Barns beste
Barnets beste, trivsel, kvalitet og pedagogikk, fådelt skole og overgangen fra barnehage til skole.
104 punkter. Innenfor hvert underpunkt står innspillene i datorekkefølge, og punktene fra hvert innspill i rekkefølgen kritikk, krav, spørsmål og argument.
Kvalitet og pedagogikk
-
kritikk Resultatindikatorene er bare sett over to–tre år, noe som er for kort på grunn av tilfeldigheter.
«Her er det ikkje sett på over mange nok år. Det er ikkje nok å sjå på to-tre år, då det kan vere mange tilfeldigheiter.»
Viser til: Agenda Kaupang 1.4
-
kritikk Påstanden om at små fagmiljø er sårbare, holder ikke for Flekke skule, og rapporten har ikke undersøkt metodikken der.
«Påstand som ikkje står seg opp mot korleis det vert gjort på Flekke skule. Her har AK ikkje gått i djupna og undersøkt spesifikt metodikk på Flekke skule.»
Viser til: Agenda Kaupang 2.3
-
kritikk De fådelte skolene underviser allerede hovedsakelig i større grupper, noe rapporten ikke har undersøkt.
«Det vert gjort slik hovudsakleg. Er det ikkje undersøkt av AK?»
Viser til: Agenda Kaupang 5.5, Alternative løsninger
-
kritikk Det stilles spørsmål ved at en større skole gir bedre forutsetninger for tilpasset opplæring.
«Vi stiller spørsmål ved dette»
Viser til: Agenda Kaupang 6.3 Vurdering av barnets beste
-
spørsmål Det bør dokumenteres at fagmiljøet på Dingemoen blir bedre av 40–50 flere elever og 2–3 flere lærere.
«Vert det betre fagmiljø på Dingemoen ved å få 40-50 elevar og 2-3 lærarar ekstra? Det vil vi gjerne ha dokumentert.»
Viser til: Agenda Kaupang 1.5
-
argument Flekke skule har i mange år løst teamarbeid, spesialisering og kompetansedeling svært godt.
«Udokumentert påstand. Dette meiner vi Flekke skule har løyst svært godt gjennom mange år.»
Viser til: Agenda Kaupang 6.3 Kvalitet
-
argument En fådelt barneskole med riktig barnetrinnsmetodikk trenger som regel ikke fagspesialiserte rom.
«På ein fådelt barneskule og med rett barnetrinnmetodikk treng ein oftast ikkje fagspesialiserte rom. Har Agenda Kaupang god nok kunnskap om her?»
Viser til: Agenda Kaupang 2.3
-
argument Varierte arbeidsformer og tverrfaglighet er allerede slik det er på barnetrinnet.
«Varierte arbeidsformer og tverrfaglegheit. Slik er det på barnetrinn»
Viser til: Agenda Kaupang 2.6.3
-
argument Flekke skule har hatt stabile og høyt utdannede ansatte, og det har vært lett å rekruttere nye.
«Flekke skule har historisk sett hatt stabil og høgt utdanna tilsette, og Flekke grendelag har inntrykk av at det har vore lett å rekruttere nye når det har vore naudsynt.»
Viser til: Agenda Kaupang 4.4.4
-
krav Kvaliteten på opplæringen må tas med i vurderingen.
«Kvaliteten på opplæringa»
-
spørsmål Spør hvordan kvaliteten blir med større klasser og færre ressurser, og om det gir økte utfordringer med elevene.
«Korleis vert kvaliteten med større klassar og ferre ressursar? … Vil ein få auka utfordringar med elevane?»
-
spørsmål Spør hvordan det kan sikres at skolen blir en god skole dersom den beholdes.
«Hvordan sikre at om en får beholde skolen at det er en god skole»
-
argument Norsk forskning har ikke avklart om små skoler gir et faglig svakere tilbud enn store.
«Spørsmålet om små skular gir eit fagleg svakare tilbod enn store skular, er ikkje avklart i norsk forsking.»
Viser til: Solstad (2016); Brox (2023)
-
krav Kommunen bør vurdere hvordan alternativene påvirker kontinuitet, samarbeid mellom yrkesgrupper og oppfølgingen av elevene.
