Barns beste
Barnets beste, trivsel, kvalitet og pedagogikk, fådelt skole og overgangen fra barnehage til skole.
211 punkter. Innenfor hvert underpunkt står innspillene i datorekkefølge, og punktene fra hvert innspill i rekkefølgen kritikk, krav, spørsmål og argument.
- Kvalitet og pedagogikk 87
- Overgang barnehage–skole 33
- Jus og saksbehandling 2
- Barnehagen i Flekke 1
- Øvrig 88
Kvalitet og pedagogikk
-
kritikk Resultatindikatorene er bare sett over to–tre år, noe som er for kort på grunn av tilfeldigheter.
«Her er det ikkje sett på over mange nok år. Det er ikkje nok å sjå på to-tre år, då det kan vere mange tilfeldigheiter.»
Viser til: Agenda Kaupang 1.4
-
kritikk Påstanden om at små fagmiljø er sårbare, holder ikke for Flekke skule, og rapporten har ikke undersøkt metodikken der.
«Påstand som ikkje står seg opp mot korleis det vert gjort på Flekke skule. Her har AK ikkje gått i djupna og undersøkt spesifikt metodikk på Flekke skule.»
Viser til: Agenda Kaupang 2.3
-
kritikk De fådelte skolene underviser allerede hovedsakelig i større grupper, noe rapporten ikke har undersøkt.
«Det vert gjort slik hovudsakleg. Er det ikkje undersøkt av AK?»
Viser til: Agenda Kaupang 5.5, Alternative løsninger
-
kritikk Det stilles spørsmål ved at en større skole gir bedre forutsetninger for tilpasset opplæring.
«Vi stiller spørsmål ved dette»
Viser til: Agenda Kaupang 6.3 Vurdering av barnets beste
-
spørsmål Det bør dokumenteres at fagmiljøet på Dingemoen blir bedre av 40–50 flere elever og 2–3 flere lærere.
«Vert det betre fagmiljø på Dingemoen ved å få 40-50 elevar og 2-3 lærarar ekstra? Det vil vi gjerne ha dokumentert.»
Viser til: Agenda Kaupang 1.5
-
argument Flekke skule har i mange år løst teamarbeid, spesialisering og kompetansedeling svært godt.
«Udokumentert påstand. Dette meiner vi Flekke skule har løyst svært godt gjennom mange år.»
Viser til: Agenda Kaupang 6.3 Kvalitet
-
argument En fådelt barneskole med riktig barnetrinnsmetodikk trenger som regel ikke fagspesialiserte rom.
«På ein fådelt barneskule og med rett barnetrinnmetodikk treng ein oftast ikkje fagspesialiserte rom. Har Agenda Kaupang god nok kunnskap om her?»
Viser til: Agenda Kaupang 2.3
-
argument Varierte arbeidsformer og tverrfaglighet er allerede slik det er på barnetrinnet.
«Varierte arbeidsformer og tverrfaglegheit. Slik er det på barnetrinn»
Viser til: Agenda Kaupang 2.6.3
-
argument Flekke skule har hatt stabile og høyt utdannede ansatte, og det har vært lett å rekruttere nye.
«Flekke skule har historisk sett hatt stabil og høgt utdanna tilsette, og Flekke grendelag har inntrykk av at det har vore lett å rekruttere nye når det har vore naudsynt.»
Viser til: Agenda Kaupang 4.4.4
-
argument Barne- og ungdomsskole samlet gir god faglig progresjon.
«God fagleg progresjon med barne- og ungdomsskule samla»
-
krav Kvaliteten på opplæringen må tas med i vurderingen.
«Kvaliteten på opplæringa»
-
spørsmål Spør hvordan kvaliteten blir med større klasser og færre ressurser, og om det gir økte utfordringer med elevene.
«Korleis vert kvaliteten med større klassar og ferre ressursar? … Vil ein få auka utfordringar med elevane?»
-
spørsmål Spør hvordan det kan sikres at skolen blir en god skole dersom den beholdes.
«Hvordan sikre at om en får beholde skolen at det er en god skole»
-
kritikk Det er feil at kvaliteten øker ved nedleggingsalternativene.
«Kvaliteten er tenkt å auke ved nedleggingsalternativa. Det meiner eg er feil.»
Viser til: tabellen over fordelar og ulemper i rapporten og i kommunedirektøren sin presentasjon under folkemøtet
-
kritikk Kvalitetsøkningen begrunnes bare med et større kollegium på Dingemoen, og andre kvalitetstegn overses.
«Grunngiving for auken er eit større kollegium ved Dingemoen, ein ser bort frå andre kvalitetsteikn.»
-
argument Når kollegiet på Dingemoen blir større, blir kollegiet ved Flekke og/eller Våge redusert.
«Samtidig med at ein får større kollegium ved Dingemoen blir kollegiet ved Flekke og/eller Våge redusert.»
-
argument Det vil være et stort tap for Våge å miste ungdomsskolekompetansen.
«Spesielt for Våge vil det vere eit stort tap å misse ungdomsskulekompetansen.»
-
argument Fjaler skårer høyt på flere kvalitetstegn på grunn av dagens struktur.
«Fjaler skårer høgt på fleire kvalitetsteikn, det er heller på grunn av dagens struktur enn på trass av denne.»
-
argument Nærheten til naturen er en mye brukt kvalitet i Våge og Flekke som Dingemoen ikke har.
«Nærleiken til naturen er ein kvalitet både i Våge og Flekke som ein ikkje har på Dingemoen. Denne kvaliteten er mykje brukt.»
-
argument Fådelte skoler har andre kvaliteter enn fulldelte og kan ikke uten videre sammenlignes.
«Fådelte skular har andre kvalitetar enn fulldelte, det kan ikkje utan vidare samanliknast.»
-
argument Norsk forskning har ikke avklart om små skoler gir et faglig svakere tilbud enn store.
«Spørsmålet om små skular gir eit fagleg svakare tilbod enn store skular, er ikkje avklart i norsk forsking.»
Viser til: Solstad (2016); Brox (2023)
-
argument På den lokale skolen leker elever på tvers av trinn, og de eldste tilpasser seg de minste slik at de opplever mestring.
«der du som 1. Klassing får vere med 7.klassingane å spele fotball i friminutta. Der 7.klassingane tilpassar nivået etter dei aller minste, slik at DEI skal kjenne mestring.»
-
krav Lærerressursene og kvaliteten i undervisningen bør prioriteres.
«Lærarressursane og kvaliteten i undervisninga bør prioriterast.»
-
krav Kommunen bør vurdere hvordan alternativene påvirker kontinuitet, samarbeid mellom yrkesgrupper og oppfølgingen av elevene.
«Kommunen bør også vurdere korleis dei ulike alternativa påverkar kontinuitet, samarbeid mellom yrkesgrupper og kvaliteten i oppfølginga av elevane.»
-
krav Ved alternativ 2 bør kommunen vurdere muligheten til å opprettholde et bredt og stabilt fagmiljø ved Flekke skule.
«Ved Flekke skule bør kommunen vurdere: … moglegheita til å oppretthalde eit breitt og stabilt fagmiljø»
-
argument En stor skole gir større fagmiljø, men i store klasser er det vanskeligere å se behovet til hver elev.
«sjølv om det å vere elev ved ein stor skule betyr større fagmiljø, så kan det også ha negative konsekvensar for den enkelte elve. I store klassar er det vanskelegare og sjå behovet til kvar enkelt elev. Dei flinkaste greie seg best.»
-
krav Kommunen må dokumentere hvordan lærertetthet, gruppestørrelse, tilpasset opplæring og tilgang til spesialpedagogiske ressurser blir påvirket.
«SU ynskjer dokumentasjon på korleis lærartettleik, gruppestorleik, tilpassa opplæring og tilgang til spesialpedagogiske ressursar blir påverka.»
