, men bare innbyggertilskuddet ble kommentert.
«I forkant av folkemøtet i Flekke vart eit liknande reknestykke sendt inn, i håp om at tala mine vart kommenterte. Det einaste som vart kommentert då var innbyggartilskotet som eg hadde for lågt.»
-
kritikk Når administrasjonen skal komme med nye tall, fjerner man seg fra rapporten som var grunnlaget for å sende saken på høring.
«kommunedirektøren har ved fleire høve sagt at administrasjonen skal komme med nye tal. Med andre ord, ein ser no meir vekk frå rapporten som var utgangspunkt for kommunestyret for å sende saka på høyring.»
-
kritikk Det mangler en grundig vurdering av hvordan nedlegging påvirker barnehagens pedagogiske arbeid, samarbeidet med skolen, fagmiljøet, økonomien og rekrutteringen.
«Særleg saknar eg ei grundig vurdering av korleis ei nedlegging vil påverke barnehagen sitt pedagogiske arbeid, samarbeidet med skulen, fagmiljøet, økonomien og den framtidige rekrutteringa til barnehagen.»
Viser til: rapporten frå Agenda Kaupang
-
krav Ved så store avvik bør det bli en ny høringsrunde med korrekte og etterprøvbare tall.
«Dersom avvika er så store som det ser ut til, burde det verte ei ny høyringsrunde med korekte tal, og ikkje minst tal som er mulige å ettergå.»
-
kritikk Kunnskapsgrunnlaget for en nedlegging er ikke godt nok utredet, særlig om indirekte og langsiktige konsekvenser for rekruttering, bosetting, næringsliv og bygda.
«Etter vår vurdering er kunnskapsgrunnlaget for ei eventuell nedlegging av Flekke skule ikkje tilstrekkeleg utgreidd, særleg når det gjeld dei indirekte og langsiktige konsekvensane for rekruttering, busetting, næringsliv og vidare utvikling av bygda.»
-
krav Kunnskapsgrunnlaget må utvides til å se på de indirekte konsekvensene av å legge ned Flekke skule.
«Vi vurderer at det er behov for eit breiare kunnskapsgrunnlag som og ser på kva indirekte konsekvensar nedlegging av Flekke skule vil kunne få.»
-
krav Konsekvensene for ansatte, fagmiljø, arbeidsmiljø og tjenestekvalitet må utredes grundigere før endelig avgjørelse.
«Vi meiner likevel at konsekvensane for dei tilsette, fagmiljøa, arbeidsmiljøet og kvaliteten i tenestene må utgreiast grundigare før det blir teke ei endeleg avgjerd.»
-
krav Ved alternativ 2 må konsekvensene vurderes både ved Flekke og Dingemoen.
«Dersom 5.–7. trinn blir flytta frå Flekke til Dingemoen skule, må konsekvensane vurderast ved begge skulane.»
-
krav Kommunen bør legge fram et samlet konsekvensgrunnlag for hvert alternativ der bemanning, kompetanse, arbeidsmiljø, SFO, skyss, areal, rekruttering og økonomi ses i sammenheng.
«Fagforbundet ber om at kommunen legg fram eit samla konsekvensgrunnlag for kvart alternativ. Bemanning, stillingsstorleikar, kompetanse, fagmiljø, arbeidsmiljø, HMS, SFO, skuleskyss, areal, rekruttering og økonomi må vurderast i samanheng.»
-
argument Vurderingen av skolestrukturen må handle om mer enn elevtall og mulige økonomiske innsparinger.
«For Fagforbundet er det avgjerande at vurderinga ikkje berre handlar om elevtal og moglege økonomiske innsparingar.»
-
kritikk Flere sentrale forhold er ikke godt nok belyst eller svært usikre i Agenda Kaupang-rapporten, som er kunnskapsgrunnlaget for tilrådingen.
«det er fleire element som er sentrale for vurdering av framtidig skulestruktur som ikkje er godt nok belyst eller veldig usikkert i Agenda Kaupang rapporten (AK-rapporten).»
Viser til: Agenda Kaupang-rapporten
-
kritikk Det mangler en grundigere vurdering av hva nedleggelse betyr for fritidstilbud, frivillighet og folkehelse.
«Vi saknar ei grundigare vurdering av kva ei skulenedlegging vil bety for fritidstilbodet, frivilligheita og folkehelsa i lokalsamfunnet.»
-
kritikk De åtte punktene er ikke godt nok utredet og dokumentert i saksforberedelsen.
«Punkta ovanfor oppsummerer viktige område som SU meiner ikkje er godt nok utgreidd og dokumentert i saksførebuingane.»
-
krav Et trygt og velfungerende læringsmiljø må ikke avvikles uten et grundig, faglig forsvarlig og etterprøvbart beslutningsgrunnlag.
«ein ikkje avviklar eit trygt og velfungerande læringsmiljø utan eit grundig og fagleg forsvarleg avgjerdsgrunnlag, som også er råd å etterprøve.»
-
krav Kommunen bør gjennomføre en grundig konsekvens- og risikoanalyse av virkningene for næringsliv, rekruttering, bosetting, folketall og framtidige kommuneinntekter.
«gjennomføre ei grundig konsekvens- og risikoanalyse av verknadene for næringsliv, rekruttering, busetjing, folketalsutvikling og framtidige kommuneinntekter»
-
kritikk En nedleggelse av Flekke skule er ikke godt nok utredet til at kommunestyret har tilstrekkelig beslutningsgrunnlag.
«ei eventuell nedlegging av Flekke skule ikkje er godt nok utgreia til at kommunestyret har eit tilstrekkeleg grunnlag å ta ei avgjersle på.»
-
krav Hva den nye skolehverdagen vil kreve og koste, bør være kjent før kommunestyret vedtar en nedleggelse på grunnlag av en beregnet innsparing.
«For meg er det vanskeleg å sjå korleis ein først kan vedta ei nedlegging på grunnlag av ei berekna innsparing – og deretter finne ut kva den nye skulekvardagen faktisk vil kreve og koste. Dei svara meiner eg bør liggje på bordet før kommunestyret tek avgjerda.»
-
spørsmål Hvor er den konkrete planen dersom Flekke skule blir vedtatt nedlagt?
«Kor er den konkrete planen dersom Flekke skule faktisk blir vedteken nedlagd?»
-
krav Kommunedirektør og politikere må sørge for at saken er tilstrekkelig belyst og at tallene stemmer.
«Det er faktisk dykkar jobb å passe på at saka er tilstrekkeleg belyst, og at tala stemmer»
-
kritikk Dokumentene er ensidig negative om Flekke skule, og beregningene er gjort på tvilsomt grunnlag.
«Dokumenta som ligg føre er einsidig negative om Flekke skule, utrekningane er gjorde på tvilsamt grunnlag»
-
kritikk Det er ikke gjort noen vurdering av hvilken innvirkning en nedleggelse vil ha på lokalsamfunnet.
«det er ikkje gjennomført ei vurdering av kva innverknad ei nedlegging vil ha på lokalsamfunnet.»
-
kritikk Administrasjonen bygger på tro og meninger i stedet for kunnskap.
«Administrasjonen synest å tru og meine, framfor å faktisk vite.»