«Kommunen bør også vurdere korleis dei ulike alternativa påverkar kontinuitet, samarbeid mellom yrkesgrupper og kvaliteten i oppfølginga av elevane.»
-
krav Ved alternativ 2 bør kommunen vurdere muligheten til å opprettholde et bredt og stabilt fagmiljø ved Flekke skule.
«Ved Flekke skule bør kommunen vurdere: … moglegheita til å oppretthalde eit breitt og stabilt fagmiljø»
-
krav Kommunen må dokumentere hvordan lærertetthet, gruppestørrelse, tilpasset opplæring og tilgang til spesialpedagogiske ressurser blir påvirket.
«SU ynskjer dokumentasjon på korleis lærartettleik, gruppestorleik, tilpassa opplæring og tilgang til spesialpedagogiske ressursar blir påverka.»
-
argument Større skole er ikke automatisk bedre skole.
«Større skule er ikkje automatisk betre skule.»
-
argument Flekke skule har gode resultater, høy trivsel, stabile ansatte og lite sykefravær, og dette må vektlegges.
«Skulen har gode resultat, høg trivsel, stabile tilsette og lite sjukefråvær og gjennomtrekk. Dette må takast med og vektleggast i saka og vurderingane.»
-
kritikk Kommunens kvalitetsvurdering av alternativ 3 burde vært negativ fordi kvaliteten ved barneskolen på Våge vil bli vesentlig svekket.
«Eg meiner vurderinga burde vore negativ, fordi kvaliteten ved den attverande barneskulen på Våge etter mi vurdering vil bli vesentleg svekt.»
Viser til: høyringsgrunnlaget
-
argument Forskningen viser ingen enkel eller entydig sammenheng mellom skolestørrelse og læringsutbytte.
«Men rapporten understrekar samtidig at forskinga ikkje viser ein enkel eller eintydig samanheng mellom skulestorleik og læringsutbytte.»
Viser til: Agenda Kaupang
-
argument Fordi få elever flyttes, blir effekten på fagmiljøet ved Dingemoen trolig ubetydelig.
«I sakspapira les vi at fordi det er få elevar som blir flytta, vil effekten på det større fagmiljøet ved Dingemoen truleg vere ubetydeleg.»
Viser til: sakspapira
-
argument Våge kan miste fagmiljø, fleksibilitet og dynamikken ved å være en 1.–10.-skole.
«Samtidig peikar kommunen på at Våge kan miste fagmiljø, fleksibilitet og den dynamikken som ligg i å vere ein 1.–10.-skule»
Viser til: sakspapira
-
argument Barn av UWC-ansatte fra hele verden har gitt Flekke skule en unik kultur.
«Her er det tilsette frå heile verda, og borna deira går på Flekke skule. Dette har gjeve Flekke skule ein heilt unik kultur, ein kultur som sit i veggane i skulebygget.»
-
argument Etter svake PISA-resultater er det ikke tid for å svekke skoletilbudet.
«Noreg gjorde det nettopp katastrofalt dårleg på Pisa-undersøkinga. Er det då tid for å ribbe skuletilbodet?»
Viser til: Pisa-undersøkinga
-
argument Alternative innsparinger som rammer Dingemoen kan gi lavere lærertetthet, mindre oppfølging og dårligere rammer for elever med behov for støtte.
«Dersom innsparinger rammer Dingemoen skule, frykter vi at dette kan føre til redusert lærertetthet, mindre tid til oppfølging av den enkelte elev, økt belastning på ansatte og dårligere rammevilkår for elever som trenger ekstra støtte.»
-
krav Høyere kostnad per elev bør ses som et kvalitetstegn, og kvaliteten bør holdes i hevd.
«Vi ber administrasjonen og våre folkevalde heller sjå dette som eit kvalitetsteikn og arbeide for å halde kvaliteten i hevd, ikkje redusere den.»
-
krav Kommunen må forklare hva kvalitet betyr i rapporten og hvordan det er målt i vurderingstabellen.
«ber om ei forklaring på kva omgrepet kvalitet tyder i rapporten, samt korleis den har blitt målt ved utarbeiding av tabellen.»
Viser til: tabellen frå hovuddokumentet
-
krav Administrasjonen må si hvordan man praktisk kan møte signalene om mer smågruppeundervisning på 1., 2., 5. og 8. trinn og mer timeplanfestet lek.