-
argument Større skole er ikke automatisk bedre skole.
«Større skule er ikkje automatisk betre skule.»
-
argument Flekke skule har gode resultater, høy trivsel, stabile ansatte og lite sykefravær, og dette må vektlegges.
«Skulen har gode resultat, høg trivsel, stabile tilsette og lite sjukefråvær og gjennomtrekk. Dette må takast med og vektleggast i saka og vurderingane.»
-
argument Kvaliteten i en skole skapes ikke av rom og areal alene, men i møtet mellom elever og voksne som kjenner elevene.
«Men kvaliteten i ein skule blir ikkje skapt av kva type rom og areal ein har, åleine. Han blir skapt i møtet mellom elevar og vaksne.»
-
argument De ansatte ved Flekke skule skaper en trygg og god skolehverdag til tross for de bygningsmessige begrensningene.
«For trass i dei bygningsmessige avgrensingane som no blir trekte fram som ei svakheit ved skulen, klarer dei kvar einaste dag å skape ein trygg og god skulekvardag for elevane våre.»
-
argument Debatten må ikke bare handle om hva Flekke skule mangler, men også om hva skolen har og hva man risikerer å miste.
«Når vi diskuterer framtida til Flekke skule, må vi difor passe på at vi ikkje berre diskuterer kva skulen manglar. Vi må òg sjå på kva vi faktisk har – og kva vi risikerer å miste.»
-
argument Flekke skule har svært lavt sykefravær, og elever og lærere er fornøyde.
«Sjukefråværet på Flekke skule er så lågt at kommunedirektøren skrytte av det på folkemøte, elevane er fornøgde, lærarane er fornøgde»
-
argument Barnehagen og skolen i Flekke har et unikt tverrfaglig samarbeid fordi de er i samme bygg.
«vi har eit unikt tverrfagleg samarbeid mellom barnehagen og skulen i Flekke då dette er i same bygg.»
-
argument Barn av UWC-ansatte fra hele verden har gitt Flekke skule en unik kultur.
«Her er det tilsette frå heile verda, og borna deira går på Flekke skule. Dette har gjeve Flekke skule ein heilt unik kultur, ein kultur som sit i veggane i skulebygget.»
-
argument Etter svake PISA-resultater er det ikke tid for å svekke skoletilbudet.
«Noreg gjorde det nettopp katastrofalt dårleg på Pisa-undersøkinga. Er det då tid for å ribbe skuletilbodet?»
Viser til: Pisa-undersøkinga
-
argument Flekke skule gir trygghet, kompetanse og individuell oppfølging, og de ansatte kjenner barna, foreldrene og lokalsamfunnet.
«Her vart ungane sett, alle på sine måtar, og dei tilsette kjente barna, foreldra og lokalsamfunnet.»
-
argument Barna får tilpassede utfordringer og erfaring med å mestre sosiale, kulturelle og faglige situasjoner i et nært og trygt skolemiljø.
«På denne skulen fekk borna utfordringar tilpassa dei, og dei fekk stadige erfaringar med å meistre nye situasjonar, både sosiale, kulturelle og faglege.»
-
kritikk Rapporten gir flytting av elever fra Flekke til Dingemoen «+» på kvalitet, noe innspillet stiller spørsmål ved.
«I tabell på s.93 konkluderer rapport med ein «+» på flytting av elevar frå Flekke skule til Dingemoen skule. Vi stiller spørsmål til dette.»
Viser til: AK-rapport s. 93
-
kritikk De pedagogiske og sosiale kvalitetene ved en fådelt skole er utelatt fra administrasjonens vurdering.
«Saksutgreiinga manglar ei konkret og fagmessig analyse av kva kvalitetane ved dagens oppvekstsenter faktisk utgjer. « … » Dei pedagogiske og sosiale kvalitetane ved ein fådelt skule – herunder aldersblanda læring, tilpassa opplæring og tidleg oppdaging av utanforskap – er heilt utelatne frå administrasjonen si vurdering.»
-
krav Siden administrasjonen på folkemøtet sa at økt kvalitet ikke kan garanteres, bør saksframlegget presisere at økt kvalitet ikke skal legges til grunn for alternativ 1.
«Noterer at leiing i administrasjon under folkemøtet i Flekke stadfesta at ein ikkje kan garantere at kvalitet vil auke som følgje av endring i struktur « … » Dette tilseier i seg sjølv at ein ikkje bør legge til grunn auka kvalitet som følge av alternativ 1 i rapport. Saksframlegg bør presisere dette.»
Viser til: folkemøtet i Flekke
-
argument Skoletilbudet i Flekke har høy faglig stabilitet, lavt sykefravær (1,46 %) og en integrert overgang fra barnehage til skole.
«Dagens skuletilbod i Flekke er kjenneteikna av høg fagleg stabilitet, eit unikt lågt sjukefråvær (1,46 % i snitt) og ein integrert overgang frå barnehage til skule.»
-
kritikk Rapporten gir flytting av elever fra Flekke til Dingemoen «+» på kvalitet, noe innspillet stiller spørsmål ved.
«I tabell på s.93 konkluderer rapport med ein «+» på flytting av elevar frå Flekke skule til Dingemoen skule. Vi stiller spørsmål til dette.»
Viser til: AK-rapport s. 93
-
kritikk De pedagogiske og sosiale kvalitetene ved en fådelt skole er utelatt fra administrasjonens vurdering.
«Saksutgreiinga manglar ei konkret og fagmessig analyse av kva kvalitetane ved dagens oppvekstsenter faktisk utgjer. « … » Dei pedagogiske og sosiale kvalitetane ved ein fådelt skule – herunder aldersblanda læring, tilpassa opplæring og tidleg oppdaging av utanforskap – er heilt utelatne frå administrasjonen si vurdering.»
-
krav Siden administrasjonen på folkemøtet sa at økt kvalitet ikke kan garanteres, bør saksframlegget presisere at økt kvalitet ikke skal legges til grunn for alternativ 1.
«Noterer at leiing i administrasjon under folkemøtet i Flekke stadfesta at ein ikkje kan garantere at kvalitet vil auke som følgje av endring i struktur « … » Dette tilseier i seg sjølv at ein ikkje bør legge til grunn auka kvalitet som følge av alternativ 1 i rapport. Saksframlegg bør presisere dette.»
Viser til: folkemøtet i Flekke
-
argument Elevøkning, stabile ansatte og godt foreldresamarbeid har gitt en god skole i Flekke.
«Elevauke som følgje av tilflytting og heimflytting, stabilitet hjå dei tilsette ved skulen og godt samarbeid mellom foreldra i bygdene som høyrer til skulekrinsen har ført til ein god skule.»
-
argument Aldersblandede grupper gir tilpasset opplæring uten stigmatisering.
«Ved å ha aldersblanda grupper legg skulen til rette for tilpassa opplæring utan stigmatisering.»
-
argument Aldersblandede grupper reduserer sammenligningen og prestasjonspresset som ofte oppstår i rene årskull.
«Ein viktig fordel frå dette er at ein kan unngå den samanlikninga som ofte skjer i reine årskull, sidan aldersblanda grupper fører til ein naturleg aksept for eit breiare spekter av meistringsnivå.»
-
argument Samhandling på tvers av alder på en fådelt skole gir eldre elever ansvarsfølelse og yngre elever trygghet og mestring.
«Dei eldre elevane får utvikle ansvarskjensle, omsorg og evne til å vere gode rollemodellar, medan dei yngre elevane får oppleve tryggleik, meistring og tilhøyrsle i samspelet med dei eldre elevane.»
-
argument Flekke skule oppdager tidlig elever som holder på å falle utenfor, og det er lettere på en mindre skole.
«FAU opplever at Flekke skule tidleg oppdagar teikn på elevar som er i ferd med å verte “usynlege” eller held på falle utanfor, slik at ein kan ivareta desse og unngå utanforskap. Vi trur dette er lettare ved ein mindre skule.»