-
kritikk Ringvirkningene av å legge ned Flekke skule er langt mer negative enn et konsulentselskap kan fange opp i en rapport.
«Vi er likevel svært uroa for at ringverknadane av å legge ned Flekke skule er langt meir negative enn det eit konsulentselskap kan fange opp i ein rapport.»
-
kritikk Utredningsprosessen har vært mangelfull og tar ikke opp sentrale temaer.
«I tillegg meiner vi at prosessen om utgreiing av skulestruktur har vore mangelfull og ikkje omhandlar sentrale tema når ei så inngripande avgjerd skal takast.»
-
kritikk Agenda Kaupang viser bare til en generell rapport fra Telemarksforsking, og det oppfyller ikke mandatets krav om en konkret konsekvensanalyse for Flekke.
«I staden har Agenda Kaupang berre víst til ein generell rapport frå Telemarksforskning (kap. 2.5). « … » Ei generell skildring oppfyller ikkje mandatet sitt krav om ein konkret konsekvensanalyse for Flekke.»
Viser til: Agenda Kaupang kap. 2.5
-
krav Kommunen må se barnehagen, skolen, arbeidsplassene og lokalsamfunnet som en helhet og vurdere de langsiktige konsekvensene, særlig når det er tvil om innsparingen.
«ber vi derfor kommunen om å sjå barnehagen, skulen, arbeidsplassane og lokalsamfunnet som ein heilskap, og vurdere dei langsiktige konsekvensane av ei skulenedlegging – særleg når det er stilt spørsmål ved om nedlegginga faktisk vil føre til økonomiske innsparinger.»
-
krav Saksprosessen må inneholde en helhetlig vurdering av konsekvensene for lokalsamfunnet og planer for overgangstiltak og avbøtende tiltak.
«Heilskapleg vurdering av konsekvens for lokalsamfunn må vere ein del av saksprosess, samt planlegging av overgangstiltak og avbøtande tiltak for å «hjelpe» loksalsamfunn dersom ein utfører endring.»
-
krav Saksgrunnlaget skal sendes tilbake til administrasjonen for videre utredning.
«Saksgrunnlaget i sak 074/25 vert sendt i retur til administrasjonen for ytterlegare saksutgreiing for å sikre eit forsvarleg avgjerdsgrunnlag i saka.»
-
kritikk Saksgrunnlaget fra administrasjonen har vesentlige mangler på det juridiske, faglige og økonomiske området.
«FAU meiner saksgrunnlaget frå kommuneadministrasjonen har vesentlege manglar innanfor både juridiske, faglege og økonomiske tilhøve.»
-
kritikk Det er kritikkverdig å fatte et irreversibelt nedleggingsvedtak uten at de økonomiske og samfunnsmessige konsekvensene for Flekke er tilstrekkelig utredet.
«Det å fatte eit irreversibelt nedleggingsvedtak utan at dei reelle økonomiske og samfunnsmessige konsekvensane for born, familiar, lokalmiljø og næringsliv i Flekke er tilstrekkeleg utgreidde, er svært kritikkverdig.»
-
kritikk Agenda Kaupang viser bare til en generell rapport fra Telemarksforsking, og det oppfyller ikke mandatets krav om en konkret konsekvensanalyse for Flekke.
«I staden har Agenda Kaupang berre víst til ein generell rapport frå Telemarksforskning (kap. 2.5). « … » Ei generell skildring oppfyller ikkje mandatet sitt krav om ein konkret konsekvensanalyse for Flekke.»
Viser til: Agenda Kaupang kap. 2.5
-
krav Kommunen må se barnehagen, skolen, arbeidsplassene og lokalsamfunnet som en helhet og vurdere de langsiktige konsekvensene, særlig når det er tvil om innsparingen.
«ber vi derfor kommunen om å sjå barnehagen, skulen, arbeidsplassane og lokalsamfunnet som ein heilskap, og vurdere dei langsiktige konsekvensane av ei skulenedlegging – særleg når det er stilt spørsmål ved om nedlegginga faktisk vil føre til økonomiske innsparingar.»
-
krav Saksprosessen må inneholde en helhetlig vurdering av konsekvensene for lokalsamfunnet og planer for overgangstiltak og avbøtende tiltak.
«Heilskapleg vurdering av konsekvens for lokalsamfunn må vere ein del av saksprosess, samt planlegging av overgangstiltak og avbøtande tiltak for å «hjelpe» loksalsamfunn dersom ein utfører endring.»
-
krav Saksgrunnlaget skal sendes tilbake til administrasjonen for videre utredning.
«Saksgrunnlaget i sak 074/25 vert sendt i retur til administrasjonen for ytterlegare saksutgreiing for å sikre eit forsvarleg avgjerdsgrunnlag i saka.»
-
kritikk Tilflyttingstallene er verken kommentert eller undersøkt nærmere i administrasjonens saksutredning.
«Vi er svært forundra over desse tala verken er kommentert eller at det er undersøkt nærare og lagt meir vekt på i saksutgreiinga til administrasjonen.»
Viser til: saksutgreiinga til administrasjonen
-
krav Kommunen bør tenke langsiktig og vurdere andre løsninger før en så stor beslutning tas.
«Vi ber derfor kommunen om å tenkje langsiktig og vurdere andre løysingar før det blir teke ei så stor avgjerd.»
-
kritikk Det er fortsatt ubesvarte spørsmål om bemanning, klassestørrelser, arealkapasitet, SFO, organisering og oppfølging av elever.
«Det virker som at det fortsatt er flere ubesvarte spørsmål rundt de ulike alternativene som er foreslått. Dette gjelder blant annet bemanning, klassestørrelser, arealkapasitet, SFO, organisering av skolehverdagen og oppfølging av elever.»
-
kritikk Agenda Kaupang-rapporten er mangelfull som vedtaksgrunnlag, og vedtaket bør ikke bygges på rapporten alene.
«Vi meiner Agenda Kaupang-rapporten er mangelfull som grunnlag for ei vedtaksvurdering. … Kommunen bør difor ikkje byggje vedtaket på rapporten åleine, men utgreie eller supplere grunnlaget der det er mangelfullt, med tydeleg skilje mellom fakta, prognosar og vurderingar.»
Viser til: Agenda Kaupang-rapporten
-
kritikk Konsekvensene for skolevei, skyss, barnehageovergang og barnehagens kostnader er ikke dokumentert i kunnskapsgrunnlaget.
«Slike konsekvensar er ikkje dokumenterte i kunnskapsgrunnlaget, og bør vere med i den samla vurderinga før vedtak.»
-
krav Kommunen må gjennomføre en reell vurdering av alternativ 4.
«Eg ber kommunen om å gjennomføre ei reell vurdering av alternativ 4.»
-
krav Det bør utarbeides en lokalsamfunnsanalyse av konsekvensene for bosetting, næringsliv, rekruttering og kommunale inntekter, og kostnadsfordelingen ved nedleggelse bør synliggjøres.
«Det kan bli utarbeidd ei lokalsamfunnsanalyse som undersøker konsekvensane for busetnad, næringsliv, rekruttering og framtidige kommunale inntekter, og at den samla kostnadsfordelinga ved ei eventuell nedlegging blir synleggjord.»