«at administrasjonen seier noko om korleis ein praktisk skal kunne møte dei signala regjeringa sender om rom for meir smågruppeundervisning på 1., 2., 5. og 8. steg, og for meir og timeplanfesta leik for dei små»
-
argument Flekke skule har over tid hatt gode resultater og lavt sykefravær i personalet.
«Kommunedirektøren peikar primært på nedlegging av Flekke skule, ein skule som over tid er driven med gode resultat og lågt sjukefråvær i personalet.»
-
argument Forskning viser at skolenedleggelser kan gi en forstyrrelseseffekt med nedgang i resultater og trivsel, og at gode planer for overgangen trengs.
«Forsking syner at ved nedlegging av skular, vil ein kunne oppleve ei forstyrringseffekt, med nedgang i resultat og trivsel. For å sikre at dette ikkje er ein vedvarande effekt, syner Telemarksforsking at ein må ha gode planar, og sikre både elevar og tilsette i overgangen.»
Viser til: Telemarksforsking
-
argument Lærertettheten bør ses som en pedagogisk ressurs, ikke som et måltall i seg selv.
«Lærartettleiken bør sjåast som ein pedagogisk ressurs, ikkje som eit måltal i seg sjølv.»
-
argument Behovet for individuelt tilpasset opplæring blir ikke mindre av at elevene flytter, og kan bli mer ressurskrevende i et større skolemiljø.
«Behovet for individuelt tilpassa opplæring blir ikkje mindre av at elevane flyttar. Utfordringar som kan handterast i mindre klassar ved Flekke skule, kan bli meir ressurskrevjande i eit større skulemiljø.»
-
argument Regjeringens forslag om mer smågruppeundervisning passer godt med de mindre skolene i Flekke og Våge.
«Regjeringa har foreslått nye tiltak for å styrkje læringa, med meir målretta smågruppeundervisning, særleg for dei yngste. … Mindre skular som Flekke og Våge har alt gode føresetnader for dette»
Viser til: regjeringa sitt forslag om smågruppeundervisning
-
kritikk Rapporten hevder at kvaliteten blir bedre ved flytting til Dingemoen uten å definere hva god kvalitet er.
«I rapporten til Agenda Kaupang står det at kvaliteten ved å flytte elevane til Dingemoen vert betre, utan at dei har gått inn på kva som god kvalitet.»
Viser til: rapporten til Agenda Kaupang
-
argument Læreplanen krever mer aktiv, praktisk og utforskende undervisning med tverrfaglig arbeid og lek.
«I læreplanen, Kunnskapsløftet 2020, vert det stilt krav til ei meir aktiv, praktisk og undersøkjande undervising. Ein skal arbeide mykje tverrfagleg, og leiken skal ha ein sentral plass.»
Viser til: Kunnskapsløftet 2020
-
argument Regjeringens nye skoleforslag går inn for mer undervisning i små grupper og mer fysisk aktivitet og lek.
«I regjeringa sitt nye skuleforslag foreslår dei tydelege grep for betre læring, m.a. meir undervising i små grupper, meir fysisk aktivitet og leik, særleg på dei første trinna.»
Viser til: regjeringa sitt nye skuleforslag
-
argument Flekke skules musikalske forestillinger annethvert år viser at undervisning uten spesialrom fungerer.
«Eit godt bevis for at dette fungerar er Flekke skule sine musikalske førestillingar som dei set opp annankvart år.»
-
argument Kvaliteten ved Flekke skule ligger blant annet i mindre grupper, tett læreroppfølging, aldersblandede grupper, varierte rom og uteområdet.
«Kvalitet på Flekke skule er m.a. mindre grupper, god og tett læraroppfølging, aldersblanda grupper, varierte og gode rom og eit flott uteområde!»
-
krav Ved endringer må det sikres stabil tilgang på kvalifisert personale.
«stabil tilgang på kvalifisert personale»
-
krav Ved endringer må det sikres tilstrekkelige ressurser til spesialpedagogisk oppfølging og assistanse.
«tilstrekkelege ressursar til spesialpedagogisk oppfølging og assistanse»
-
krav Det savnes informasjon om hvordan bemanning og elevmasse vil påvirke mulighetene for god tilpasset undervisning.