-
argument Skoletilbudet i Flekke har høy faglig stabilitet, lavt sykefravær (1,46 %) og en integrert overgang fra barnehage til skole.
«Dagens skuletilbod i Flekke er kjenneteikna av høg fagleg stabilitet, eit unikt lågt sjukefråvær (1,46 % i snitt) og ein integrert overgang frå barnehage til skule.»
-
argument Flere av de tidligere elevene opplevde at de faglig var kommet lenger enn mange andre da de begynte på Dingemoen.
«Då vi begynte på Dingemoen, merka fleire av oss at vi på enkelte faglege område hadde kome lenger enn mange av dei andre elevane.»
-
argument Lærerne på den mindre skolen kjente hver elev og kunne tilpasse undervisningen.
«Lærarane kjende kvar enkelt elev og kunne tilpasse undervisninga etter behova våre.»
-
argument På en liten skole blir elevene sett, og det kan være lettere å skape trygghet og fellesskap.
«På ein liten skule blir elevane sett, og det kan vere lettare å skape tryggleik og eit godt fellesskap.»
-
argument Alternative innsparinger som rammer Dingemoen kan gi lavere lærertetthet, mindre oppfølging og dårligere rammer for elever med behov for støtte.
«Dersom innsparinger rammer Dingemoen skule, frykter vi at dette kan føre til redusert lærertetthet, mindre tid til oppfølging av den enkelte elev, økt belastning på ansatte og dårligere rammevilkår for elever som trenger ekstra støtte.»
-
krav Høyere kostnad per elev bør ses som et kvalitetstegn, og kvaliteten bør holdes i hevd.
«Vi ber administrasjonen og våre folkevalde heller sjå dette som eit kvalitetsteikn og arbeide for å halde kvaliteten i hevd, ikkje redusere den.»
-
krav Kommunen bør dokumentere verdien av den fådelte organiseringen på linje med nettoberegningen.
«dokumentere verdien av den fådelte organiseringa, på linje med nettoberekninga»
-
argument Et lite og oversiktlig miljø kan gi stabile relasjoner, trygghet, nærhet til voksne og rask oppfølging.
«Eit lite og oversiktleg miljø kan gi stabile relasjonar, tryggleik, nærleik til vaksne og rask oppfølging.»
-
argument På Flekke skole kjenner alle alle, lærerne ser elevene, og ingen blir glemt.
«På Flekke skule kjenner alle alle. Lærarane ser oss, vi blir høyrt, og ingen blir gløymd.»
-
argument En liten skole er en bra skole fordi elevene tar vare på hverandre.
«Ein liten skule er ikkje ein dårleg skule. Ein liten skule er ein bra skule, fordi vi tek vare på kvarandre.»
-
krav Kommunen må forklare hva kvalitet betyr i rapporten og hvordan det er målt i vurderingstabellen.
«ber om ei forklaring på kva omgrepet kvalitet tyder i rapporten, samt korleis den har blitt målt ved utarbeiding av tabellen.»
Viser til: tabellen frå hovuddokumentet
-
krav Administrasjonen må si hvordan man praktisk kan møte signalene om mer smågruppeundervisning på 1., 2., 5. og 8. trinn og mer timeplanfestet lek.
«at administrasjonen seier noko om korleis ein praktisk skal kunne møte dei signala regjeringa sender om rom for meir smågruppeundervisning på 1., 2., 5. og 8. steg, og for meir og timeplanfesta leik for dei små»
-
argument Flekke skule har over tid hatt gode resultater og lavt sykefravær i personalet.
«Kommunedirektøren peikar primært på nedlegging av Flekke skule, ein skule som over tid er driven med gode resultat og lågt sjukefråvær i personalet.»
-
argument Forskning viser at skolenedleggelser kan gi en forstyrrelseseffekt med nedgang i resultater og trivsel, og at gode planer for overgangen trengs.
«Forsking syner at ved nedlegging av skular, vil ein kunne oppleve ei forstyrringseffekt, med nedgang i resultat og trivsel. For å sikre at dette ikkje er ein vedvarande effekt, syner Telemarksforsking at ein må ha gode planar, og sikre både elevar og tilsette i overgangen.»
Viser til: Telemarksforsking
-
argument Lærertettheten bør ses som en pedagogisk ressurs, ikke som et måltall i seg selv.
«Lærartettleiken bør sjåast som ein pedagogisk ressurs, ikkje som eit måltal i seg sjølv.»
-
argument Behovet for individuelt tilpasset opplæring blir ikke mindre av at elevene flytter, og kan bli mer ressurskrevende i et større skolemiljø.
«Behovet for individuelt tilpassa opplæring blir ikkje mindre av at elevane flyttar. Utfordringar som kan handterast i mindre klassar ved Flekke skule, kan bli meir ressurskrevjande i eit større skulemiljø.»
-
argument Regjeringens forslag om mer smågruppeundervisning passer godt med de mindre skolene i Flekke og Våge.
«Regjeringa har foreslått nye tiltak for å styrkje læringa, med meir målretta smågruppeundervisning, særleg for dei yngste. … Mindre skular som Flekke og Våge har alt gode føresetnader for dette»
Viser til: regjeringa sitt forslag om smågruppeundervisning
-
kritikk Rapporten hevder at kvaliteten blir bedre ved flytting til Dingemoen uten å definere hva god kvalitet er.
«I rapporten til Agenda Kaupang står det at kvaliteten ved å flytte elevane til Dingemoen vert betre, utan at dei har gått inn på kva som god kvalitet.»
Viser til: rapporten til Agenda Kaupang
-
argument Læreplanen krever mer aktiv, praktisk og utforskende undervisning med tverrfaglig arbeid og lek.
«I læreplanen, Kunnskapsløftet 2020, vert det stilt krav til ei meir aktiv, praktisk og undersøkjande undervising. Ein skal arbeide mykje tverrfagleg, og leiken skal ha ein sentral plass.»
Viser til: Kunnskapsløftet 2020
-
argument Regjeringens nye skoleforslag går inn for mer undervisning i små grupper og mer fysisk aktivitet og lek.
«I regjeringa sitt nye skuleforslag foreslår dei tydelege grep for betre læring, m.a. meir undervising i små grupper, meir fysisk aktivitet og leik, særleg på dei første trinna.»
Viser til: regjeringa sitt nye skuleforslag
-
argument Flekke skules musikalske forestillinger annethvert år viser at undervisning uten spesialrom fungerer.
«Eit godt bevis for at dette fungerar er Flekke skule sine musikalske førestillingar som dei set opp annankvart år.»
-
argument Kvaliteten ved Flekke skule ligger blant annet i mindre grupper, tett læreroppfølging, aldersblandede grupper, varierte rom og uteområdet.
«Kvalitet på Flekke skule er m.a. mindre grupper, god og tett læraroppfølging, aldersblanda grupper, varierte og gode rom og eit flott uteområde!»
-
kritikk Saksutredningen viser i for liten grad kvalitetene ved undervisningen som allerede gis ved Flekke skule.
«Vi meiner saksutgreiinga i for liten grad viser kvalitetane ved undervisninga som allereie blir gjeve ved Flekke skule.»
-
kritikk Det finnes ikke en oppdatert plan for de pedagogiske satsingsområdene for skolene i Fjaler.
«Så langt vi kjenner til, finst det ikkje ein oppdatert plan som seier noko om dei pedagogiske satsingsområda for skulane våre»
-
krav Kommunen bør undersøke hvordan samarbeidet mellom skolene kan styrkes innenfor dagens skolestruktur.
«Vi meiner òg at kommunen i større grad bør undersøkje korleis samarbeidet mellom skulane kan styrkjast innanfor dagens skulestruktur.»
-
spørsmål Hvilken dokumentasjon ligger til grunn for at større fagmiljø gir bedre kvalitet i opplæringen?