-
kritikk Saken er sterkt drevet av økonomi og lite av pedagogiske hensyn.
«Slik vi opplever saka knytt til skulenedlegging i Fjaler, er denne sterkt driven av økonomi, og lite av pedagogiske omsyn. Dette er eit uheldig utgangspunkt for å ta slike avgjerder.»
-
kritikk Rapporten mangler konkrete vurderinger av konsekvensene for barn og ansatte ved Dingemoen skule.
«Når vi les rapporten, saknar vi konkrete vurderingar av konsekvensane for barn og tilsette ved Dingemoen skule.»
Viser til: rapporten
-
krav Konsekvensene for elevene som går på Dingemoen og for de ansatte må utredes grundigere før endelig vedtak.
«Vi meiner difor at konsekvensane for elevane som allereie går på Dingemoen, og for dei tilsette, må greiast grundigare ut før det blir gjort eit endeleg vedtak om skulestrukturen.»
-
kritikk Saken er ikke tilstrekkelig opplyst til at kommunestyret kan fatte en forsvarlig avgjørelse om nedleggelse av utkantskolene.
«Fjaler Venstre meiner difor at saka, slik ho ligg føre i dag, ikkje gir kommunestyret eit tilstrekkeleg og forsvarleg avgjerdsgrunnlag for å vedta nedlegging av utkantskulane.»
-
krav Før en avgjørelse må de uavklarte økonomiske spørsmålene besvares, forutsetningene dokumenteres og de langsiktige konsekvensene vurderes grundigere.
«Før ei slik avgjerd kan fattast, må dei uavklarte økonomiske spørsmåla svarast ut, føresetnadene bak berekningane dokumenterast og dei langsiktige konsekvensane vurderast grundigare.»
-
argument At konsekvensene er vanskelige å tallfeste, er ingen grunn til å utelate dem fra vurderingen.
«Fleire av desse konsekvensane er vanskelege å talfeste, men det kan ikkje vere ei grunngjeving for å utelate dei frå vurderinga.»
-
krav Konsekvensene for tilflytting, lokalsamfunn og rekruttering er for dårlig utredet, og kommunen må legge fram oppdaterte tall og en samlet konsekvensutredning.
«Konsekvensane for tilflytting, lokalsamfunn og rekruttering er for dårleg utgreidde. Kommunen må leggje fram oppdaterte tal og ei samla konsekvensutgreiing av tilflytting, næringsliv og lokalsamfunn.»
-
kritikk Beslutningsgrunnlaget er ufullstendig, ensidig rettet mot å spare utgifter uten inntektsside, og delvis endret under høringen.
«Me opplever avgjerdsgrunnlaget som ufullstendig (samfunnsdel og barnas beste lite representert), einsidig (fokus primært på å spare utgifter; manglande inntektsside) og til dels i rørsle under høyringa.»
-
kritikk Slike samarbeidsalternativer er ikke vurdert før omfattende strukturendringer.
«Vi saknar ei vurdering av slike alternativ før ein går vidare med omfattande strukturendringar.»
-
kritikk De økonomiske argumentene har fått større plass enn vurderingene av hvordan kommunen skal sikre et godt opplæringstilbud.
«Vi opplever at dei økonomiske argumenta har fått større plass enn vurderingane av korleis kommunen skal sikre eit godt opplæringstilbod for alle elevar.»
-
kritikk Verken prosessen, saksutredningen eller faktagrunnlaget er godt nok til å danne grunnlag for en innstilling om å legge ned Flekke skule.
«meiner vi at korkje prosessen, saksutgreiinga eller faktagrunnlaget er godt nok til å danne grunnlag for ei innstilling om å leggje ned Flekke skule.»
-
krav Kommunen bør forklare hvilke kriterier som er brukt når fordeler og ulemper ved alternativene er vurdert.
«Vi etterlyser òg ei tydeleg forklaring på kva kriterium kommunen har brukt når fordelar og ulemper ved dei ulike alternativa er vurderte.»
-
spørsmål Skiller kommunen og konsulentene tydelig nok mellom tidlig innsats, tilpasset opplæring og ITO?
«Vi stiller òg spørsmål ved om kommunen og konsulentane skil tydeleg nok mellom tidleg innsats, tilpassa opplæring og individuelt tilrettelagd opplæring (ITO).»
-
krav Hensynet til elever med funksjonsvariasjoner og hjelpebehov må være en tydelig del av vurderingsgrunnlaget, uansett løsning.
«Vårt innspel er at omsynet til elevar med funksjonsvariasjonar og ulike hjelpebehov må vere ein tydeleg del av vurderingsgrunnlaget, uavhengig av kva løysing som vert vedteken.»
-
kritikk Grunnlaget som er presentert gir ikke tilstrekkelig innsyn i hvordan alternativene vil påvirke Dingemoen skule i praksis.
«grunnlaget vi har fått presentert ikkje gjev tilstrekkeleg innsyn i korleis alternativa vil påverke vår skule i praksis.»
-
kritikk Informasjonen har i hovedsak handlet om drift og økonomi for kommunen og skolesektoren samlet.
«Vår oppleving er at informasjonen vi har fått i hovudsak har handla om drift og økonomi for kommunen og skulesektoren samla sett.»
-
kritikk Uklare konsekvenser gir rom for spekulasjoner og uro om hvordan innsparingene skal skje.
«Når konsekvensane av alternativa er så uklare som dei er i dag, gjev det stort rom for spekulasjonar og uro kring korleis innsparingane faktisk skal skje.»
-
krav Vurderinger av barnets beste og involveringsprosesser bør være en del av beslutningsgrunnlaget, ikke komme i etterkant.
«Etter vårt syn burde slike vurderingar og involveringsprosessar vere ein del av grunnlaget for avgjerda, ikkje noko som kjem i etterkant.»
-
krav Det trengs langt mer konkret informasjon om konsekvensene for elever, ansatte og skoledriften ved Dingemoen for å kunne gi en faglig vurdering.
«For at vi skal kunne gje ei fagleg vurdering av alternativa, meiner vi det er naudsynt med langt meir konkret informasjon kring konsekvensane for elevar, tilsette og skuledrifta elles ved Dingemoen skule.»
De ansatte
-
spørsmål Det spørres om de ansattes vurdering av skolens funksjonelle egnethet er tatt til etterretning i rapporten.
«Er dei tilsette sine meiningar teke til etterretning i rapporten?»
Viser til: Agenda Kaupang kap. 5, Skolens egen vurdering av funksjonell egnethet
-
spørsmål Det spørres om tillitsvalgte har vært med i arbeidet med rapporten.
«Har tillitsvalde vore inne i arbeidet med rapporten?»
Viser til: Agenda Kaupang 5.5, Konsekvenser
-
spørsmål Det spørres om de ansatte er spurt om påstanden at større fagmiljø styrker profesjonsutviklingen.
«Påstand. Har dei tilsette blitt spurde om dette?»
Viser til: Agenda Kaupang 6.3 Kvalitet
-
krav Kommunen må ta hensyn til lærerne.
«Ta omsyn til: … Lærarane»
-
spørsmål Hva er videre prosess for en plan for ivaretakelse av ansatte, elever, førskolebarn, foreldre og skoleskyss, og hvem lager den?