«Korleis bemanning og elevmasse vil påverke moglegheiter for drive god tilpassa undervisning.»
-
argument Større klasser gir mindre tid til hjelp fra læreren, og mer støy og mindre oppfølging kan føre til at elevene lærer mindre.
«I større klassar blir det også mindre tid til at læraren kan hjelpe alle om det er mange som treng hjelp samtidig. Med meir støy i klasserommet og mindre oppfølging av elevane, kan det føre til at elevane lærer mindre enn det dei skal.»
-
argument Flekke-elevene kan få undervisning med flere jevnaldrende og bedre tilpasning til sitt nivå.
«Elevane frå Flekke kan få undervisning saman med fleire jamaldrande og betre tilpassing til sitt nivå.»
-
argument Det kan bli vanskeligere å få individuell oppfølging.
«Det kan bli vanskelegare å få individuell oppfølging.»
Overgang barnehage–skole
-
kritikk Rapporten har ikke undersøkt hvordan overgangen fra Flekke skule til ungdomsskolen har fungert i praksis.
«Korleis har det vore i praksis rundt Flekke skule og overgangen til ungdomsskule? Det seier rapporten ikkje noko om. Altså ikkje undersøkt.»
Viser til: Agenda Kaupang 2.3
-
kritikk Vurderingen tar ikke hensyn til den gode og glidende overgangen fra barnehage til skole i Flekke.
«Ikkje teke omsyn til den gode og glidande overgangen frå barnehage til skule i Flekke»
Viser til: Agenda Kaupang 6.3 Vurdering av barnets beste
-
argument En nedleggelse tar fra barna den tryggeste overgangen som finnes.
«Tar frå ungene den tryggeste overgangen som finnes»
-
argument Det er vanskelig å påvise varige negative effekter på elevenes resultater, men overgangsfasen er den mest sårbare perioden.
«det er vanskeleg å påvise varige negative effektar på elevane sine resultat. Sjølve overgangsfasen er den mest sårbare perioden.»
Viser til: Storm mfl. (2026)
-
krav Kommunen må vise konkrete tiltak for samarbeid, besøk og relasjonsbygging i overgangen barnehage–skole ved nedleggelse.
«SU krev konkrete tiltak for korleis samarbeid, besøk og relasjonsbygging vert i vareteke ved eventuell nedlegging.»
-
argument I Flekke er barnehage og skole tett knyttet sammen, og overgangen er trygg og forutsigbar for barna.
«I Flekke er barnehage og skule knytte tett saman. Overgangen frå barnehagen til skulen er trygg og føreseieleg for borna.»
-
argument Skolebarna i Flekke har jevnlige aktiviteter i barnehagen gjennom hele skoletiden.
«På Flekke skule er ikkje borna ferdige med barnehagen når dei byrjar på skulen. Gjennom skuleåra er dei stadig inne i barnehagen og har ulike aktivitetar saman med dei små.»
-
krav Ved sammenslåing må det lages gode planer for overgang, inkludering og oppfølging av elevene før, under og etter skoletid.
«Dersom kommunen velger å gå videre med en sammenslåing, mener vi derfor at det må utarbeides gode planer for overgang, inkludering og oppfølging av elevene, både før, under og etter skoletid.»
-
krav Ved endringer må det sikres gode og individuelt tilpassede overgangsprosesser.
«gode og individuelt tilpassa overgangsprosessar»
-
argument Ny skole, nye voksne, nye elever og lengre reisevei kan være krevende overganger, og barna kan bli ekstra sårbare.
«Ein ny skule, nye vaksne, nye elevar og eventuelt lengre reiseveg kan vere krevjande overgangar. Barn som allereie bruker mykje energi på å meistre kvardagen, kan bli ekstra sårbare når etablerte strukturar blir endra.»
-
krav Det savnes informasjon om hvordan overgangen skal gjennomføres ved strukturendringer.
«Korleis overgangen skal gjennomførast dersom det vert gjort strukturendringar.»
-
spørsmål Hvordan skal barnehagene sikre et felles førskoletilbud hvis skolestrukturen endres, med tanke på samarbeidet mellom Elvetun og Yksnebjør?
«Korleis skal barnehagane sikre eit felles førskuletilbod dersom skulestrukturen blir endra, med tanke på samarbeidet mellom Elvetun og Yksnebjør?»