«Eit sentralt argument for større skular er at større fagmiljø kan gje betre kvalitet i opplæringa. Vi stiller spørsmål ved kva dokumentasjon som ligg til grunn for denne vurderinga.»
-
argument Størrelse alene garanterer ikke bedre undervisning; kvaliteten avhenger også av kompetanse, ledelse, samarbeid, ressurser og organisering.
«storleiken åleine er ingen garanti for betre undervisning. Kvaliteten er òg avhengig av kompetanse, leiing, samarbeid, ressursar og korleis undervisninga blir organisert.»
-
argument Små og oversiktlige forhold ved Flekke skule gir fleksibel undervisning på tvers av trinn og god tilpasning, særlig for elever med ITO.
«Ein viktig kvalitet ved Flekke skule er at små og oversiktlege tilhøve gjev gode moglegheiter for fleksibel undervisning på tvers av trinn. Vi kjenner alle elevane og kan tilpasse undervisninga godt. Dette gjeld særleg elevar med vedtak om individuelt tilrettelagd opplæring (ITO).»
-
argument Det er ikke gitt at en sammenslåing gir mer effektiv ressursbruk eller bedre opplæring for elever med særskilte behov.
«Det er heller ikkje gjeve at ei samanslåing automatisk vil føre til meir effektiv ressursbruk eller betre opplæring for elevar med særskilde behov.»
-
argument En gjennomarbeidet felles plan for de pedagogiske satsingsområdene vil spare tid, krefter og ressurser.
«Vi meiner at det er mykje å spare – både av tid, krefter og ressursar – på å ha ein gjennomarbeidd plan som viser kva mål ein har for dei pedagogiske satsingsområda for alle skulane våre.»
-
argument Et større fagmiljø kan bygges gjennom nettverk, felles kompetanseutvikling og samarbeid uten at alle lærerne arbeider i samme bygning.
«Eit større fagmiljø krev ikkje nødvendigvis at alle lærarane arbeider i same bygning. Gjennom faglege nettverk, felles kompetanseutvikling og samarbeid kan ein byggje sterke profesjonsfellesskap på tvers av skulane.»
-
krav Ved endringer må det sikres stabil tilgang på kvalifisert personale.
«stabil tilgang på kvalifisert personale»
-
krav Ved endringer må det sikres tilstrekkelige ressurser til spesialpedagogisk oppfølging og assistanse.
«tilstrekkelege ressursar til spesialpedagogisk oppfølging og assistanse»
-
krav Det savnes informasjon om hvordan bemanning og elevmasse vil påvirke mulighetene for god tilpasset undervisning.
«Korleis bemanning og elevmasse vil påverke moglegheiter for drive god tilpassa undervisning.»
-
argument Større klasser gir mindre tid til hjelp fra læreren, og mer støy og mindre oppfølging kan føre til at elevene lærer mindre.
«I større klassar blir det også mindre tid til at læraren kan hjelpe alle om det er mange som treng hjelp samtidig. Med meir støy i klasserommet og mindre oppfølging av elevane, kan det føre til at elevane lærer mindre enn det dei skal.»
-
argument Flekke-elevene kan få undervisning med flere jevnaldrende og bedre tilpasning til sitt nivå.
«Elevane frå Flekke kan få undervisning saman med fleire jamaldrande og betre tilpassing til sitt nivå.»
-
argument Det kan bli vanskeligere å få individuell oppfølging.
«Det kan bli vanskelegare å få individuell oppfølging.»
Overgang barnehage–skole
-
kritikk Rapporten har ikke undersøkt hvordan overgangen fra Flekke skule til ungdomsskolen har fungert i praksis.
«Korleis har det vore i praksis rundt Flekke skule og overgangen til ungdomsskule? Det seier rapporten ikkje noko om. Altså ikkje undersøkt.»
Viser til: Agenda Kaupang 2.3
-
kritikk Vurderingen tar ikke hensyn til den gode og glidende overgangen fra barnehage til skole i Flekke.
«Ikkje teke omsyn til den gode og glidande overgangen frå barnehage til skule i Flekke»
Viser til: Agenda Kaupang 6.3 Vurdering av barnets beste
-
argument En nedleggelse tar fra barna den tryggeste overgangen som finnes.
«Tar frå ungene den tryggeste overgangen som finnes»
-
argument Det er vanskelig å påvise varige negative effekter på elevenes resultater, men overgangsfasen er den mest sårbare perioden.
«det er vanskeleg å påvise varige negative effektar på elevane sine resultat. Sjølve overgangsfasen er den mest sårbare perioden.»
Viser til: Storm mfl. (2026)
-
krav Alle barn som skal gå på samme skole, må ha like muligheter til en trygg og god overgang fra barnehage til skole.
«Det må vere eit mål at alle barn som skal gå på same skulen, skal ha like moglegheiter til å få ein trygg og god overgang frå barnehage til skule.»
-
spørsmål Hvordan sikres en trygg og god tilvenning til Dingemoen skule for barna i Flekke barnehage dersom Flekke skule legges ned?
«Dersom Flekke skule vert nedlagt, korleis sikrar ein at barna som går i Flekke barnehage får ei trygg og god tilvenning til Dingemoen skule?»
Viser til: Plan for overgang barnehage – skule i Fjaler
-
argument Samlokaliseringen med skolen gir barna en trygg og god overgang til skole og fremmer sosial og faglig utvikling.
«Samlokaliseringa gir barna ein trygg og god overgang til skule, fremjar sosial og fagleg utvikling og bidreg til eit sterkt fellesskap i lokalmiljøet.»
-
argument Førskolebarna besøker 1. klasse jevnlig og følger klassen i en førskoleuke, noe foreldre opplever som en myk overgang.
«Vi får svært mange tilbakemeldingar frå foreldre som opplever dette som svært positivt og ein stor styrke for barna deira, som får ein mjuk overgang frå barnehage til skule.»
-
krav Kommunen må vise konkrete tiltak for samarbeid, besøk og relasjonsbygging i overgangen barnehage–skole ved nedleggelse.
«SU krev konkrete tiltak for korleis samarbeid, besøk og relasjonsbygging vert i vareteke ved eventuell nedlegging.»
-
argument I Flekke er barnehage og skole tett knyttet sammen, og overgangen er trygg og forutsigbar for barna.
«I Flekke er barnehage og skule knytte tett saman. Overgangen frå barnehagen til skulen er trygg og føreseieleg for borna.»
-
kritikk Overgangen fra barnehage til skole har fått altfor liten plass i utredningen.
«Så har vi eit spørsmål eg meiner har fått altfor liten plass: overgangen frå barnehage til skule.»
-
spørsmål Når starter arbeidet med å integrere elevene fra Flekke i nye klasser?
«Når startar arbeidet med å integrere 44 (elevtalet har no auka til 46) elevar i nye klassar, med nye klassekameratar og med eventuelt nye og ukjente lærarar?»
-
spørsmål Hvordan skal førskoleopplegget i Dale organiseres, hvor ofte, hvem følger barna, hvordan skjer transporten og hvem betaler?
«Korleis skal det organiserast? Kor ofte skal dei møtast? Kven skal følgje barna? Korleis skal transporten skje? Kven skal betale for han?»
-
argument I dag har barna i Flekke barnehage en smidig og trygg overgang; ved nedleggelse må de transporteres til Dale for førskoleopplegg.
«I dag er det ein smidig og trygg overgang. … Dei må transporterast til Dale for å delta i eit tilsvarande førskuleopplegg saman med framtidige klassekameratar.»
-
argument Skolebarna i Flekke har jevnlige aktiviteter i barnehagen gjennom hele skoletiden.
«På Flekke skule er ikkje borna ferdige med barnehagen når dei byrjar på skulen. Gjennom skuleåra er dei stadig inne i barnehagen og har ulike aktivitetar saman med dei små.»