«Kva er vidare prosess for å lage ein plan for ivaretaking av tilsette og elevar ved begge skular, førskulebarn, foreldre, skuleskyss, etc.. Kven vil utarbeide denne planen?»
-
krav De ansattes arbeidsvilkår, kompetanse og fagmiljø må være en sentral del av beslutningsgrunnlaget.
«Fagforbundet meiner at dei tilsette sine arbeidsvilkår, kompetanse og fagmiljø må vere ein sentral del av avgjerdsgrunnlaget.»
-
krav Kommunen bør vise hva som skjer med bemanning og stillingsstørrelser ved skolene.
«kva som skjer med bemanning og stillingsstorleikar ved dei ulike skulane»
-
krav Kommunen bør vise konsekvensene for fagmiljø, kompetanse og arbeidsoppgaver.
«kva konsekvensar endringane får for fagmiljø, kompetanse og arbeidsoppgåver»
-
krav Kommunen bør vise hvordan arbeidsbelastning, arbeidsmiljø og HMS påvirkes.
«korleis arbeidsbelastning, arbeidsmiljø og HMS blir påverka»
-
krav Kommunen bør vise hvordan kompetansen og erfaringen ved skolene i dag skal tas vare på.
«korleis kompetansen og erfaringa som finst ved skulane i dag, skal takast vare på»
-
krav Kommunen bør vurdere om endringene kan gi økt turnover eller sykefravær.
«om endringane kan føre til auka turnover eller sjukefråvær.»
-
krav Får endringene konsekvenser for stillinger eller arbeidssted, må kommunen vise hvordan omstillingen gjennomføres og hvordan de ansatte følges opp.
«Dersom endringa får konsekvensar for stillingar eller arbeidsstad, må kommunen synleggjere korleis omstillinga skal gjennomførast, og korleis dei tilsette skal følgjast opp i prosessen.»
-
krav Ved alternativ 3 bør kommunen vise konsekvensene for de ansatte som i dag arbeider med ungdomstrinnet.
«konsekvensane for dei tilsette som i dag arbeider med ungdomstrinnet»
-
krav Kommunen bør gjennomføre en systematisk risikovurdering av arbeidsmiljømessige og faglige konsekvenser ved hvert alternativ, sammen med ansatte og tillitsvalgte.
«Kommunen bør også gjennomføre ei systematisk risikovurdering av dei arbeidsmiljømessige og faglege konsekvensane ved kvart alternativ, i samarbeid med dei tilsette og deira tillitsvalde.»
-
krav Ansatte og tillitsvalgte må involveres så tidlig at deres kunnskap kan påvirke beslutningsgrunnlaget før endelig vedtak.
«Fagforbundet meiner at dei tilsette og tillitsvalde må involverast så tidleg at synspunkta og kunnskapen deira kan påverke utforminga av avgjerdsgrunnlaget før endeleg vedtak blir fatta.»
-
spørsmål Hva blir konsekvensene for ansatte, elever og kvaliteten i skole og SFO ved de ulike alternativene?
«Kva blir konsekvensane for dei tilsette, elevane og kvaliteten i skulen og SFO dersom kommunen vel dei ulike alternativa?»
-
kritikk Beskrivelsen av tydelig involvering av ansatte stemmer ikke; de ansatte har ikke vært med på å lage en konkret plan for omstillingen.
«Men som tillitsvald ved Flekke skule må eg samstundes seie at eg ikkje kjenner meg att i beskrivinga av tydeleg involvering av dei tilsette. Vi som eventuelt skal stå midt i denne omstillinga, har ikkje vore involverte i å lage ein konkret plan for korleis ho skal gjennomførast.»
Viser til: presentasjonen frå administrasjonen
-
spørsmål Hvor mange av de ansatte ved Flekke skule trengs på Dingemoen dersom elevene flyttes dit?
«Kor mange av dei tilsette ved Flekke skule er det faktisk behov for på Dingemoen dersom elevane våre blir flytta dit?»
-
spørsmål Hvor mange ansatte skal ikke til Dingemoen, og hvilket annet relevant arbeid skal de få tilbud om, og hvor?
«Kor mange av dei tilsette skal ikkje til Dingemoen? Kva anna relevant arbeid skal desse få tilbod om – og kvar?»
-
kritikk Verken Agenda Kaupang eller administrasjonen spurte rektor ved Flekke skule.
«Ingen spurde rektoren i Flekke om kva han meinte. Kvifor snakka ingen med han? Agenda Kaupang har ikkje spurt han. Kvifor ikkje? Kvifor involverte ikkje administrasjonen rektoren?»
-
spørsmål Spør hva rektor på Dingemoen mener om dette.
«Kva meiner rektoren på Dingemoen om dette?»
-
krav De ansatte må få vite hvordan kommunen ser for seg arbeidssituasjonen deres, og uten en plan for de ansatte er vurderingen mangelfull.
«Dei tilsette må få vite korleis kommunen ser for seg arbeidssituasjonen: arbeidsplassar, oppgåver, stillingsstorleik, arbeidsstad, organisering og tidspunkt for endring. Utan ein tydeleg plan for dei tilsette vil vurderinga vere mangelfull.»
-
argument Usikkerhet om arbeidsplassens framtid påvirker arbeidsmiljø, motivasjon og trygghet og kan svekke rekrutteringen.
«Uvisse om framtida til arbeidsplassen påverkar arbeidsmiljø, motivasjon og tryggleik, og kan svekke rekrutteringa.»
-
kritikk Ansatte i skole og SFO melder om utydelig informasjon og manglende konsekvensutredning, så det er umulig å ta faktabasert stilling.
«dei tilsette i skule og SFO meldar om utydeleg informasjon og manglande konsekvensutgreiing, noko som gjer det umogleg å ta faktabasert stilling til saka.»
-
kritikk Personalet melder om svært begrenset rom for involvering i prosessen.
«Personalet meldar også om svært avgrensa rom for involvering undervegs i prosessen.»
-
krav Administrasjonen må snarest involvere de ansatte på en god måte i prosessen.
«at administrasjonen snarast syter for å involvere dei tilsette på ein god måte i prosessen.»
-
kritikk Manglende informasjon og mangel på en tydelig plan for prosessen har skapt stor uro i personalet.
«Manglande informasjon har skapt stor uro i personalet. Mange ulike “sanningar” får leve i mangel på ein tydeleg plan for prosessen»
-
spørsmål Hvem av de ansatte får beholde jobben i skolen, og hvem får tilbud om annen jobb?
«Kven av dei tilsette er det som får behalde jobben i skulen, og kven får tilbod om anna jobb?»
-
kritikk De ansatte ved Flekke skule har i liten grad vært involvert i arbeidet med skolestruktursaken.
«Vi opplever at dei tilsette ved Flekke skule i liten grad har blitt involverte i arbeidet med skulestruktursaka.»
-
kritikk Møtene har handlet om kommunens økonomi og innsparingsbehov, mens de ansatte har fått lite informasjon om hva en nedleggelse konkret betyr for elever, undervisning og ansatte.