Øvrig
-
argument Flekke har gode uteområder for lek og aktivitet, slik rapporten også skriver.
«Flekke, som det står i rapporten, har gode uteområde for leik og aktivitet.»
Viser til: Agenda Kaupang 2.3
-
argument Én-til-én-undervisning gis i svært liten grad på Flekke skule.
«Vi kjenner til at ein-ein vert gitt i svært liten grad på Flekke skule»
Viser til: Agenda Kaupang 6.1.3
-
argument Tiltak vurderes allerede ut fra hvordan de bidrar til elevens deltakelse i ordinær undervisning.
«Vert gjort»
Viser til: Agenda Kaupang 6.1.3
-
argument Tidlig innsats er viktig og bør starte allerede i barnehagen.
«Viktig. Bør gjerast allereie i barnehagen»
Viser til: Agenda Kaupang 6.1.3
-
krav Kommunen må ta hensyn til trivsel i utredningen.
«Trivsel»
-
krav Psykososiale ressurser og utfordringer i skolemiljøene må kartlegges, med en plan for håndtering før endringer.
«Kartlegge psykososiale ressursar/utfordringar i dei ulike skulemiljø – plan for kolrleis handtere dette forut for endringar»
-
krav Det må utredes hvordan endringen vil påvirke barna på sikt, både fysisk og psykisk.
«Konsekvensutredning av hvordan dette vil påvirke barna våre på sikt, både fysisk og psykisk»
-
kritikk Økonomiske hensyn veier tyngre enn barnets beste.
«Vi stiller oss sterkt kritiske til at økonomiske omsyn veg tyngre enn barnets beste.»
-
krav Kommunen må dokumentere hvordan nedleggelse påvirker trygghet, trivsel, læring og utvikling for elevene ved Flekke, og hvordan dette blir veid mot økonomi.
«SU etterspør ei dokumentert vurdering av korleis nedlegging påverkar tryggleik, trivsel, læring og utvikling, og korleis dette vert vege opp mot økonomiske omsyn.»
-
krav Kommunen må gjøre en særskilt vurdering av hvordan elever med behov for individuell tilrettelegging blir ivaretatt.
«SU ber om ei særskild vurdering av korleis elevar med behov for individuell tilrettelegging blir ivaretekne ved ei eventuell nedlegging.»
-
spørsmål Hvilke konsekvenser kan det få å bryte opp et etablert og trygt skolemiljø?
«Kva konsekvensar kan det få å bryte opp eit etablert og trygt skulemiljø?»
-
argument På en liten skole kjenner elever og ansatte hverandre godt, med stabile voksenrelasjoner, tilhørighet, sosial trygghet og tidlig oppfølging.
«SU ser kva det betyr å har stabile vaksenrelasjonar, tilhøyrsle, sosial tryggleik og tidleg oppfølging av elevar.»
-
argument Elever som trenger forutsigbare rammer og tett oppfølging, kan være lettere å legge til rette for i mindre klasser og grupper.
«Nokre elevar er meir avhengige av føreseielege rammer, kjende vaksne og tettare oppfølging enn andre. Dette kan vere lettare å tilrettelegge for i mindre klasser og grupper.»
-
argument De eldre barna lærer omsorg for yngre, og de minste barnehagebarna blir trygge på de større.
«Dette gjer at dei eldre borna lærer omsorg for born langt yngre enn dei sjølve, samstundes som det gjer dei minste barnehageborna trygge på dei større ungane.»
-
argument Barn som vokser opp på Flekke skule blir mer robuste fordi de opplever omsorg fra flere enn lærerne.
«born som veks opp på Flekke skule vert meir robuste, fordi dei får oppleve omsorg frå fleire hald enn «berre» lærarar når dei er på skulen.»
-
argument Barna i Flekke får et robust mentalt verktøysett gjennom omsorg gitt og mottatt.
«Eg veit at born i Flekke får eit robust mentalt verktøysett i form av omsorg gjeven og motteken.»
-
krav Konsekvensene for elevenes læringsmiljø, trivsel og oppfølging må vurderes grundig uansett løsning.
«Uavhengig av hvilken løsning kommunen lander på, forventer vi at konsekvensene for elevenes læringsmiljø, trivsel og oppfølging blir grundig vurdert.»