-
kritikk Kommunedirektøren, administrasjonen og oppvekstsjefen har ingen konkret eller gjennomførbar plan for overgangen.
«For FAU framstår det ikkje som dette er noko kommunedirektør, administrasjon eller oppvekstsjefen har ein konkret eller gjennomførbar plan for. Noko vi stiller oss sterkt kritisk til.»
-
krav Kommunen må vurdere hva slags skolestart og overgang de yngste barna skal få, ikke bare hvor de kan få undervisning.
«Vi meiner derfor at kommunen ikkje berre må vurdere kvar borna kan få undervisning. Ein må også vurdere kva slags skulestart og overgang vi ynskjer å gi dei aller yngste borna i kommunen.»
-
spørsmål Hvordan skal overgangen sikres for barna fra Flekke når førskolegruppene i Dale møtes hver uke, og hvem skal følge dem, hvordan blir skyssen og hva koster det?
«Førskulegruppa i Dale sine to barnehager møtast ein gong i veka siste året i barnehagen. Korleis skal ein sikre denne overgangen for ungane i Flekke? Kven skal følgje dei, korleis skal ein organisere skyssen og kva vil det koste?»
-
spørsmål Hvordan skal 2021-kullet integreres når de andre allerede har vært sammen i flere måneder før avgjørelsen tas, og hvordan blir det for senere årskull?
«Ikkje minst korleis skal kullet -21 integrerast når dei andre allereie har vore saman ein dag i veka i 3-4 månader før ei avgjerd om skulen vert tatt? Korleis handterer ein vidare logistikken for dei framtidige årgangane?»
-
argument Fast samarbeid, som at skoleelever leser i barnehagen, lærer skoleelevene å ta ansvar og gir barnehagebarna trygge forbilder.
«Skuleelevane blir kjende med dei yngre borna og lærer å ta ansvar, vise omsorg og inkludere dei som er mindre enn seg sjølve. Barnehageborna får eldre born å sjå opp til – gode førebilete og kjende, trygge ansikt i skulemiljøet.»
-
argument Fordi barnehage og skole deler bygg og samarbeider tett, er skolen et kjent sted for barna før skolestart.
«Barnehagen og skulen held til i same bygg og samarbeider tett, difor er ikkje skulen ein ukjend stad for borna våre.»
-
argument Tett samarbeid gjør at de voksne rundt barna kjenner hverandre og gir kontinuitet i overgangen.
«Det tette samarbeidet mellom barnehage og skule gjer også at dei vaksne rundt borna kjenner kvarandre og har gode føresetnader for samarbeid. Det skapar kontinuitet rundt bornet i ein overgang som elles kan opplevast som stor.»
-
argument Barnehage og skole i samme bygg gjør overgangen fra barnehage til skole mye mindre for barna.
«Ved å ha barnehage og skule i eit bygg, har ein i Flekke fått eit kontinuerleg samarbeid som fører til at den store overgangen vert betydeleg mindre.»
-
krav Ved sammenslåing må det lages gode planer for overgang, inkludering og oppfølging av elevene før, under og etter skoletid.
«Dersom kommunen velger å gå videre med en sammenslåing, mener vi derfor at det må utarbeides gode planer for overgang, inkludering og oppfølging av elevene, både før, under og etter skoletid.»
-
krav Tryggheten med barnehage og skole i samme bygg faller bort ved nedleggelse, og kommunen må vurdere konkret hvordan trygghet, kontinuitet og relasjoner kan sikres.
«Den særlege tryggleiksituasjonen med barnehage og skule i same bygg fell bort ved ei nedlegging, og dette må vegast tungt i den samla vurderinga. Dersom strukturen blir endra, må kommunen konkret vurdere korleis tryggleik, kontinuitet og relasjonar kan sikrast for dei yngste barna.»
-
argument Det faste samarbeidet mellom barnehagen og skolen i samme bygg gir en trygg overgang og et helhetlig barneløp.
«For mange er dette ein trygg overgang, og ein særleg kvalitet ved Flekke skule. Det gir eit heilskapleg barneløp, der barna møter same miljø og vaksne over fleire år.»
-
argument Ved nedleggelse må barnehagebarna transporteres til Dale for å bli kjent med skolen, noe som gir større utgifter og en helt annen overgang.
«Ved ei nedlegging må barna i Flekke barnehage i staden transporterast til Dale for å bli kjende med framtidige klassekameratar og skulelokale. Det gir både større utgifter og ein heilt annleis overgang samanlikna med i dag.»
-
kritikk Det mangler en konkret plan for overføringen av elevene til Dingemoen, blant annet for grupper, bemanning, ITO, relasjonsbygging og samarbeid med foresatte.
«Vi saknar ein konkret plan for korleis ei slik overføring skal gjennomførast, mellom anna når det gjeld undervisningsgrupper, bemanning, ITO, relasjonsbygging og samarbeid med føresette.»
-
krav Kommunen må vise hvilke planer og rutiner som finnes for overganger og hvordan de følges opp.
«Vi meiner kommunen må vise kva planar og rutinar som finst for slike overgangar, og korleis dei blir følgde opp.»
-
krav Ved endringer må det sikres gode og individuelt tilpassede overgangsprosesser.
«gode og individuelt tilpassa overgangsprosessar»
-
argument Ny skole, nye voksne, nye elever og lengre reisevei kan være krevende overganger, og barna kan bli ekstra sårbare.
«Ein ny skule, nye vaksne, nye elevar og eventuelt lengre reiseveg kan vere krevjande overgangar. Barn som allereie bruker mykje energi på å meistre kvardagen, kan bli ekstra sårbare når etablerte strukturar blir endra.»
-
krav Det savnes informasjon om hvordan overgangen skal gjennomføres ved strukturendringer.
«Korleis overgangen skal gjennomførast dersom det vert gjort strukturendringar.»
-
spørsmål Hvordan skal barnehagene sikre et felles førskoletilbud hvis skolestrukturen endres, med tanke på samarbeidet mellom Elvetun og Yksnebjør?
«Korleis skal barnehagane sikre eit felles førskuletilbod dersom skulestrukturen blir endra, med tanke på samarbeidet mellom Elvetun og Yksnebjør?»
Jus og saksbehandling
-
kritikk Det finnes ingen dokumenterte individuelle vurderinger av reisetid, trygghet på skoleveien, tapt hverdagstid og SFO, noe som bryter med Sivilombudets føringer.
«Det føreligg ingen dokumenterte, individuelle vurderingar av elevane si auka reisetid, tryggleik på skulevegen, tapt kvardagstid og SFO-tilbod. Dette bryt med Sivilombudet sine føringar for skuleplassering»
Viser til: Sivilombodet sine føringar for skuleplassering; opplæringslova §10-1; grl. §104
-
kritikk Det finnes ingen dokumenterte individuelle vurderinger av reisetid, trygghet på skoleveien, tapt hverdagstid og SFO, noe som bryter med Sivilombudets føringer.
«Det føreligg ingen dokumenterte, individuelle vurderingar av elevane si auka reisetid, tryggleik på skulevegen, tapt kvardagstid og SFO-tilbod. Dette bryt med Sivilombudet sine føringar for skuleplassering»
Viser til: Sivilombodet sine føringar for skuleplassering; opplæringslova §10-1; grl. §104
Barnehagen i Flekke
-
argument Nedlegging av skolen gir et mindre fagmiljø i barnehagen og tap av delt kompetanse, for eksempel personale med livredningsprøve til svømmeopplæring.
«Dersom Flekke skule vert lagt ned, vil fagmiljøet som er att, verte mindre, og ein vil sakne noko av den kompetansen som vi kan nytte oss av i dag, t.d. når det gjeld symjeopplæring, der barnehagen og skulen samarbeider om personale med livredningsprøve.»