«På møta vi har delteke på, har kommuneadministrasjonen i hovudsak orientert om kommunen sine økonomiske utfordringar og behovet for innsparing. Vi har derimot fått lite informasjon om kva ei nedlegging konkret vil bety for elevane, undervisninga og dei tilsette.»
-
spørsmål Hvorfor er de ansattes kunnskap om elevene og undervisningen ikke brukt mer i utredningsarbeidet?
«Vi stiller spørsmål ved kvifor denne kompetansen ikkje i større grad har blitt nytta i utgreiingsarbeidet.»
-
kritikk Planen for involvering av ansatte og vurderingen av barnets beste skal først lages etter at strukturvedtaket er gjort.
«Vi stiller spørsmål ved at dette arbeidet først skal skje etter at vedtaket kring struktur er gjort.»
Viser til: hovuddokumentet for framtidig skulestruktur
-
kritikk Pedagogene ved den mulige mottakerskolen burde vært involvert i langt større grad før vedtaket.
«Vi meiner at vi, som pedagogar ved den moglege mottakarskulen, burde vore involvert i langt større grad før avgjersla kring endeleg vedtak vert gjort.»
-
argument Tidlig og reell involvering av pedagoger, andre ansatte og berørte elever er en forutsetning for en god prosess.
«Vi meiner at tidleg og reell involvering av pedagogar, samt andre tilsette og elevar som blir råka av avgjersla, er ein føresetnad for ein god prosess.»
-
spørsmål Hva skjer med de ansatte og lærerne på Flekke dersom skolen legges ned?
«Kva skjer med dei tilsette på Flekke dersom skulen blir lagd ned?»
-
argument Noen ansatte på Flekke eller Dingemoen får kanskje ikke fortsette å jobbe der de trives.
«Nokre vaksne på Flekke eller Dingemoen får kanskje ikkje halde fram med å jobbe på skulen der dei trivst.»
Jus og saksbehandling
-
kritikk Økt undervisningsplikt kan ikke pålegges lærerne på grunn av tariffavtalen, så rapporten tar feil når den nevner det som konsekvens.
«Ingen kan pålegge auka undervisningsplikt for lærarane! Tariff. Korleis kan AK påstå dette som ein konsekvens? Kjenner dei lovverket?»
Viser til: Agenda Kaupang 5.5, Konsekvenser
-
argument Individuelt tilrettelagt opplæring er et lovkrav.
«ITO lovkrav!»
Viser til: Agenda Kaupang 5.5, Alternative løsninger
-
spørsmål Er utredningsplikten i forvaltningsloven § 17 oppfylt i utredningen?
«Jamfør forvaltingslova § 17 fyste ledd skal forvaltingsorganet «påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes. … Er dette gjennomført i forbindelse med utgreiinga?»
Viser til: forvaltningsloven § 17
-
spørsmål Hvordan er barnas beste vurdert i saken?
«Korleis er barnas beste vurdert i saka?»
-
krav Kommunen må sikre at informasjon, drøfting og medvirkning skjer i tråd med arbeidsmiljøloven og gjeldende avtaleverk.
«Kommunen må sikre at informasjon, drøfting og medverknad skjer i tråd med arbeidsmiljølova og gjeldande avtaleverk. Fagforbundet viser i denne samanhengen til arbeidsmiljølova og KS Hovudavtalen.»
Viser til: arbeidsmiljølova og KS Hovudavtalen
-
kritikk Saken som ble lagt fram for kommunestyret i august er ikke så godt opplyst som forvaltningsloven § 17 krever.
«Saka om endring av skulestruktur i Fjaler, som vart lagd fram for kommunestyret i august, er på langt nær så godt opplyst som mogleg.»
Viser til: forvaltingslova § 17 første ledd
-
argument Det kan ikke fattes et gyldig vedtak annet enn å videreføre dagens struktur, og et lovstridig vedtak vil bli påklaget.
«Dermed kan ein ikkje fatte eit gyldig vedtak i denne saka anna enn å vidareføre gjeldande skulestruktur. … Eit vedtak i strid med gjeldande lov vil verte påklaga av mange aktørar i tillegg til statsforvaltaren.»
-
kritikk Saksutredningen er ikke tilstrekkelig til at saken er forsvarlig opplyst, og det er derfor ikke grunnlag for å stemme for en endring av skolestrukturen.
«Vår vurdering er at saksutgreiing ikkje er tilstrekkeleg til at saka er «forsvarlig opplyst», og at det dermed ikkje ligg føre grunnlag for å stemme for ei eventuell endring av skulestruktur.»
Viser til: politisk mandat frå kommunestyret 11.12.2025; kommunelova §13-1
-
kritikk Utredningen av konsekvensene for lokalsamfunnet er ikke i samsvar med mandatet og dermed heller ikke med utredningskravet i kommuneloven §13-1.
«Noverande saksutgreiing av konsekvens for lokalsamfunn er ikkje i samsvar med mandat i sak, og dermed ikkje i samsvar med krav til saksutgreiing i kommunelova §13-1 dersom ein stemmer for nedlegging av skulen.»
Viser til: kommunelova §13-1
-
argument Mangelfulle barnets beste-vurderinger og formfeil er den vanligste grunnen til at Statsforvalteren opphever nedleggingsvedtak.
«Stor juridisk risiko for at vedtaket vert oppheva: Rapporten avdekkar at mangelfulle og overfladiske «barnets beste»-vurderingar og formfeil i saksbehandlinga er den hyppigaste årsaka til at Statsforvalteren opphevar kommunale nedleggingsvedtak som ugyldige i sin lovlegheitskontroll.»
Viser til: Telemarksforsking rapport 931
-
argument Et vedtak om nedleggelse uten videre utredning kan bli ugyldig etter forvaltningsloven §41.
«Vedtak om nedlegging av skule utan ytterlegare utgreiing vil dermed kunne føre til ugyldig vedtak jf. fvl.§41.»
Viser til: forvaltningslova §41
-
kritikk Saksutredningen er ikke tilstrekkelig til at saken er forsvarlig opplyst, og det er derfor ikke grunnlag for å stemme for en endring av skolestrukturen.
«Vår vurdering er at saksutgreiing ikkje er tilstrekkeleg til at saka er «forsvarlig opplyst», og at det dermed ikkje ligg føre grunnlag for å stemme for ei eventuell endring av skulestruktur.»
Viser til: politisk mandat frå kommunestyret 11.12.2025; kommunelova §13-1
-
kritikk Utredningen av konsekvensene for lokalsamfunnet er ikke i samsvar med mandatet og dermed heller ikke med utredningskravet i kommuneloven §13-1.
«Noverande saksutgreiing av konsekvens for lokalsamfunn er ikkje i samsvar med mandat i sak, og dermed ikkje i samsvar med krav til saksutgreiing i kommunelova §13-1 dersom ein stemmer for nedlegging av skulen.»
Viser til: kommunelova §13-1
-
argument Mangelfulle barnets beste-vurderinger og formfeil er den vanligste grunnen til at Statsforvalteren opphever nedleggingsvedtak.
«Stor juridisk risiko for at vedtaket vert oppheva: Rapporten avdekkar at mangelfulle og overfladiske «barnets beste»-vurderingar og formfeil i saksbehandlinga er den hyppigaste årsaka til at Statsforvalteren opphevar kommunale nedleggingsvedtak som ugyldige i sin lovlegheitskontroll.»