-
krav Økonomiske innsparinger må ikke gå på bekostning av et trygt, inkluderende og faglig godt skoletilbud.
«Det er avgjørende at eventuelle økonomiske innsparinger ikke kommer på bekostning av et trygt, inkluderende og faglig godt skoletilbud for barna i Fjaler kommune.»
-
argument Å ikke legge ned Flekke skule bevarer strukturen og unngår store endringer for elever og lærere på kort sikt.
«Dette alternativet vil bevare skolestrukturen og unngå store endringer for elever og lærere på kort sikt.»
-
argument Et større elevmiljø kan gi flere muligheter til å etablere vennskap og fellesskap tidligere.
«Et større elevmiljø kan gi flere muligheter for å tidligere etablere vennskap og fellesskap.»
-
argument Når ansatte fra begge skolene blir med videre, kan det gi et bredere fagmiljø og styrke kompetansen.
«Det at ansatte fra begge skolene blir med videre, kan det også bidra til et bredere fagmiljø og styrke den samlede kompetansen ved skolen.»
-
argument Større elevgrupper og omprioritert ressursbruk kan gi mindre tid og svakere oppfølging, særlig for de yngste og sårbare elever.
«Det er uttalt bekymring for om større elevgrupper og omprioritert ressursbruk kan føre til mindre tid til den enkelte elev, svakere oppfølging og færre muligheter til å ivareta elever som trenger ekstra støtte. Dette gjelder særlig de yngste elevene og andre sårbare elevgrupper.»
-
argument En nedleggelse vil gi slitasje på lærere og elever og lengre reisevei.
«Det vil føre til slitasje på lærarar, elevar, reise veg»
-
kritikk Hoveddokumentet omtaler Dingemoen bare som mottakerskole og sier ingenting om barnets beste for elevene der eller om arbeidsmiljøet for barn og ansatte.
«Det er ikkje skrive noko om barnets beste for elevane på skulen, og heller ikkje noko om korleis ei flytting av andre elevar til Dingemoen vil kunne påverke det eksisterande arbeidsmiljø for barn og tilsette.»
Viser til: hovuddokumentet
-
spørsmål Hvordan er barnets beste for elevene ved Dingemoen vurdert opp mot kommunens behov for innsparing?
«Korleis er barnets beste for elevane ved Dingemoen vurdert opp mot kommunen sitt behov for økonomisk innsparing?»
-
argument Økt elevtetthet kan ha negative konsekvenser for elevenes trivsel, trygghet og læring.
«Gjennom mange års erfaring som lærarar og tilsette i skulen har vi erfart at auka elevtettleik kan ha negative konsekvensar for elevane sin trivsel, tryggleik og læring.»
-
argument En desentralisert skolestruktur gir barn et bedre oppvekstmiljø i hele kommunen.
«Ein desentralisert skulestruktur gir born eit betre oppvekstmiljø i heile kommunen»
-
krav Politikerne bør også ta hensyn til barna i vurderingen.
«Eg ber om at politikarane også tek omsyn til barna i denne vurderinga.»
-
krav Før en god, trygg og voksende skole legges ned, må man vite sikkert at det er til barnets beste.
«Før ein kan gjere eit så drastisk tiltak som å legge ned ein god, trygg og veksande skule, så må ein vite heilt sikkert at dette vert til barnet sitt beste.»
-
argument De minste barna trenger forutsigbarhet, og å flytte grupper til rom lenger unna tar tid og skaper uro og utrygghet.
«Særleg dei minste borna treng føreseielegheit og vaksne tett på. Å forflytte grupper og klassar til spesialrom eller grupperom som er lengre vekke tek mykje tid og skapar gjerne uro og utryggleik.»
-
argument Skolen og barnehagen i Flekke har et stort og variert uteområde nær naturen som brukes mye til læring og lek.
«Skulen og barnehagen i Flekke har eit stort, godt og variert uteområde, med umiddelbar nærheit til naturen rundt, og denne vert mykje nytta som læringsarena og til variert leik.»
-
krav Ved endringer må det sikres tett samarbeid med foresatte og elevene selv.
«tett samarbeid med føresette og elevane sjølve»
-
krav Ved endringer må det sikres et trygt og inkluderende læringsmiljø for alle elever.