Øvrig
-
krav Kommunen må gjøre rede for hvordan ansvaret for et likeverdig opplæringstilbud blir ivaretatt når reisetiden blir svært ulik.
«Når reisetida blir svært ulik for elevane i kommunen, ber vi at det vert gjort greie for korleis dette ansvaret blir ivareteke.»
-
argument Flekke har gode uteområder for lek og aktivitet, slik rapporten også skriver.
«Flekke, som det står i rapporten, har gode uteområde for leik og aktivitet.»
Viser til: Agenda Kaupang 2.3
-
argument Én-til-én-undervisning gis i svært liten grad på Flekke skule.
«Vi kjenner til at ein-ein vert gitt i svært liten grad på Flekke skule»
Viser til: Agenda Kaupang 6.1.3
-
argument Tiltak vurderes allerede ut fra hvordan de bidrar til elevens deltakelse i ordinær undervisning.
«Vert gjort»
Viser til: Agenda Kaupang 6.1.3
-
argument Tidlig innsats er viktig og bør starte allerede i barnehagen.
«Viktig. Bør gjerast allereie i barnehagen»
Viser til: Agenda Kaupang 6.1.3
-
krav Kommunen må sikre et godt skolemiljø for elevene.
«Sikre godt skulemiljø for elevane»
-
krav Skolestrukturen bør gi like forhold for alle elevene i kommunen.
«Skape skulestruktur med like forhold for alle elevane i kommunen.»
-
argument Fådelt skole har et dannelsespotensial.
«Danningspotensial med fådelt skule.»
-
argument Mindre skoler gir gode og trygge relasjoner.
«Gode og trygge relasjon på mindre skular»
-
argument Sosialt kan skolemiljøet bli for lite.
«Kva er beste for barna – sosial sett – miljø kan bli for små»
-
krav Kommunen må ta hensyn til trivsel i utredningen.
«Trivsel»
-
krav Psykososiale ressurser og utfordringer i skolemiljøene må kartlegges, med en plan for håndtering før endringer.
«Kartlegge psykososiale ressursar/utfordringar i dei ulike skulemiljø – plan for kolrleis handtere dette forut for endringar»
-
krav Det må utredes hvordan endringen vil påvirke barna på sikt, både fysisk og psykisk.
«Konsekvensutredning av hvordan dette vil påvirke barna våre på sikt, både fysisk og psykisk»
-
argument De to 13-åringene ville ikke begynne i 8. klasse i byen, men ville flytte til Flekke.
«Eg har to 13 åringar som skulle begynt i 8.klasse i denne byen. Dette var dei heilt klare på at dei ikkje ville. Dei ville flytte til Flekke.»
-
argument Barna ved Flekke skule inkluderer nye barn på tvers av alder, og det er dette som står i fare for å gå tapt.
«når eg dagleg møter så mange fine barn som helsar på og viser interesse for barna mine, som inkluderer og vil ha dei med seg i leiken, sjølv om yngste sonen min er 3 og dei som spør er 12, så ser eg kva vi er i ferd med å tape.»
-
argument Flekke skule er unikt god til å se og anerkjenne hvert barn, og lokalsamfunnet verner om sine.
«Dette er Flekke skule heilt unikt flinke på og eg har aldri vore borti eit lokalsamfunn som vernar så godt om sine, der du kan skape ein identitet du tar med deg resten av livet.»
-
argument Kommunene tar kostnaden ved å behandle psykisk uhelse i stedet for å forebygge, som er billigere.
«Å reparere og behandle er ein kostnad kommunane tydeligvis er villig til å ta i stadenfor å forebygge, noko vi alle veit er billigare.»
-
argument Med skolen i Flekke foregår det sosiale livet for yngre barn i bygda, og barna kan lett delta på aktiviteter etter skolen og i helgene.
«the fact that the school is in Flekke means that the social life for younger children typically takes place in the village. « … » Children can join social activities at the weekends and after school easily - whether pre-planned or ad hoc»
-
argument Barna kan være selvstendige i organiseringen av sitt eget sosiale liv.
«Children can be independent (especially when they are a little older) in the organisation of their own social lives»
-
krav Kommunen bør vise hvordan barns beste og elevenes trivsel, tilhørighet og hverdag er veid mot den beregnede innsparingen.
«Kommunen bør vise korleis barnas beste er vurdert: Korleis er omsynet til elevane sin trivsel, tilhøyrsle og kvardag vege opp mot den berekna innsparinga?»
-
argument Skoleelever som leser og leker i barnehagen er gode forbilder, og barna knytter varige relasjoner på tvers av alder.
«Elevane i skulen kjem inn i barnehagen med høg leikekompetanse og er gode førebilete for barna i barnehagen.»
-
argument Kommunedirektøren peker selv på at en større skole gir et mer uoversiktlig sosialt landskap som kan være krevende for yngre elever.
«Ein større skule gir fleire elevar og eit meir uoversiktleg sosialt landskap, noko som særleg kan vere krevjande for yngre elevar som treng struktur og tydelege rammer» (s. 24).»
Viser til: kommunedirektøren si oppsummering s. 24
-
argument Flekke skule har vært en grunnstein for et fellesskap der barn på tvers av alder leker sammen.
«Og kva har vore ein av dei viktigaste grunnsteinane for dette fellesskapet? Flekke skule.»
-
argument Flyttes skolen til Dale, kan fellesskapet på tvers av alder blant barna i Flekke gradvis forsvinne.
«Dersom skulen blir flytta til Dale, fryktar vi at dette fellesskapet gradvis vil forsvinne.»
-
argument Barna vil i større grad knytte vennskap til klassekamerater som bor andre steder.
«Borna vil i større grad knyte vennskap til sine eigne klassekameratar, som hovudsakleg bur andre stader.»
-
kritikk Økonomiske hensyn veier tyngre enn barnets beste.
«Vi stiller oss sterkt kritiske til at økonomiske omsyn veg tyngre enn barnets beste.»
-
krav Kommunen må dokumentere hvordan nedleggelse påvirker trygghet, trivsel, læring og utvikling for elevene ved Flekke, og hvordan dette blir veid mot økonomi.
«SU etterspør ei dokumentert vurdering av korleis nedlegging påverkar tryggleik, trivsel, læring og utvikling, og korleis dette vert vege opp mot økonomiske omsyn.»
-
krav Kommunen må gjøre en særskilt vurdering av hvordan elever med behov for individuell tilrettelegging blir ivaretatt.
«SU ber om ei særskild vurdering av korleis elevar med behov for individuell tilrettelegging blir ivaretekne ved ei eventuell nedlegging.»
-
spørsmål Hvilke konsekvenser kan det få å bryte opp et etablert og trygt skolemiljø?
«Kva konsekvensar kan det få å bryte opp eit etablert og trygt skulemiljø?»
-
argument På en liten skole kjenner elever og ansatte hverandre godt, med stabile voksenrelasjoner, tilhørighet, sosial trygghet og tidlig oppfølging.
«SU ser kva det betyr å har stabile vaksenrelasjonar, tilhøyrsle, sosial tryggleik og tidleg oppfølging av elevar.»
-
argument Elever som trenger forutsigbare rammer og tett oppfølging, kan være lettere å legge til rette for i mindre klasser og grupper.
«Nokre elevar er meir avhengige av føreseielege rammer, kjende vaksne og tettare oppfølging enn andre. Dette kan vere lettare å tilrettelegge for i mindre klasser og grupper.»
-
argument Flekke skule er en viktig arena for inkludering, trivsel og sosial utvikling.
«ein viktig arena for inkludering, trivsel og sosial utvikling»
-
argument En nedleggelse svekker elevenes tilknytning til nærmiljøet.
«svekka tilknyting til nærmiljøet»
-
argument Barna skal til Dale til slutt, men overgangen må skje på rett tidspunkt og av rett årsak.