Viser til: Telemarksforsking rapport 931
-
argument Et vedtak om nedleggelse uten videre utredning kan bli ugyldig etter forvaltningsloven §41.
«Vedtak om nedlegging av skule utan ytterlegare utgreiing vil dermed kunne føre til ugyldig vedtak jf. fvl.§41.»
Viser til: forvaltningslova §41
-
argument Dersom det er gjort feil i prosessen og saksgangen, kan kommunestyret ikke vedta nedleggelse.
«Kommunestyrerepresentantane må vere sikre på at prossessen og saksgangen har vore rett og ryddig. Dersom det er gjort feil, slik mange har påpeika, så kan dei ikkje fatte vedtak om nedlegging.»
Tidsplan
-
krav Det må brukes nok tid til at alle spørsmål blir besvart.
«Bruk god nok tid, så alle spørsmål blir besvart»
-
krav Kommunen bør svare senest 30. september slik at høringsinstansene får tid før høringsfristen.
«For at høringsinstansene skal ha tid til å vurdere svaret før fristen, ber jeg om svar senest 30. september.»
-
spørsmål Er ni dager fra høringsfristen til utsending til formannskapet nok til grundige vurderinger av innspillene?
«Ser ein føre seg at dette er tilstrekkeleg med tid til å gje grundige vurderingar og utgreiingar på eventuelle innspel?»
-
krav Kommunen bør legge fram en tydelig tidsplan som viser når ansatte informeres, når drøftinger skjer, når de kan gi innspill, hvordan innspill vurderes og når vedtak planlegges.
«Fagforbundet ber om at kommunen legg fram ein tydeleg tidsplan for det vidare arbeidet.»
-
kritikk Planen for omstillingen skal først lages etter at vedtaket er gjort.
«Kvifor skal den konkrete planen lagast etter at vedtaket er gjort?»
-
spørsmål Hvem skal ha ansvaret for å planlegge og gjennomføre omstillingen fra våren 2027, når oppvekstsjefen som er prosjektleder går av med pensjon?
«Dagens oppvekstsjef er prosjektleiar for skulestruktursaka. … Samstundes skal han etter det eg kjenner til gå av med pensjon i løpet av vinter/vår 2027. … Kven skal ha ansvaret for å planleggje og gjennomføre denne omstillinga frå våren 2027?»
Viser til: administrasjonen sin eigen presentasjon
-
argument Det er ingen grunn til å skynde seg for å rekke et vedtak etter en bestemt tidsplan, siden endringen er irreversibel.
«Eventuell endring av skulestruktur vil vere eit irreversibelt inngrep, dette skjerpar krav til saksutgreiing ytterlegare. Det er ingen grunn til å skunde seg for å «rekke» vedtak etter bestemt tidsplan.»
-
argument Skolestruktur bør ikke behandles som et isolert sparetiltak i et årsbudsjett, men forankres i langsiktige kommuneplaner.
«Forskninga advarer sterkt mot å behandle skulestruktur som eit reaktivt, isolert sparetiltak i eit enkelt årsbudsjett. Skulestruktur bør i staden forankrast i heilskaplege, langsiktige kommuneplanar som ser skule i samanheng med bustadbygging, næring, barnehage og samferdsel.»
Viser til: Telemarksforsking rapport 931
-
argument Det er ingen grunn til å skynde seg for å rekke et vedtak etter en bestemt tidsplan, siden endringen er irreversibel.
«Eventuell endring av skulestruktur vil vere eit irreversibelt inngrep, dette skjerpar krav til saksutgreiing ytterlegare. Det er ingen grunn til å skunde seg for å «rekke» vedtak etter bestemt tidsplan.»
-
argument Skolestruktur bør ikke behandles som et isolert sparetiltak i et årsbudsjett, men forankres i langsiktige kommuneplaner.
«Forskninga advarer sterkt mot å behandle skulestruktur som eit reaktivt, isolert sparetiltak i eit enkelt årsbudsjett. Skulestruktur bør i staden forankrast i heilskaplege, langsiktige kommuneplanar som ser skule i samanheng med bustadbygging, næring, barnehage og samferdsel.»
Viser til: Telemarksforsking rapport 931
-
kritikk Tiden fra vedtak i november til skolestart i august 2027 er for knapp.
«Tida er, slik vi ser det, i utgangspunktet for knapp frå eventuelt vedtak i november fram til skulestart aug. 2027.»
-
krav Arbeidet med femdagersuken bør ses i sammenheng med en eventuell sammenslåing av Flekke og Dingemoen.
«Kva skjer i arbeidet med 5-dagersveka? Vi meiner det er behov for å sjå på dette samstundes som ein eventuelt gjennomfører samanslåing av Flekke og Dingemoen.»
-
krav Innbyggerne bør få minst fire uker til å uttale seg om de nye tallene.
«gi innbyggerne minst fire uker til å uttale seg om de nye tallene.»
-
krav Forutsetningene for en trygg og pedagogisk forsvarlig overgang må være avklart før endelig vedtak.
«Vi meiner dei grunnleggjande føresetnadene for ein trygg og pedagogisk forsvarleg overgang må vere avklarte før eit endeleg vedtak blir gjort.»
Elevmedvirkning
-
kritikk Rapporten skriver om barnets beste uten å ha snakket med barna.
«Dette er eit vesentleg punkt. AK skriv om barnets beste. Men det er ikkje snakka med barna»
Viser til: Agenda Kaupang 6.3 Vurdering av barnets beste
-
spørsmål Er ungdomsrådet hørt i saken?
«Er ungdomssrådet høyrt i saka?»
-
krav Elevenes erfaringer og meninger må komme tydelig fram i beslutningsgrunnlaget, med motstridende hensyn synliggjort.
«SU krev at elevane sine erfaringar og meiningar kjem tydeleg fram i avgjerdsgrunnlaget, og at eventuelle motstridande omsyn blir synleggjorde.»
Viser til: Elevrådet sin eigen uttale i saka
-
kritikk De mindreårige som berøres har ikke fått mulighet til å uttale seg, slik forvaltningsloven § 17 krever.
«Dei mindreårige som vert påverka av vedtak i saka har heller ikkje fått høve til å gje uttrykk for sitt syn jf. forvaltingslova § 17.»
Viser til: forvaltingslova § 17
-
kritikk Elevstemmen har ikke kommet fram før høringsrunden, noe som kan være for sent til reell påvirkning.
«Vi er kjende med at elevstemma ikkje har kome fram før no i høyringsrunda. Dette kan opplevast som for seint, og at ein ikkje har reell påverknadshøve når den kjem så seint.»
Viser til: NOU 2026 og Telemarksforsking
-
kritikk Elevene i 1.–3. klasse har ikke fått uttale seg i saken.
«Elevane i 1.-3.-klasse har ikkje fått uttale seg i saka.»
-
kritikk Elevmedvirkningen har vært begrenset til ett møte med elevrådet, noe som er tvilsomt tilstrekkelig i en så stor sak.