«eit trygt og inkluderande læringsmiljø for alle elevar»
-
krav Universell utforming av bygg, læringsmiljø, digitale løsninger og pedagogiske rammer bør være med i planleggingen fra starten.
«Universell utforming bør vere ein naturleg del av planlegginga frå starten av, ikkje noko som kjem som eit tillegg i etterkant.»
-
krav Barnets beste må være et grunnleggende prinsipp i den videre behandlingen av saken.
«Barnets beste må vere eit grunnleggjande prinsipp i den vidare behandlinga av saka.»
-
argument Endringer i skolestrukturen kan få større konsekvenser for elever med funksjonsvariasjoner og hjelpebehov og deres familier enn for mange andre.
«Difor kan endringar i skulestrukturen få større konsekvensar for desse elevane og familiane enn for mange andre.»
-
argument Stabile relasjoner, kjente omgivelser og forutsigbare rammer er avgjørende for trivsel og læring for mange av disse elevene.
«For mange av desse elevane er stabile relasjonar, kjende omgjevnader og føreseielege rammer avgjerande for trivsel og læring.»
-
argument Vurderinger av økonomi og effektivisering må ikke overskygge konsekvensene for elevene som er mest avhengige av tilrettelegging.
«Frå vårt perspektiv er det viktig at vurderingar av økonomi og effektivisering ikkje overskyggjer konsekvensane for dei elevane som er mest avhengige av gode og stabile tilretteleggingstiltak.»
-
argument En løsning som fungerer for flertallet, er ikke nødvendigvis god hvis den skaper nye barrierer for elevene som trenger mest støtte.
«Ei løysing som fungerer godt for fleirtalet, er ikkje nødvendigvis ei god løysing dersom ho samtidig skaper nye barrierar for dei elevane som treng mest støtte for å kunne delta i skulekvardagen på lik linje med andre.»
-
krav Det viktigste er at kommunen bestemmer det som gjør at alle barn i Fjaler får det så trygt som mulig.
«Det viktigaste er at kommunen bestemmer det som gjer at alle born i Fjaler får det så trygt som mogleg.»
-
spørsmål Elevene spør om sykkelturen fortsatt kan gjennomføres.
«Elevane stiller spørsmål ved om sykkelturen framleis kan gjennomførast.»
-
argument Hvis Flekke-elevene starter på Dingemoen fra 1. klasse, kan det bli lettere å skape en sammensveiset gjeng gjennom hele skolegangen.
«Dersom elevar som i dag høyrer til Flekke skule skal starte på Dingemoen skule frå 1. klasse, kan det bli lettare å skape ein meir samansveisa gjeng gjennom heile skulegangen frå 1. til 10. klasse.»
-
argument Overgangen til ungdomsskolen kan bli vanskeligere for Flekke-elever som ikke kjenner mange fra før.
«Mange av elevane på Flekke går på fritidsaktivitetar i Dale og blir gjennom det kjende med fleire framtidige klassekameratar på ungdomsskulen, men dersom ein ikkje gjer det kan overgangen til ungdomsskulen bli vanskelegare om ein ikkje kjenner så mange.»
-
argument En sammenslåing gir alle flere å være sammen med og flere jevnaldrende i klassene.
«Dersom skulane vert slått saman vil alle få fleire å vere saman med på skulen.»
-
argument Det er ikke sikkert det er sosialt positivt for alle elever å gå på en stor skole, og noen trives best der det er færre.
«Det er likevel ikkje sikkert at det er positivt for alle elevar med tanke på det sosiale å gå på ein stor skule.»
-
argument Elever i små klasser på Våge kan ha glede av flere klassekamerater.
«Det kan også vere fint for elevar som går i små klassar å få fleire klassekameratar.»
-
argument Legges Våge skole ned, mister elever som trenger å bytte skole den muligheten.
«Legg ein ned Våge skule misser ein derimot moglegheita for at elevar som skulle ha behov for å byte skule kan gjere det.»
-
argument Et felles kulturskoletilbud kan være positivt, men et større elevtall kan gjøre det vanskeligere å gjennomføre et godt kulturskoletilbud.
«Eit felles kulturskuletilbod kan vere positivt. … Eit større elevtal kan gjere det vanskelegare å gjennomføre eit godt kulturskuletilbod.»