«For der skal dei til slutt, og det er kjempe bra fordi ein treng den naturlege utviklinga. Det vi no kjempar for er at vi må passe på at den skjer på rett tidspunkt og av rett årsak.»
-
argument De eldre barna lærer omsorg for yngre, og de minste barnehagebarna blir trygge på de større.
«Dette gjer at dei eldre borna lærer omsorg for born langt yngre enn dei sjølve, samstundes som det gjer dei minste barnehageborna trygge på dei større ungane.»
-
argument Barn som vokser opp på Flekke skule blir mer robuste fordi de opplever omsorg fra flere enn lærerne.
«born som veks opp på Flekke skule vert meir robuste, fordi dei får oppleve omsorg frå fleire hald enn «berre» lærarar når dei er på skulen.»
-
argument Barna i Flekke får et robust mentalt verktøysett gjennom omsorg gitt og mottatt.
«Eg veit at born i Flekke får eit robust mentalt verktøysett i form av omsorg gjeven og motteken.»
-
krav Det er ikke nok å vise til at barnets beste blir håndtert senere i prosessen, og det må gjøres flere vurderinger nå.
«Slik vi ser det er det ikkje tilstrekkeleg å vise til at det vert handtert seinare i prosess, ettersom det er eit tungtvegande argument i spørsmålet om ein skal gjer endring i struktur eller ikkje. Her må det etter vårt syn gjerast ytterlegare vurderingar.»
-
krav Barnets beste må legges til grunn i vurderingen av en eventuell skolenedleggelse.
«FAU ber kommuneadministarsjonen og politikarane leggje prinsippet om barnets beste til grunn i vurderinga av ei eventuell skulenedlegging.»
-
krav Det er ikke nok å vise til at barnets beste blir håndtert senere i prosessen, og det må gjøres flere vurderinger nå.
«Slik vi ser det er det ikkje tilstrekkeleg å vise til at det vert handtert seinare i prosess, ettersom det er eit tungtvegande argument i spørsmålet om ein skal gjer endring i struktur eller ikkje. Her må det etter vårt syn gjerast ytterlegare vurderingar.»
-
argument Flere skoler i kommunen gjør at elever som trenger det kan bytte skole, og det gjør kommunen mindre sårbar.
«Erfaring viser at det er viktig for Fjaler kommune å ha fleire skular å spele på når elevar av ulike årsaker har behov for å gå på ein annan skule enn sin nærskule. « … » Det å ha fleire skular i kommunen gjer det mindre sårbart og vil vere særs positivt sett opp mot omsynet til barnets beste.»
-
argument Skolen gir barna en trygg start, tilhørighet, vennskap og røtter.
«Skulen gir barna våre ein trygg og god start på livet. Han gir dei tilhøyrsle, vennskap og røter.»
-
argument Oppvekst i en liten bygd med skole i nærmiljøet gir en trygg og god oppvekst der man blir sett.
«Vi har begge opplevd ein trygg og god oppvekst i eit lite miljø, der vi kjende oss sett og hadde det godt.»
Viser til: uttale frå Tommy og Iselin
-
argument Flekke skule har gitt elevene et trygt og inkluderende miljø med fellesskap på tvers av klassetrinn og bygder.
«Noko av det som gjorde skulen spesiell, var fellesskapet på tvers av klassetrinn og bygder. Vi kjende både elevane og lærarane, og opplevde at alle blei sette.»
-
argument Skolen er et sted der barn får venner på tvers av alder og bakgrunn og kjenner tilhørighet.
«Det er ein stad der ein blir kjend med kvarandre, får vener på tvers av alder og bakgrunn, og kjenner at ein høyrer til.»
-
krav Konsekvensene for elevenes læringsmiljø, trivsel og oppfølging må vurderes grundig uansett løsning.
«Uavhengig av hvilken løsning kommunen lander på, forventer vi at konsekvensene for elevenes læringsmiljø, trivsel og oppfølging blir grundig vurdert.»
-
krav Økonomiske innsparinger må ikke gå på bekostning av et trygt, inkluderende og faglig godt skoletilbud.
«Det er avgjørende at eventuelle økonomiske innsparinger ikke kommer på bekostning av et trygt, inkluderende og faglig godt skoletilbud for barna i Fjaler kommune.»
-
argument Å ikke legge ned Flekke skule bevarer strukturen og unngår store endringer for elever og lærere på kort sikt.
«Dette alternativet vil bevare skolestrukturen og unngå store endringer for elever og lærere på kort sikt.»
-
argument Et større elevmiljø kan gi flere muligheter til å etablere vennskap og fellesskap tidligere.
«Et større elevmiljø kan gi flere muligheter for å tidligere etablere vennskap og fellesskap.»
-
argument Når ansatte fra begge skolene blir med videre, kan det gi et bredere fagmiljø og styrke kompetansen.
«Det at ansatte fra begge skolene blir med videre, kan det også bidra til et bredere fagmiljø og styrke den samlede kompetansen ved skolen.»
-
argument Større elevgrupper og omprioritert ressursbruk kan gi mindre tid og svakere oppfølging, særlig for de yngste og sårbare elever.
«Det er uttalt bekymring for om større elevgrupper og omprioritert ressursbruk kan føre til mindre tid til den enkelte elev, svakere oppfølging og færre muligheter til å ivareta elever som trenger ekstra støtte. Dette gjelder særlig de yngste elevene og andre sårbare elevgrupper.»
-
krav Kommunen bør vurdere hva som faktisk vil skje for elevene ved en flytting og hvordan de faglige og sosiale forutsetningene ivaretas på Dingemoen.
«Kommunen bør vurdere kva som faktisk vil skje for elevane ved ei flytting, og korleis dei faglege og sosiale føresetnadene blir ivaretekne på Dingemoen.»
-
krav Ved en flytting bør kommunen vurdere konsekvensene for elever med ITO og annen tilrettelegging, og tiltakene må ikke bare behandles som kostnadsposter.
«Ved ei eventuell flytting bør kommunen vurdere konsekvensane for kontinuitet i relasjonar, organisering av undervisning, tilgang på vaksenressursar, fysisk tilrettelegging, skuleveg og samarbeid mellom heim, skule og hjelpeapparat. ITO og tilretteleggingstiltak må ikkje berre behandlast som kostnadspostar.»
-
argument Felles personale i barnehage og skole gir bred kompetanse, for eksempel i svømmeopplæringen, som går tapt ved nedleggelse.
«Felles personale i barnehage og skule gir brei kompetanse og eit stabilt personale med lågt sjukefråvær. Kompetansen blir nytta på tvers av einingane, til dømes i symjeopplæringa … Ved ei nedlegging blir fagmiljøet mindre, og kompetanse som i dag er tilgjengeleg på tvers, går tapt.»
-
argument En nedleggelse vil gi slitasje på lærere og elever og lengre reisevei.
«Det vil føre til slitasje på lærarar, elevar, reise veg»
-
argument Flekke skole er et av de tryggeste stedene eleven vet om.
«dette er ein av dei tryggaste plassane eg veit om»
-
argument Elevene vil miste venner, lærere og samholdet de har.
«Miste vener og lærarane, miste samhaldet vi har?»
-
argument Skolen har gjort at en elev som flyttet fra USA fikk venner, lærte norsk og følte seg inkludert og velkommen i lokalsamfunnet.
«Eg fekk venner, lærte norsk, og masse meir på denne skulen. Flekke skule har fått meg til å føle inkludert og velkomen i Flekke og lokalsamfunnet vårt.»
-
kritikk Hoveddokumentet omtaler Dingemoen bare som mottakerskole og sier ingenting om barnets beste for elevene der eller om arbeidsmiljøet for barn og ansatte.
«Det er ikkje skrive noko om barnets beste for elevane på skulen, og heller ikkje noko om korleis ei flytting av andre elevar til Dingemoen vil kunne påverke det eksisterande arbeidsmiljø for barn og tilsette.»