«Slik vi kjenner prosessen, har elevmedverknaden vore avgrensa til eitt møte med elevrådet. Vi stiller spørsmål ved om dette er tilstrekkeleg i ei sak som får så store konsekvensar for elevane.»
-
krav Kommunen må vise hvordan elevenes synspunkter er innhentet, hva de har sagt og hvordan det er vurdert opp mot barnets beste.
«Vi meiner kommunen må vise korleis elevane sine synspunkt er innhenta, kva dei har gjeve uttrykk for og korleis dette er vurdert opp mot omsynet til barnets beste.»
-
kritikk Elevrådet ved Dingemoen skule ble først invitert inn i saken om lag en uke før høringsfristen.
«Vi merkar oss også at elevrådet ved Dingemoen skule først vart invitert inn i saka om lag ei veke før høyringsfristen.»
-
krav Kommunen må lytte til barna og spørre om elevene på Flekke skole vil bytte skole.
«Lytt til borna! Har elevane på Flekke skule lyst til å byte skule? Det er veldig dumt å bli tvinga til å byte skule dersom ein ikkje har lyst.»
-
krav Elevene ønsker at kommunen lytter til synspunktene deres og vurderer konsekvensene for elevene både på Dingemoen og Flekke før avgjørelsen.
«Elevane ønskjer at kommunen lyttar til synspunkta deira og vurderer konsekvensane for både elevane på Dingemoen og elevane på Flekke før det blir teke ei avgjerd.»
Mandatet
-
krav Bestillingen må være grundig og konkret, og for eksempel ta med at barnehagen skal bruke bygget.
«Bestillingsverket må være grundig. Ta eksempelvis med at barnehagen skal nytte bygget. Er bestillinga konkret nok?»
-
spørsmål Hvordan vurderer kommunedirektøren at punktene som ble lagt til i vedtaket (barnehagen, kostnadsreduksjoner på Dingemoen, teknisk tilstandsrapport, klassedelingstall) er utredet?
«I vedtaket vart det lagt til at følgande skulle utgreiiast: … Korleis vurderer kommunedirektøren at dette er utgreitt og svart ut?»
Viser til: det politiske vedtaket om mandat
-
kritikk Konsekvensene for Flekke barnehage er svært mangelfullt utredet, selv om mandatet og prosjektplanen krevde et eget delkapittel om dette.
«Konsekvensane for barnehagen er svært mangelfullt utgreia i rapporten frå Agenda Kaupang, anna enn å påpeike at det er behov for utbetring av barnehagen sine lokale uavhengig av framtidig skulestruktur.»
Viser til: mandat kom074/25; prosjektplan 08.01.26; rapporten frå Agenda Kaupang
-
kritikk Kommunedirektøren har bekreftet at det ikke er gjennomført en lokalsamfunnsanalyse, noe som er et avvik fra mandatet.
«Kommunedirektøren har i skriftleg svarbrev til styringsgruppa (datert 20.08.2026) stadfesta at det ikkje er gjennomført ei lokalsamfunnsanalyse i denne saksbehandlinga.»
Viser til: svarbrev frå kommunedirektøren til styringsgruppa 20.08.2026
-
kritikk Kommunedirektøren har bekreftet at det ikke er gjennomført en lokalsamfunnsanalyse, noe som er et avvik fra mandatet.
«Kommunedirektøren har i skriftleg svarbrev til styringsgruppa (datert 20.08.2026) stadfesta at det ikkje er gjennomført ei lokalsamfunnsanalyse i denne saksbehandlinga.»
Viser til: svarbrev frå kommunedirektøren til styringsgruppa 20.08.2026
-
kritikk Punkter i bestillingen er ikke godt nok utredet, blant annet samfunnsmessige konsekvenser, barnets beste og kvalitet og tilstand på bygget i Flekke.
«Det er punkt i bestillinga frå kommunen som ikkje er godt nok utgreia, dette gjeld m.a. samfunnsmessige konsekvensar, barnet sitt beste, kvalitet og tilstand på bygget i Flekke.»
UWC
-
spørsmål Det er uklart om befolkningsprognosene tar nok hensyn til UWC.
«Er det teke nok omsyn til UWC?»
Viser til: Agenda Kaupang 1.2 Datagrunnlag
Næringsliv
-
krav Det lokale næringslivet i Flekke må involveres tett.
«Tett involvering av næringslivet lokalt i Flekke»
Barnehagen i Flekke
-
krav Konsekvensene for barnehagen bør vurderes helhetlig og grundig før det fattes vedtak om skolestruktur.
«Konsekvensane for barnehagen bør verte vurderte heilskapleg og grundig før det vert fatta vedtak om framtidig skulestruktur i Fjaler kommune.»
Informasjon
-
kritikk Til tross for gjentatte spørsmål har de ikke fått informasjon om hvordan overføringen av elever fra Flekke til Dingemoen skal planlegges og gjennomføres.
«Til tross for gjentekne spørsmål kring korleis prosessen for å overføre elevar frå Flekke til Dingemoen skal vere, har vi ingen informasjon om korleis dette skal planleggast eller gjennomførast.»
Øvrig
-
krav Kommunen må legge til rette for reell medvirkning fra innbyggerne, ikke bare gjennom grendelag.
«Vi ber derfor om at kommunen legg til rette for reell medverknad frå innbyggjarane, ikkje berre gjennom grendelag.»
-
krav Kommunen bør bruke en digital innbyggerundersøkelse der stemmene innenfor hvert geografisk område teller for sin del av kommunen.
«Ei digital innbyggjarundersøking er eit godt verkemiddel for å sikre brei deltaking, der stemmene innanfor kvart geografisk område tel for innbyggarane i sin del av kommunen.»
-
argument Vektlegger man bare flertallet i bygda, risikerer mindre lokalsamfunn å bli overkjørt, og tilliten til demokratiske prosesser kan svekkes.
«Når ein berre legg vekt på synspunkta til fleirtalet i bygda, risikerer ein at mindre lokalsamfunn blir overkøyrde og ikkje får ivareteke sine behov og perspektiv. Dette kan svekkje tilliten til dei demokratiske prosessane.»
-
krav Grendelaget ber om skriftlig tilbakemelding på kommentarene.
«Flekke grendelag forventar at innspela våre vert tekne på alvor og ber om skriftleg tilbakemelding på kommentarane våre.»
-
kritikk Fjaler kommune er ikke forutsigbar.
«Fjaler kommune må vere forutsigbar – det er det ikkje no.»
-
krav Foreldre og skole bør involveres godt underveis.
«Foreldre og skule blir godt involvert fortløpande»
-
krav Styringsgruppen bør være geografisk representativ.
«Styringsgruppa bør vere geografisk representativ.»
-
krav Løsningen må være pedagogisk forsvarlig, og foreldrenes syn bør veie tyngst når det gjelder å opprettholde skolen på Våge.
«Må vere pedagogisk forsvarleg, med foreldre sitt syn må vege tyngst i forhold til å oppretthalde skulen på Våge.»
-
krav Bruken av konsulenter må være kritisk, og bestillingen må være spesifikk.
«Kritisk bruk av konsulentar- må vere spesifikke i bestillinga»
-
krav Bruken av eksterne konsulenter bør reduseres.
«Reduser bruken av eksterne konsulentar»
-
krav Det må være åpenhet gjennom hele prosessen.
«Viktig med openheit heile vegen i prosessen!»
-
krav Kommunen må ta initiativ til flere folkemøter i saken.
«Kommunen må ta initiativ til folkemøter vidare i denne saka. (Dette vil vi strengt tatt kalle eit «sjokkmøte»!)»
-
krav Prosessen må være ryddig og grundig, med tilstrekkelig informasjon.
«Ryddig prosess: Tilstrekkelig informasjon, grundig prosess»
-
argument Måten en skolenedlegging gjennomføres på kan ha mer å si enn selve nedleggingen.
«måten ei skulenedlegging blir gjennomført på, kan ha meir å seie enn sjølve nedlegginga»
Viser til: Storm mfl. (2026)
-
kritikk Styringsgruppemøtet er ikke publisert i kommunens møtekalender.
«I tillegg ser eg at møtet ikkje er publisert på møtekalendaren til kommunen.»
-
kritikk Prosessen har satt Flekke skule opp mot helse og omsorg, og Flekke opp mot Våge, noe som skaper splid.
«På første folkemøte var det nedlegging av Flekke skule kontra helse og omsorg i Fjaler. Når det var forbi, så var det å stille Flekke og Våge opp mot kvarandre og fokus på avstand for elevane. Dette skapar berre splid»
-
argument Når kommunalsjefen for oppvekst snart går av med pensjon, er det vanskelig å se at overføringen kan gjennomføres på en måte som ivaretar elever og ansatte.
«Når vi i tillegg kjenner til at kommunalsjef oppvekst skal gå av med pensjon om kort tid, er det vanskeleg å sjå føre seg at dette kan gjennomførast på ein måte som ivaretek elevar og tilsette.»
-
krav Kommunen bør lytte til alle som berøres og vurdere alle alternativer og konsekvenser før avgjørelsen.
«Vi håpar at kommunen lyttar til alle som blir påverka av ei eventuell nedlegging, og vurderer alle alternativa og konsekvensane før ei endeleg avgjerd blir teken.»
-
kritikk Ansatte, foresatte og elever burde vært involvert tidligere i prosessen.
«Vi skulle også ønsket at både ansatte, foresatte og elever hadde vært involvert tidligere i prosessen.»
-
krav Lokale ønsker fra foreldre og elever om å beholde skolen bør veie tungt.
«Om foreldre og elevar vil behalde skulen i Flekke bør dei lokale ynskja vege sterkt.»
-
argument En nedleggelse vil være svært vanskelig å omgjøre senere.
«Ei nedlegging vil vere svært vanskeleg å få seinare omgjord»
-
krav Høringsparter med særlig kunnskap om busetting, næringsliv og frivillighet bør vektlegges i vurderingen.
«høyringspartar med særleg kunnskap om busetjing, næringsliv og frivilligheit bør vektleggast i vurderinga»
-
krav Før vedtak bør kommunen minst legge fram oppdatert elevprognose, samlet nettoregnskap, skyss per trinn og elevgruppe og plan for de ansatte.
«Før vedtak bør kommunen minimum leggje fram: … oppdatert elevprognose … samla nettoregnskap for kommunen … skuleskyss dokumentert per trinn og elevgruppe … plan for korleis dei tilsette blir ivaretekne»
-
kritikk Høringsdokumentene sier ikke hvilke midler som er tenkt satt av, eller hvordan overflyttinger skal sikres.
«Det må setjast av tilstrekkelege midlar. Vi uroar oss over at det ikkje kjem fram noko i høyringsdokumenta om kva midlar som er tenkt, eller korleis ein tenkjer å gå fram for å sikre eventuelle overflyttingar.»
-
kritikk Med ny personalsjef og en kommunalsjef som går av i 2027 er det uklart hvem som skal være prosjektansvarlig for overflyttingene.
«Vi uroar oss over kven som skal vere prosjektansvarleg, halde i trådane og sikre prosessar fram mot eventuelle overflyttingar av elevar og tilsette.»
-
krav Planen for en god videre prosess må foreligge før politikerne tar stilling.
«Utdanningsforbundet Fjaler forventar at planen for å sikre ein god prosess vidare ligg føre innan politikarane skal ta stilling til saka.»
-
krav Det må lages en plan for praktisk gjennomføring av de ulike alternativene.
«ein plan for praktisk og faktisk gjennomføring ved dei ulike strukturelle alternativa.»
-
spørsmål Hvorfor var det ikke folkemøte i Dale i 2025 før utredningen startet?
«Vi merkar oss at det ikkje var folkemøte i Dale i 2025 før ein starta utgreiing av skulestruktur. Vi undrar oss kvifor ein utelot ein av skulekrinsane?»
-
argument Fellesskoleutvalget anbefaler langvarig, helhetlig planlegging, tidlig involvering og varsomhet med kortsiktig gevinst.
«Fellesskuleutvalet tilrår langvarig, heilskapleg planlegging, tidleg involvering og varsamheit knytt til kortsiktig vinst.»
Viser til: NOU 2026: 10 (Fellesskolen)
-
kritikk For få av spørsmålene som er reist om de økonomiske beregningene i prosessen, har fått konkrete og tilfredsstillende svar.
«Etter vårt syn har altfor få av desse spørsmåla fått konkrete og tilfredsstillande svar.»
-
argument Samarbeidsavtalen med Ap, V og MDG for 2023–2027 forutsatte at skolestrukturen ikke skulle endres i perioden.
«Då vi inngjekk samarbeid med Ap, V og MDG for perioden 2023–2027, var avtalen om at skulestrukturen ikkje skulle endrast i perioden heilt avgjerande.»
-
kritikk Nedleggelse av Flekke skule har vært diskutert så lenge avsenderne kan huske.
«Så lenge vi kan hugse, har det vore diskusjonar om nedlegging av Flekke skule.»
-
krav Kommunen bør lytte til de unge, som skal leve med konsekvensene av avgjørelsen.
«Men vi ber dykk om å lytte til oss som er unge, for det er vi som skal ta over etter kvart. Vi er dei som skal leve med konsekvensane av avgjerslane som blir tatt no.»
-
kritikk Det var ikke grunnlag for å sette i gang en høringsrunde med dette beslutningsgrunnlaget.
«Det er vanskeleg for oss å sjå at ein i det heile teke kjenner seg klar til å setje i gang ei høyringsrunde med dette grunnlaget.»
-
krav Administrasjonen må ta alle innspill på alvor og bruke god tid på å gå grundig inn i høringsuttalelsene før saken legges fram.
«Vi ber dykk om å bruke god tid på gå grundig inn i alle høyringsuttalane før de legg saka fram for kommunestyret.»
-
kritikk Informasjonsflyten har vært mangelfull og har skapt usikkerhet om faktagrunnlaget og konsekvensene.
«Vi meiner òg at informasjonsflyten har vore mangelfull, noko som har skapt uvisse om både faktagrunnlaget og konsekvensane av ei eventuell nedlegging.»
-
krav Elevene ønsker at kommunen undersøker alternative løsninger før det tas en avgjørelse.
«Dei ønskjer at kommunen undersøker alternative løysingar før det blir teke ei avgjerd.»