Viser til: hovuddokumentet
-
spørsmål Hvordan er barnets beste for elevene ved Dingemoen vurdert opp mot kommunens behov for innsparing?
«Korleis er barnets beste for elevane ved Dingemoen vurdert opp mot kommunen sitt behov for økonomisk innsparing?»
-
argument Økt elevtetthet kan ha negative konsekvenser for elevenes trivsel, trygghet og læring.
«Gjennom mange års erfaring som lærarar og tilsette i skulen har vi erfart at auka elevtettleik kan ha negative konsekvensar for elevane sin trivsel, tryggleik og læring.»
-
argument En desentralisert skolestruktur gir barn et bedre oppvekstmiljø i hele kommunen.
«Ein desentralisert skulestruktur gir born eit betre oppvekstmiljø i heile kommunen»
-
krav Politikerne bør også ta hensyn til barna i vurderingen.
«Eg ber om at politikarane også tek omsyn til barna i denne vurderinga.»
-
argument Flekke skule har tatt imot elever som hadde det vanskelig på andre skoler og gitt dem en ny sjanse i et tryggere miljø.
«Skulen har teke imot fleire elevar som har hatt det vanskeleg på andre skular, og gitt dei ein ny sjanse i eit tryggare og nærare skulemiljø.»
-
argument Det er viktig at de voksne kjenner elevene godt og at skolen legger til rette for ulike behov, slik en av avsenderne har erfart som ansatt.
«Eg har sett kor viktig det er at dei vaksne kjenner elevane godt, og korleis skulen legg til rette for ulike behov.»
-
argument Når elevtallet øker, kan det bli vanskeligere å gi hver elev samme tid og oppmerksomhet.
«Når elevtalet aukar, kan det bli meir krevjande å gi kvar enkelt den same tida og merksemda.»
-
krav Før en god, trygg og voksende skole legges ned, må man vite sikkert at det er til barnets beste.
«Før ein kan gjere eit så drastisk tiltak som å legge ned ein god, trygg og veksande skule, så må ein vite heilt sikkert at dette vert til barnet sitt beste.»
-
argument De minste barna trenger forutsigbarhet, og å flytte grupper til rom lenger unna tar tid og skaper uro og utrygghet.
«Særleg dei minste borna treng føreseielegheit og vaksne tett på. Å forflytte grupper og klassar til spesialrom eller grupperom som er lengre vekke tek mykje tid og skapar gjerne uro og utryggleik.»
-
argument Skolen og barnehagen i Flekke har et stort og variert uteområde nær naturen som brukes mye til læring og lek.
«Skulen og barnehagen i Flekke har eit stort, godt og variert uteområde, med umiddelbar nærheit til naturen rundt, og denne vert mykje nytta som læringsarena og til variert leik.»
-
argument En nedleggelse gir store endringer i elevenes hverdag med lengre skolevei, nye grupper, nytt skolemiljø og kanskje nye lærere.
«Ei nedlegging av Flekke skule vil føre til store endringar i elevane sin kvardag. Dei vil få ein annan og lenger skuleveg, nye undervisningsgrupper, eit nytt skulemiljø og kanskje nye lærarar.»
-
argument Elevene har ulike behov; noen kan trives i et større miljø, mens andre trenger trygghet, oversikt og stabile relasjoner.
«Elevane har ulike behov. Nokre kan trivast i eit større skulemiljø, medan andre har større behov for tryggleik, oversikt og stabile relasjonar.»
-
krav Ved endringer må det sikres tett samarbeid med foresatte og elevene selv.
«tett samarbeid med føresette og elevane sjølve»
-
krav Ved endringer må det sikres et trygt og inkluderende læringsmiljø for alle elever.
«eit trygt og inkluderande læringsmiljø for alle elevar»
-
krav Universell utforming av bygg, læringsmiljø, digitale løsninger og pedagogiske rammer bør være med i planleggingen fra starten.
«Universell utforming bør vere ein naturleg del av planlegginga frå starten av, ikkje noko som kjem som eit tillegg i etterkant.»
-
krav Barnets beste må være et grunnleggende prinsipp i den videre behandlingen av saken.
«Barnets beste må vere eit grunnleggjande prinsipp i den vidare behandlinga av saka.»
-
argument Endringer i skolestrukturen kan få større konsekvenser for elever med funksjonsvariasjoner og hjelpebehov og deres familier enn for mange andre.
«Difor kan endringar i skulestrukturen få større konsekvensar for desse elevane og familiane enn for mange andre.»
-
argument Stabile relasjoner, kjente omgivelser og forutsigbare rammer er avgjørende for trivsel og læring for mange av disse elevene.
«For mange av desse elevane er stabile relasjonar, kjende omgjevnader og føreseielege rammer avgjerande for trivsel og læring.»
-
argument Vurderinger av økonomi og effektivisering må ikke overskygge konsekvensene for elevene som er mest avhengige av tilrettelegging.
«Frå vårt perspektiv er det viktig at vurderingar av økonomi og effektivisering ikkje overskyggjer konsekvensane for dei elevane som er mest avhengige av gode og stabile tilretteleggingstiltak.»
-
argument En løsning som fungerer for flertallet, er ikke nødvendigvis god hvis den skaper nye barrierer for elevene som trenger mest støtte.
«Ei løysing som fungerer godt for fleirtalet, er ikkje nødvendigvis ei god løysing dersom ho samtidig skaper nye barrierar for dei elevane som treng mest støtte for å kunne delta i skulekvardagen på lik linje med andre.»
-
krav Det viktigste er at kommunen bestemmer det som gjør at alle barn i Fjaler får det så trygt som mulig.
«Det viktigaste er at kommunen bestemmer det som gjer at alle born i Fjaler får det så trygt som mogleg.»
-
spørsmål Elevene spør om sykkelturen fortsatt kan gjennomføres.
«Elevane stiller spørsmål ved om sykkelturen framleis kan gjennomførast.»
-
argument Hvis Flekke-elevene starter på Dingemoen fra 1. klasse, kan det bli lettere å skape en sammensveiset gjeng gjennom hele skolegangen.
«Dersom elevar som i dag høyrer til Flekke skule skal starte på Dingemoen skule frå 1. klasse, kan det bli lettare å skape ein meir samansveisa gjeng gjennom heile skulegangen frå 1. til 10. klasse.»
-
argument Overgangen til ungdomsskolen kan bli vanskeligere for Flekke-elever som ikke kjenner mange fra før.
«Mange av elevane på Flekke går på fritidsaktivitetar i Dale og blir gjennom det kjende med fleire framtidige klassekameratar på ungdomsskulen, men dersom ein ikkje gjer det kan overgangen til ungdomsskulen bli vanskelegare om ein ikkje kjenner så mange.»
-
argument En sammenslåing gir alle flere å være sammen med og flere jevnaldrende i klassene.
«Dersom skulane vert slått saman vil alle få fleire å vere saman med på skulen.»
-
argument Det er ikke sikkert det er sosialt positivt for alle elever å gå på en stor skole, og noen trives best der det er færre.
«Det er likevel ikkje sikkert at det er positivt for alle elevar med tanke på det sosiale å gå på ein stor skule.»
-
argument Elever i små klasser på Våge kan ha glede av flere klassekamerater.
«Det kan også vere fint for elevar som går i små klassar å få fleire klassekameratar.»
-
argument Legges Våge skole ned, mister elever som trenger å bytte skole den muligheten.
«Legg ein ned Våge skule misser ein derimot moglegheita for at elevar som skulle ha behov for å byte skule kan gjere det.»
-
argument Et felles kulturskoletilbud kan være positivt, men et større elevtall kan gjøre det vanskeligere å gjennomføre et godt kulturskoletilbud.
«Eit felles kulturskuletilbod kan vere positivt. … Eit større elevtal kan gjere det vanskelegare å gjennomføre eit godt kulturskuletilbod.»